NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten omhandler muligheter for bruk av organiske restfraksjoner i Lierne kommune. Produsentene av restfraksjoner i Lierne har i dag etablerte rutiner og avtaler for å håndtere avfallet sitt, og restfraksjonen blir håndtert på en hensiktsmessig måte. Bedriftene har begrenset kapasitet og anleggsressurser for å videreforedle restressursene. Det ligger likevel gode muligheter i sambehandling av avfall fra flere næringsaktører. Gjerne i sambehandling med husdyrgjødsel og matavfall i biogassanlegg.
Sammendrag
Dyrking av konsumeple har lang tradisjon i Hardanger. Etterspørsel etter industrieple (presseple) har auka mykje dei siste åra grunna stor lokal satsing på saft og sider. Merkevara Hardangersider krev at epla er dyrka i Hardanger, og produksjonen av presseple er for låg i år med svak avling. I prosjektet er det laga ei oversikt over areal og volum av eple og prognosar for produksjon fram i tid og samanlikna med prognosert behov. Prognosane for sal av eple til ulike marknader er 4 600 tonn eple til konsum og 4 000 tonn til industri i 2030. Det er ein vesentleg auke frå det som er produsert dei siste åra i regionen. Økonomien i fruktdyrking har vore god dei siste åra samanlikna med mange andre produksjonar i landbruket. Kalkylar laga i prosjektet viser at det er mest lønsamt å dyrke eple til konsum. Økonomien i siderproduksjonen varierer mellom produsentane. Kalkylar viser at det er mest lønsamt å selje sider direkte til forbrukar frå gard, men det er avgrensa volum ein får omsett, og meir arbeidskrevjande med gardssal. Prosess og dialog har vore ein viktig del av prosjektet. Det har vore arrangert 3 møte i samband med prosjektet. Representantar frå dei ulike eplenæringane deltok på møta, og motsetnadene mellom dei ulike eplenæringane kom tydeleg fram. Det var nyttig dialog mellom aktørane, og det var semje om at ein ny avtale mellom sidernæringa og fruktlagera var ønskeleg.
Sammendrag
Sandjord har lite kationebytekapasitet og lite lagerkapasitet for næringsstoff som kalium. Kalium er mellom anna viktig i innvintringa, og ei ekstra kalium-gjødsling om hausten kan derfor i teorien hjelpe enga å klare seg gjennom vinteren. Dersom me gjødsla med 6 kg ekstra kalium ut over gjødselplan, anten før eller etter sisteslått, fekk me ikkje sikker meiravling i førsteslåtten til 13 feltforsøk på sandjord med låg syreløyseleg kalium. Me har ikkje funne effekt av kaliumgjødsel til eng på sandjord seint i sesongen. Årsaka til dette resultatet botnar truleg i at kaliumforsyninga til engvekstane har vore tilstrekkeleg med gjødsling etter gjødselplanen.
Sammendrag
Vi har kartlagt arbeidskraftbehovet til grøntprodusenter i Norge gjennom intervju og gjennom en spørreundersøkelse som ble utført i mars 2022. Målsettingen har vært å undersøke hvordan arbeidskraftbehovet til grøntsektoren kan sikres. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i etterkant av to år med innreisebegrensninger under covid19-pandemien. Konsekvenser av covid19-pandemien (2020/2021) er derfor også kartlagt i spørreundersøkelsen.
Sammendrag
Datamodellen WISPE ble ferdigutviklet i 2013 for å kunne undersøke avrenning og utlekking av plantevernmidler i miljøet under norske forhold. Formålet med dette prosjektet har bl.a. vært å oppdatere WISPE-modellen og gjøre den enda mer brukervennlig. Modellverktøyet WISPE er videreutviklet blant annet i henhold til oppdateringer anbefalt for EU-modeller av det såkalte FOCUSRepair- prosjektet. Mulighet for å kunne estimere effekten av vegetasjonssoner med ulik bredde er også lagt inn. Modellen er endret slik at det er blitt enklere å videreutvikle verktøyet og legge til nye data uten bruk av programmeringseksperter samt at det er enkelt å kjøre modellen med forskjellige klimafiler for å se på effekten av klimaendringer. Det er utviklet en brukermanual som skal gjøre det lettere å bruke modellen, både for forvaltning, industri og innen forskningen. Waterborne Environmental har stått for programmering og all teknisk utvikling i dette prosjektet. NIBIO har bidratt med data og kunnskap om norske forhold samt testing og innspill underveis. Waterborne har innhentet innspill fra plantevernmiddelindustrien samt utviklere i Europa som jobber med EUmodellene. Resultatene fra prosjektet er formidlet på ulike internasjonale konferanser og i et eget møte med Mattilsynet og en representant fra industrien (Bayer CropScience). Hovedleveransen fra prosjektet er det oppdaterte modellverktøyet og brukermanualen. Informasjon om modellen, brukermanualen og selve modellen gjøres tilgjengelig på NIBIOs nettsider i løpet av våren 2023.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer et forslag til økosystemkart for Norge på oversiktsnivå, basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50) og Fjordkatalogen. Klassifikasjonssystemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi.
Sammendrag
Vipe (Vanellus vanellus) har de siste tiårene hatt en sterk nedgang i bestanden. Statsforvalteren i Rogaland innførte tiltaket ‘vipestriper’ i Time kommune i 2019 og for hele fylket i 2020, som del av RMP. Målsetningen for dette prosjektet har vært å evaluere bruk og effekt av vipestriper, og finne ut hvorvidt stripene oppleves som et vellykket tiltak for å ta vare på vipa i jordbrukslandskapet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse og arrangert et folkemøte med gårdbrukere som har etablert vipestriper eller som har vist interesse for disse. Resultatene er basert på svarene til de 40 deltakerne som gjennomførte spørreundersøkelsen, samt samtaler under folkemøtet og tilbakemeldinger via e-post. Vi konkluderer med at vipestriper generelt har en positiv effekt, som varierer noe avhengig av omkringliggende arealer. Vi anbefaler at tiltaket videreføres med følgende hensyn: Vipestriper bør anlegges særlig der fuglene hekker jevnlig, og i nærheten av våte arealer. Vipestriper bør ikke anlegges nærmere enn 50 m fra høye busker og heller ikke på høstsådd areal. Turgåere bør kanaliseres vekk fra vipestriper og andre områder med mye vipe i hekkesesongen.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2022. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
Rapporten greier ut om kartgrunnlag som informerer om jordbruksforhold, sammen med kart og statistikk over hvilke deler av landet som dekkes av de ulike kartkildene. Datamaterialet som beskrives viser potensial for dyrking, jordstykkestørrelse og -form, terreng og høydeinformasjon, meteorologiske data, informasjon om kjøredistanser fra driftssentre og administrativ inndeling på ulike nivå.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over resultater fra dataanalyse over store og ekstreme avrenningsepisoder fra fire felt i JOVA-programmet; Mørdre, Skuterud,Time og Vasshaglona overvåkingsfelt. De representerer ulike jordbruksproduksjoner i ulike regioner. Det er analysert for nedbør, avrenning, tap av partikler, total nitrogen og fosfor. Dokumentasjonen av slike store hendelser kan brukes som del av kunnskapsgrunnlag for vurdering av behov for tiltak. Behov for tiltak er diskutert på webinar med ulike brukergrupper. Se utvidet sammendrag.