NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Marianne Bechmann Randi Berland Frøseth Synnøve Rivedal Eva Brod Franziska Fischer Till Seehusen Anne Falk ØgaardSammendrag
Rapporten er en del av et forprosjekt som skal gi grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse i jordbruket. Det er beskrevet en rekke tiltak med potensiale for bedre utnyttelse av nitrogenressursene som forvaltes i norsk jordbruk. For mer detaljer henvises til teksten i rapporten og oversikten i tabell 1. Se side 5 for utfyllende sammendrag.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). TBU klima skal ifølge mandatet gi råd om forbedringer i metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. I årsrapporten for 2021 har utvalget redegjort for hvilke metoder som er vurdert hittil og hvilke temaer som gjenstår. Et tema som foreløpig ikke har vært dekket av utvalget, er metoder som brukes til framskrivninger og til analyser av tiltak og virkemidler som påvirker utslipp og opptak av klimagasser fra skog, arealbruk og arealbruksendringer. Disse opptakene og utslippene rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet under arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF). Formålet med denne rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for utvalgets videre arbeid med vurdering av metodeapparatet som brukes til utslippsframskrivinger og analyser av tiltak og virkemidler rettet mot arealbrukssektoren, samt metode for å beregne klimaeffekt av poster på statsbudsjettet som påvirker arealbrukssektoren.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Trøndelag. Trøndelag er delt i tre områder. Inndelingen er basert på den dominerende jordbruksregionen i hver kommune. En inndeling etter sentralitetsindeksen fra SSB er benyttet for noen av resultatene. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og vannveier. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.
Sammendrag
Landbruks- og matdepartementet har bedt NIBIO belyse hvordan kostnader varierer mellom bruk med ulikt driftsomfang og mellom bruk med samme driftsomfang. Driftsgranskinger i jord- og skogbruk er et representativt utvalg på omtrent 920 bruk og er datagrunnlag for analysen i utredningen. NIBIO legger fram resultatene i form av figurer og tabeller, samt en kortere drøfting av disse. Metoden som er brukt, er punkt-diagrammer som viser kostnader per dekar/dyr og tabeller med gjennomsnittstall. Fullstendig sammendrag i rapporten.
Sammendrag
Denne rapporten er del 2 av: Skogressurser i Norge - Status og framtidsscenarier. I foreliggende rapport “Skogressurser i Norge, status og framtidsscenarier for 6 regioner” presenterer vi først status for skogressursene pr. 2017 (kapittel 3-5) og historisk utvikling av ressursene (kapittel 6 og 7). Vi har undersøkt hvordan arealfordeling av bonitet og skogtyper og skogvolum og tilvekst fordeler seg på hogstklasser. I tillegg viser vi hvordan skogarealet, tilvekst og skogvolum fordeler seg på arealer der skoglovgivningen og sertifiseringsordninger krever at det må tas særskilte hensyn ved hogst (hensynsarealer, kapittel 3.2). Historisk utvikling av skogressursene er presentert for arealutviklingen for hogstklasser tilbake til år 1990, skogvolum og tilvekst tilbake til år 1925 og skogavvirkning tilbake til år 2000. I kapittel 9 og 10 presenterer vi 9 framtidsscenarier (prognoser) for mulig avvirkning/balansekvantum, tilvekst- og volumutvikling 100 år frem i tid gitt ulike forutsetninger for skogens alder ved hogst, foryngelse og ungskogpleie. I kapittel 11 vises en sammenligning av de ulike scenariene som er estimert for hver region. Oversiktene for skogressursene (referanseår 2017) og framtidsscenariene er basert på takseringer av Landsskogtakseringens permanente prøveflater for perioden 2015-2019. Prognoseverktøyet SiTree er benyttet til å estimere balansekvantum for de 9 framtidsscenariene. Vi fant at prognoser med like driftskostnader, men med varierende skogkulturinnsats, hadde relativt liten effekt på balansekvantum, men hadde effekt på treslagssammensetningen i tilgjengelig skogvolum, tilvekst og volumutvikling i produktiv skog. Varierende forutsetning om hogstalder hadde også effekt på utviklingen av skogressursene og på balansekvantumet.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Rune Eriksen Jostein Gohli Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Holger Lange Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Jørn-Frode Nordbakken Sverre Solberg Halvor Solheim Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2021 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2021 og mulig overgang til to generasjoner; (v) Asiatisk askepraktbille – en dørstokkart? (vi) Overvåking av askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2021.
