NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimentering og filtrering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset gjeldende sigevannsveileder (TA-2077/2005) og Statsforvalterens krav til dokumentasjon og utslippskontroll (2006). Rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer fra 2022. Midlere vannføring i 2022 er beregnet til 65 mP 3 P/døgn i gjennomsnitt, totalt 23 626 mP 3 P som er lavere enn normalt på grunn av relativt lite nedbør og høy temperatur i 2022. Sigevannet fra Bølstad har generelt lave konsentrasjoner, typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Krav til årlig middel-konsentrasjon (mg/liter) tilfredsstilles for alle parametere. Årlig utslippsmengde (kg/år) for ammonium-N, tot-N, jern, fosfor og KOF tilfredsstilles. Renseeffekt (%) tilfredsstilles med god margin både for jern og ammonium-N. Nivåene for tungmetallkonsentrasjoner ligger lavt og generelt under terskelverdier. Innholdet av undersøkte organiske miljøgifter er lavt, men det er påvist PFAS forbindelser, også etter rensing. Det er ikke påvist giftighet i utslippsvannet. Overvåkningen av overvannet fra miljøstasjonen/ avsluttet deponi, som i dag ledes direkte til Bølstadbekken, er forurenset. Dette kan skyldes avrenning fra arealer med lagring av park/ hageavfall og rankekompostering med jordproduksjon. Miljøstasjonen som har åpne konteinere med sortert avfall kan også bidra med forurenset avrenning. Avbøtende tiltak bør vurderes. Grunnvannet fra en fjellbrønn i utkanten av deponiet, som benyttes på miljøstasjonen til vasking av utstyr, er påvirket av sigevann. NIBIO anbefaler at driftsoppfølging og miljøovervåkingsprogrammet videreføres i 2023.
Sammendrag
NIBIO, avdeling Fôr og husdyr, har i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving (NLR) testa sortar av strandsvingel (Kora og Swaj) og engsvingel (Vestar) i blanding med timotei (Liljeros). Desse frøblandingane vart samanlikna med reinbestand av strandsvingel (Kora og Swaj), engsvingel (Vestar), timotei (Grindstad og Liljeros) og bladfaks (Leif). Strandsvingel er aktuell som erstattar for engsvingel i frøblandingar m.a. på grunn av sjukdomsangrep i gjenveksten i engsvingel. Dei fireårige felta vart etablerte i 2017 og 2018 i Sør-Noreg, Trøndelag og i Nordland, frå havnivå til 720 m.o.h. Ved to slåttar gav timotei og bladfaks generelt høgre tørrstoffavling enn strandsvingel, men strandsvingel overvintra og produserte godt også under desse forholda. Ved tre slåttar og lengre vekstsesong gav strandsvingel høgre avling enn timotei, mykje på grunn av stor gjenvekstevne i strandsvingel og tilsvarande liten i timotei. Skilnadar i fôrkvalitet var i stor grad styrt av slåttetidspunktet, spesielt i førsteslåtten, og med små skilnader mellom dei testa artane og sortane. Resultata tilseier at det er relevant å byta ut engsvingel med strandsvingel i vanleg nytta frøblandingar, både på grunn av høgt avlingsnivå samanlikna med engsvingel, og at strandsvingel er varig under svært ulike dyrkingsforhold. Forsøksserien er gjennomført som del av Rettleiingsprøving.
Sammendrag
Global warming benefits enrichment of the assortment of cultivated fruit trees. New fruit species, less winter hardy, demanding higher temperatures during their growth and longer vegetation period, could become new commercial crops in Norwegian orchards. Up to now there is a lack of knowledge and experience with new fruit species in Norway. Main goal of the project was to justify the possibilities of introduction of new fruit crops namely table/wine grapes, peaches, apricots, and nectarines. The project implementation was based on literature analysis, questionnaires of growers and scientists, information gathered during the visits to scientific institutions and farmers in Norway, Sweden, Latvia, and Lithuania. According to growers’ experience and research performed in Norway, neighbouring countries and in regions with similar climate, a number of wine grape and apricot cultivars can be successfully grown in Norway. However, table grapes, peach and especially nectarine are more risky crops. After comprehensive analysis of cultivar characteristics and management, recommendations for the introduction of new cultivars were prepared for commercial growing or additional cultivar evaluation trials.
