NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Arnt Kristian Gjertsen Knut Bjørkelo Carl William Lund Torgeir Ferdinand Klingenberg Marius Hauglin Helga Sofie Gisholt Jønland Ole Christian Kjekshus Jonathan RizziSammendrag
Rapporten omhandler utviklingen av en felles skogmaske for Norge gjennom inte-grasjon av ulike datakilder og metoder. Målet er å forbedre skogkartlegging for forvaltning og planleg-ging. Datagrunnlaget inkluderer satellittbilder, høydedata og eksisterende kart, mens analysen bygger på objektorientert bildeanalyse og segmentering av trekroner og skogområder. Resultatene viser høy nøyaktighet i tredeteksjon, men utfordringer knyttet til kanttreff, kraftlinjer og steinformasjoner kan føre til feilklassifisering.
Sammendrag
Landbruks- og matdepartementet (LMD) har bedt om en vurdering av om det kan være områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet, som kan tilbakeføres til reinbeite. Utredningen er geografisk avgrenset til det samiske reinbeiteområdet, og skal bare omfatte eiendommer der Statskog SF eller Finnmarkseiendommen (FeFo) er grunneier. Prosjektet er gjennomført som en skrivebordsundersøkelse der offentlig tilgjengelige kartdata fra ulike kilder er lastet ned, bearbeidet, klippet og flettet. Resultatet er et sett med kart som viser avgrenset aktuelle jordbruksareal hvor det ikke er utbetalt produksjonstilskudd, samt nedlagte eller avviklede områder for utvinning av byggeråstoff, industrimineraler og naturstein. Analysen viser at de aktuelle arealene for tilbakeføring er svært marginale.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2024. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Forfattere
Trond Henriksen Teresa Gómez de la Bárcena Kari Bysveen Thomas Cottis Peter Dörsch Eva Farkas Sigrid Trier Kjær Thomas Kätterer Christophe Moni Daniel Rasse Tatiana Francischinelli Rittl Svein Øivind Solberg Ievina Sturite Randi Berland FrøsethSammendrag
Rapporten sammenfatter resultater fra prosjektet “Fangvekster som klimatiltak i norsk kornproduksjon” (CAPTURE), gjennomført i 2021−2025. Målet med prosjektet var å dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt å utvikle gode dyrkingsstrategier. Rapporten presenterer dokumentasjon på mengde og variasjon i fangveksters biomasseproduksjon, bidrag til karbonfangst og lagring, utslipp av lystgass og evne til å holde på nitrat i jorda, samt en syntese av dette som kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere klimaeffekten av fangvekster under norske forhold.
Sammendrag
Phytophthora ramorum er en karanteneskadegjører som kan gjøre alvorlig skade på mange treaktige planter, og som blant annet står bak epidemier i skoger i USA og England der millioner av trær er drept. I 2024 mottok NIBIO totalt 264 prøver tatt ut av Mattilsynet for analyse av P. ramorum, samt bestemmelse av genetiske linjer og genotyper. Prøvene ble analysert med real-time PCR spesifikk for P. ramorum og skadegjøreren ble forsøkt isolert på selektivt vekstmedium for Phytophthora. Videre ble det foretatt mikroskopering av kulturer som vokste frem og sekvensering av ITS-regionen av ribosomalt DNA. Prøveantallet inkluderte 52 prøver fra importsendinger, 65 prøver fra hagesentre, 65 prøver fra planteskoler og 82 prøver fra grøntanlegg. Det ble påvist totalt åtte Phytophthora-arter i 66 av de 264 prøvene (25%). Herav kom tre prøver direkte fra importsendinger, 12 prøver fra hagesentre, 20 prøver fra planteskoler og 31 prøver fra grøntanlegg. P. ramorum ble påvist i 37 av de 264 prøvene (14%). Disse kom fra hagesentre (1 Rhododendron, 2 Vaccinium), planteskoler (11 Rhododendron-, 1 Pieris- og 1 Viburnum) og grøntanlegg (21 Rhododendron). Alle prøvene med påvist P. ramorum i grøntanlegg var fra Rhododendron og de ble påvist i kystområder på Sør-Vestlandet. Påvisning i planteskoler skjedde også på Sør-Vestlandet på Rhododendron, Pieris og Viburnum. I hagesentre ble det påvist seks Phytophthora-arter, inkludert P. ramorum i tre prøver fra Østfold og Trøndelag. Dette er første gang P. ramorum er funnet i Norge på amerikansk hageblåbær (Vaccinium corymbosum). Plantene ble importert fra Belgia i 2023 og hadde overvintret i hagesenteret før prøveuttaket i 2024. Generelt er blåbærslekten (Vaccinium spp.) svært mottakelige for angrep av P. ramorum, og det kan bety at patogenet kan tilpasse seg og lage storskala epidemier på viltvoksende blåbær (V. myrtillus) i norsk natur. Totalt ble 32 isolater av P. ramorum fra OK-programmet 2024 undersøkt for genetiske linjer og multilocus genotyper. Slik populasjonsinformasjon er viktig å vite når det kommer til risikovurdering og kontroll av skadegjøreren. Alle isolater viste seg å være linje EU1. Totalt ble de påvist åtte genotyper i OK-program «Phytophthora ramorum» i 2024, men 57 % var av samme genotype.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2024 undersøkte om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 403 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Innlandet. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i ni flisprøver fra Innlandet. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9737, vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om overvåking av prosessene i umetta sone, og å forstå dominerende transportveier for vann- og næringsstoff (infiltrasjon) i kantsoner med ulik vegetasjon. Det er gjennomført ruteforsøk hvor hver rute representerer kantsoner med hhv. gras, bærbusker og trær. Vi har testet ulike overvåkingsteknikker: avrenningssimulator, bromidtracer og elektrisk resistivitetstomografi (ERT). Ulik vegetasjon har forskjellig rotsystem, noe som påvirker hva som er dominerende infiltrasjon- og transportvei for vann og næringsstoffer i jorda. Resultatene viser at makroporetransport dominerer sterkt i kantsoner med trær, er betydelig men mindre dominerende i områder med busker, og er fortsatt til stede – men i mindre grad – i grasdekte soner. I kantsoner med trær infiltrerer vannet raskere og transporteres dypere ned i jordprofilen enn i områder med gras eller busker. I grasdekte kantsoner beveger fuktighetsfronten seg raskt i overflatelaget, mens dypere infiltrasjon skjer langsommere sammenlignet med soner med trær. Prosjektet viser at vegetasjonstype påvirker både renseeffekt og vanntransport i kantsoner, og prosjektet gir slik verdifull innsikt i utforming av effektive buffersystemer.