Sammendrag
Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for revisjon av norsk jordvernstrategi og et forsterket må for jordvern. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon i lys av en mer utfordrende geopolitisk situasjon og betydning for vern av jord. Vi omtaler sammenhenger mellom bærekraft, jordvern, matsikkerhet, jordsmonnets funksjoner og økosystemtjenester. Vi gir også oversikt over arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, utvikling av omdisponering, samt nye analyser av aktuell dyrkbar jord. Dette er kunnskap for bærekraftig arealforvaltning og jordvern i Norge.
Forfattere
Alexander Melvold Engebretsen Johanna SkrutvoldSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartner NIVA utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen av E18 Vestkorridoren i 2021. Undersøkelsene har omfattet resipienter i de marine resipientene i Holtekilen og Solvikbukta, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann. I Holtekilen og Solviksbukta har NIVA utført undersøkelser av sediment og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste relativt lave konsentrasjoner av næringsstoffer, fra tilstandsklasse I- svært god til tilstandsklasse II god. Artssammensetningen i bløtbunnssamfunnene samt høyt innhold av organisk materiale, lukt av hydrogensulfid og forhøyede konsentrasjoner av enkelte miljøgifter i sedimentene, viser at de undersøkte områdene er tydelig belastet, men det er ingen indikasjoner på at denne belastningen kommer fra utslipp i forbindelse med utbyggingen av E18 Lysaker-Ramstadsletta. Ved kontrollbassenget ved Grendehustomta ble det målt lave konsentrasjoner av tungmetaller, men med noe forhøyede konsentrasjoner av arsen og nikkel. Det ble også målt høye verdier av nitrogen i vannprøven herfra. Stikkprøver av renset anleggsvann ved Grendehustomta viste forhøyede konsentrasjoner av sink og arsen. Stikkprøver av renset anleggsvann ved EDV viste forhøyede konsentrasjoner av kadmium, nikkel og sink og grenseverdiene gitt av Bærum kommune ble overskredet i mai måned. Ved renseanlegget ved Ramstadsletta ble det påvist forhøyet konsentrasjon av sink, men ingen av grenseverdiene gitt av Bærum kommune for påslipp til spillvannsnettet ble overskredet.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført vannkjemiske og biologiske undersøkelser i vannforekomstene berørt av anleggsvirksomheten i prosjektet. Tunneldriving og deponering av sprengstein har ført til økning av nitrogen, spesielt i Damtjernbekken som mottar tunneldrivevannet fra Sollihøgdtunnelen, og i Nordlandsbekken som ligger nedstrøms sprengsteinfyllinga og nitrogenrenseanlegget i Nordlandsdalen. De fleste bekkene hadde lave konsentrasjoner av tungmetaller. I Damtjernbekken var det noen vannprøver med forhøyede konsentrasjoner av krom. De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr og fisk i alle bekkene, men moderat for begroingsalger i Rustanbekken. Samlet vurdering av økologisk tilstand ble vurdert som moderat i alle bekkene på grunn av forhøyede konsentrasjoner av totalnitrogen.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2022. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand avgrenset av fjell før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Grunnvannsmagasinet inngår som en del av rensesystemet for sigevann. Sigevannsmengde gjennom renseparken er i 2022 målt til 25 916 m3 som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (583 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 87% for KOF, 86% for nitrogen (tot-N) og 94% for ammonium nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken, som mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann påvirkes av sigevann med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men kun liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS forbindelser er ca 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2023. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning ligger på samme nivå som 2022, med kontroll av anleggets prosesser i ulike trinn for å dokumentere anleggets funksjon, utslipp og påvirkning av resipient.