Forfattere
Kjersti Holt Hanssen Viktor J. Bruckman Michael Gundale Aigars Indriksons Morten Ingerslev Marju Kaivapalu Dagnija Lazdina Kristaps Makovskis Adam O’Toole Katri Ots Marjo Palviainen Jogeir N. Stokland Iveta Varnagiryte-KabasinskieneSammendrag
This report summarizes the status of biochar in forestry in the Nordic-Baltic countries today. Biochar is charred material formed by pyrolysis of organic materials. In addition to improving soil physical and chemical properties and plant growth, biochar is a promising negative emission technology for storing carbon (C) in soils. The report gives an overview of current and potential uses, production methods and facilities, legislation, current and future research as well as biochar properties and effects. Forests are both a source of feedstock for biochar production and a potential beneficiary for biochar use. Production is still limited in the Nordic-Baltic countries, but commercial production is on the rise and several enterprises are in the planning or start-up phase. In this report different biochar production technologies are described. As the (modern) use of biochar for agricultural and especially forestry purposes is relatively new, in many countries there are no specific legislation regulating its use. Sometimes the use of biochar is regulated through more general laws and regulations on e.g. fertilizers or soil amendment. However, both inside and outside EU several documents and standards exist, listing recommended physical and chemical limit values for biochar. So far, most biochar studies have been conducted on agricultural soils, though research in the forestry sector is starting to emerge. The first biochar field experiments in boreal forests support that wood biochar promotes tree growth. Also, studies on the use of biochar as an additive to the growing medium in tree nurseries show promising results. Because biochar C content is high, it is recalcitrant to decomposition, and application rates to soil can be high, biochar is a promising tool to enhance the C sequestration in boreal forests. However, available biomass and production costs may be barriers for the climate change mitigation potential of biochar. When it comes to effects on biodiversity, few field-based studies have been carried out. Some studies from the Nordic region show that biochar addition may affect microbial soil communities and vegetation, at least on a short time scale. There is clearly a need for more research on the effects of biochar in forestry in the Nordic-Baltic region. Long-term effects of biochar on e.g., forest growth, biodiversity, soil carbon and climate change mitigation potential should be studied in existing and new field experiments.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble påvist en lav konsentrasjoner av glykol i en ukeblandprøve fra Rovebekken i mars 2022 (0,21 mg PG/l). I de 36 andre ukeblandprøvene ble det ikke påvist glykol. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2022 ble det registrert lav tetthet av årsyngel (2 fisk/100 m2) på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen, men normal tetthet på stasjonene videre nedstrøms i bekken. Oppsummert har overvåkingen gjennom 2022 vist tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og kun en påvisning av glykol i lav konsentrasjon. Resultatene viste at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.
Sammendrag
Field trials with Norway spruce seedlings from 84 full-sib families from a factorial cross in Opsahl Seed Orchard and 11 provenances were planted at eight sites between altitudes between 600 and 900 m in Oppland County in Norway. Measurements of tree heights and assessments of stem and branch defects were made at regular intervals until 34 years from seed. Data from measurements made in nursery trials and from artificial freezing trials were also available. The families from the seed orchard had on average 12 % better height growth than the provenances. For volume growth per hectare, measured in two of the trials 30 years after planting, the families had a superiority of more than 30 %. A large variation among families was present for height growth and additive genetic variation was the main genetic factor. For the maternal half-sib families, the ranking of families for height was stable after 15 years from seed, and the five best families selected for height at that age were at age 34 years 6 % taller and produced 13 % more volume per hectare compared with the mean of all families. Weak relationships were present between traits measured in the nursery trial, the freezing test and the field trials. Assessments were made of cone production at age 20 years after planting and showed variation among families for the frequency of trees with cones.