Sammendrag
Rapporten inneholder beregninger (oppdatert høsten 2023) av forslag til standardiserte erstatningssatser, som kan nyttes overfor produsenter som har større husdyrproduksjon enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr.
Sammendrag
Målet med dette forprosjektet var å undersøkje om frass (insekthud, larveavføring og restar av mat) frå svarte soldatflugelarver, fôra med fiskeslam og ølmesk, kan nyttast som plantenæring. Frasset som vart testa, kom frå larver som hadde fått tre ulike diettar: ølmesk åleine, ei blanding av ølmesk og fiskeslam (70/30) og kyllingfôr. Desse tre vart samanlikna med frass av larver som var fôra med ei blanding av frukt- og grønnsakavfall, ølmesk og avrens frå korn (levert av insektprodusenten Pronofa AS), det kommersielle organiske gjødselproduktet Marihøne Pluss (pelletert kyllinggjødsel og beinmjøl), og ein kontroll (ugjødsla torv). Frassprøvane vart analyserte for innhald av plantenæringsstoff og tungmetall. Gjødseleffekten vart undersøkt på tomatplanter, og vurdert ut frå plantevekt, høgd, rotvolum og tal blad og sideskot. Plantene vart òg analyserte for innhald av makro- og mikronæringsstoff, og tungmetall. Det er ikkje funne verdiar over grenseverdien for gjødselklasse 0 (som har dei strengaste krava til tungmetall og som kan brukast utan restriksjonar) i frass eller Marihøne Pluss for tungmetalla bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) eller krom (Cr). Innhaldet av kopar (Cu) og sink (Zn) i frass basert på kyllingfôr ligg like over grenseverdien for klasse 0 gjødsel, men innanfor grenseverdien for klasse 1 gjødsel. Også frass basert på fiskeslam og ølmesk har verdiar av Zn over grenseverdien for klasse 0 gjødsel. Dette påverka likevel ikkje tungmetallinnhaldet i sjølve plantene. Ingen planter hadde innhald av tungmetall over den grenseverdien som er sett for grønsaker. Vi fann at planter som får tilført frass som gjødsel kan veksa like godt som planter som får anna organisk gjødsel, men vi fann også forskjellar mellom frass frå larver som har fått ulik diett. Planter som fekk frass frå Pronofa AS hadde samla betre vekst og utvikling enn planter som vart gjødsla med ølmask-frass, ølmask/fiskeslam-frass, og kyllingfor-frass. Det vart ikkje funne forskjellar mellom planter som vart gjødsla med ølmesk-frass og ølmesk/ fiskeslam-frass. Frass frå Pronofa AS hadde ein effekt på plantevekt og rotutvikling som var samanliknbar med det kommersielle produktet Marihøne Pluss.
Sammendrag
Det er økt interesse fra forvaltningen om kantsoner langs vassdrag, både grunnet implementering av vannforskriften og tilrettelegging av biomangfold. Ca. 3,5 % av Norges areal har jordbruks-produksjon og det er et mål om å øke denne andelen. Samtidig er det krav om bedret vannkvalitet og økt biologisk mangfold. Kantsoner med blomstereng kan bidra til å bedre vannkvaliteten samtidig som de stimulerer til økt biomangfold. Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om hvordan kantsoner kan utformes for å redusere overflateavrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruks-areal til vann, stimulere til økt biomangfold og samtidig beholde areal i kantsona som jordbruks-areal. Forsøk over en treårsperiode viser at kantsoner med gras og blomster i kornarealer reduserte tap av jord og TOC signifikant, sammenlignet med kornareal uten kantsoner. Det var også større avrenning av TP og TN fra felt uten kantsoner, men dette var ikke signifikant. Det var heller ikke signifikante forskjeller på avrenning av fosfat i felt med og uten kantsoner. Det var ingen signifikante forskjeller på renseeffekt i kantsoner med gras, kontra blomster. Det er behov for ytterligere undersøkelser for bl.a. å få bedre datagrunnlag for renseeffekt i kantsoner med gras kontra blomster: 1) over tid, 2) når kantsonene høstes og 3) undersøke renseeffekt i umetta sone.