Sammendrag
This report presents findings from a qualitative survey among actors involved in the production and sale of local food in Oslo and Bristol, with a focus on sales models and challenges and opportunities for direct sales. The actors in Oslo and Bristol had largely the same motivation for local food sales, including environmental sustainability, transparency in the supply chain, creating community, supporting farmers, sharing knowledge about food and agriculture, as well as being a counterweight to the mainstream food system. Climate crisis and food safety were stronger motivational factors among actors in Bristol than in Oslo, while in Oslo there was more emphasis on the importance of local sales channels for food diversity and quality. Several interviewees pointed to lack of economic profitability as one of the most important challenges for the local food producers. It requires a great deal of work both with production, marketing and sales to be economically successful as a small-scale producer. At the same time, buying local food often requires more time, effort and money from consumers compared to shopping in grocery stores. The report points to several possible solutions to these challenges: increased demand for local food due to changes in attitudes, increased cooperation between producers, sales channels, organizations and public authorities to reduce competition and find common solutions, as well as the development of common digital platforms that can create economies of scale and make marketing and deliveries more efficient. It is also important to look at how the public sector, both through grants, procurement and guidance, can facilitate increased production and sale of local food.
Sammendrag
Resultater fra spørreundersøkelsen som er gjennomført blant andelsmedlemmer i Norge viser at de fleste høster grønnsakene selv på andelsgården, og betaler en gjennomsnittspris på ca. 3000 kroner for sesongen. For de fleste dekker dette størsteparten av behovet deres for grønnsaker i høstingssesongen. For de fleste er motivasjonen for å bli medlem av andelslandbruk tilgang til grønnsaker av høy kvalitet som er produsert på en miljøvennlig måte. De fleste besøker gården jevnlig og deltar på dugnader, og setter pris på sosiale samlinger på gården. Det er tydelig at de mer sosiale aspektene ved medlemskapet også er viktige for andelsmedlemmene. Undersøkelsen viser at mange opplever positive endringer som følge av medlemskap i andelslandbruk. Mange oppgir at de har fått økt livskvalitet, og at de spiser mer grønnsaker og mer sesongbasert mat, og at de har fått økt kunnskap og et større nettverk. Undersøkelsen viser også at mange som ikke er medlemmer ikke kjenner til noe andelslandbruk i nærheten av der de bor, og at dette er årsaken til at de ikke selv er medlemmer. Samtidig oppgir de fleste medlemmene at de fikk kjennskap til andelslandbruket sitt gjennom venner. Undersøkelsen viser at andelslandbruk kan ha mange positive konsekvenser, og det oppfordres til å se på muligheter for flere støtteordninger til denne formen for matproduksjon.
Forfattere
Paul Eric Aspholm Benedicte Beddari Ingrid Søvik Ida Marie Bardalen Fløistad Monika Strasser Englund Ellen Katrin Enge Marit Vadset Eldbjørg Sofie Heimstad Snorre HagenSammendrag
Under høstjakta på elg (Alces alces) i 2020 ble det tatt vevsprøver til analyser av tungmetaller og PCB. Tungmetallprøver ble tatt av 24 individer; 4 hunnkalver, 4 hannkalver, 3 hanner av åringer og 13 okser (voksne hanner). PCB analyser ble gjort av vevsprøver som ble tatt av 2 hunnkalver, 3 hannkalver, 2 hann-åringer og 9 okser (totalt 16 dyr). De felte dyrene har god geografisk spredning fra sør til nord og nord-øst i kommunen. Tungmetallene som ble analysert var krom (Cr), nikkel (Ni), kobber (Cu), sink (Zn), arsen (As), sølv (Ag), kadmium (Cd), tinn (Sn), bly (Pb) og kvikksølv (Hg). PCB ble analysert for 34 kongenere pluss sumPCB6 og sumPCB7. De fleste konsentrasjonene av tungmetallene var svært lave og flere var under deteksjonsgrensene. Ellers var det bare sporadiske lave forekomster av de 32 PCBene som ble funnet i noen av de undersøkte elgene. Det var bare heksaklorbensen som ble detektert i alle prøvene fra elgene).
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartleggingen som er utført for utvalgte jordbruksområder i kommunene Lindesnes og Lyngdal. Resultatene fra denne kartleggingen er brukt for å framskaffe kartlaget Verdiklasser basert på jordsmonnkart. De større arealene som ligger ved planområdet i Lindesnes kommune er kartlagt gjennom regulær kartlegging som blir publisert i løpet av 2023.