Karbonlandbruk - Carbon farming

Karbonlandbruk ("carbon farming" på engelsk) er måter å dyrke på som fører til mer lagring av karbon i jorda. Økt karboninnhold i jord leder til god jordhelse og kan gi større avlinger. Samtidig bidrar det til å forminske utslippet av drivhusgasser som CO2, ettersom karbonet som bindes i jorden ikke tapes til atmosfæren. Slik dyrking er dermed et godt tiltak for å forbedre tilstanden til jordbruksjord, samtidig som det er et klimatiltak. Karbonlandbruk har fått et stort fokus i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. I forskningen som har fulgt i kjølvannet er flere gjennomgående emner og utfordringer blitt synliggjort.

Les mer
beite og vann_mb
Omlegging til gras kan gi økt karbonlagring i jord, men effekten kan oppveies av karbonutslipp ved husdyrproduksjon. Foto: Marianne Bechmann
KONTAKTPERSON

Metoder

Biokull Karbonlagring i eng Fangvekster Jordliv Organisk avfall som gjødsel Miljøtilpasset jordarbeiding

Lenker

4-per-1000 PLATON forklarer: hva er biokull?

Karbon som ligger lagret i jord er en viktig del av det globale karbonkretsløpet:

jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Derfor kan relativt små endringer i innhold av karbon i jord ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet. I tillegg til denne klimaeffekten har organisk karbon i jord viktige funksjoner, som for eksempel å lagre og frigjøre næringsstoffer for plantevekst, og ved å bidra til god jordstruktur gjennom aggregatdannelse. God jordstruktur beskytter mot erosjon, holder på mer plantetilgjengelig vann, skaper et gunstig habitat for jordorganismer og beskytter derved jordens artsmangfold.

Det er godt dokumentert at intensive jordbruksmetoder har ført til en reduksjon i karboninnholdet i jord. Tap av karbon i jord, enten som følge av biologisk nedbryting eller erosjon, er en stor trussel mot klima, landbruksjordas produksjonsevne og mot artsmangfold. Tap av karbon i jord er en stor utfordring som vil bli ytterligere forverret av en økning i jordtemperatur under klimaoppvarming, noe som kan slå uforholdsmessig sterkt ut i Norge siden vi har kaldt klima og høyt karboninnhold i jord. Det er derfor ønskelig å reversere denne trenden, både som et klimatiltak og med tanke på matproduksjon.

Metoder
Målene med tiltakene for å øke karbonlagring i jord er å påvirke jordens klima de neste 100 år og utover det. Vi har et akutt behov for løsninger med hundreårsperspektiv. Det er et vanskelig paradoks, men noe både forskere og beslutningstakere må akseptere. Det betyr at vi må planlegge godt og ambisiøst nå, slik at vi på en god måte kan dokumentere effektiviteten av de metodene vi har valgt i dag over tid.

Avhengig av flere faktorer kan en karbonforbindelse ligge stabilt lagret i jord ifra dager til århundrer. Det er ønskelig å lagre karbonet i former som er stabile i lang tid. Siden karbonet vil frigjøres igjen før eller siden, må man ideelt sett sørge for en stadig tilførsel og stadig hindre tap for å lagre mest mulig karbon i jorda til enhver tid.

Ved NIBIO forskes det på flere metoder innen karbonlandbruk. Disse kan du lese om ved å klikke på lenkene til venstre. Sentralt står målet om å gjøre det lønnsomt å velge en bærekraftig dyrkingspraksis.

I rapporten «Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord», skrevet av Rasse m.fl. (2019), ble et bredt spekter av metoder innen karbonlandbruk vurdert i norsk sammenheng. Av disse ble biokull, bedre forvaltning av utmarksbeite, større rotsystemer og fangvekster trukket frem som tiltakene med størst potensial.

Fangvekster er for eksempel et tiltak med sikker effekt som er enkelt å ta i bruk i Norge. Vårsådd korn utnytter ikke hele vekstsesongen. Ved å dyrke fangvekster i forbindelse med korn får man produsert mer biomasse ved å utnytte hele vekstsesongen, og jorda tilføres mer karbon enn ellers. I Norge er fangvekster brukt på bare 0,8% av arealet der det dyrkes korn. Hvis vi øker denne andelen til 60%, kan vi binde 0,2Mt CO2 i året.

Biokull er et annet tiltak som får stor oppmerksomhet – det har det største potensialet av vurderte tiltak i den nevnte rapporten for å bidra til økt karbonlagring i landbruksjord i Norge (0,9Mt CO2 i året). Samtidig løser det avfallsproblemer og bidrar til økt jordkvalitet.

Detaljert vurdering av alle metodene finnes i rapporten (se lenke til denne og andre relaterte publikasjoner nedenfor).

Det er mange nyanser som gjør det vanskelig å si uten videre om en metode for økt karbonlagring i jord fører til en netto reduksjon i drivhusgasser i atmosfæren. Eng binder for eksempel mer karbon enn åker, mens metanutslippet fra drøvtyggere bidrar i motsatt retning.

 

Historikk

Det er i dag mye internasjonalt fokus på karbonlandbruk og overvåkingsmetoder for å sikre tiltakenes suksess. Metodene innen karbonlandbruk har fått mer oppmerksomhet i nyere tid i takt med at bærekraft har blitt satt høyere på agendaen. NIBIO deltar i flere viktige internasjonale nettverk med fokus på karbonbinding i jord som har oppstått gjennom tidene. Fokuset har særlig økt etter Kyotoavtalen ble vedtatt. Her følger en kort historikk fra siden den gang:

1997: Kyotoavtalen inngås. Partene forplikter seg blant annet til å ta med landbruksjordas bidrag i beregningen av deres regnskap for drivhusgasser (artikkel 3, 4. avsnitt). Dette blir starten på et økt internasjonalt fokus på karbonbinding i jord.
2009: Global Research Alliance for Agricultural Greenhouse Gases dannes. Opplysninger om NIBIOs og NMBUs bidrag finnes her (på engelsk).
2015: Parisavtalen fra klimatoppmøtet i Paris setter karbonbinding i jord på agendaen igjen etter en periode med stillstand på området. Medlemslandene viser samlet og stor interesse for dette, noe som ikke var forventet. Karbonbindingsinitiativet 4-per-1000 lanseres.
2017: CIRCASA-prosjektet, med mål om å styrke koordinering og synergier i europeisk og global forskning på binding karbon i jordbruksjord, settes i gang. NIBIO bidrar som norsk deltager.
2020: European Joint Programme on Soil – et prosjekt for å finne bærekraftige løsninger for forvaltning av landbruksjord, blant annet med fokus på karbonbinding i jord – settes i gang.
2022: Prosjektet PrepSoil, med hovedmål om å implementere EUs samfunnsoppdrag om jord, starter opp.

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Pete Smith Jean-Francois Soussana Denis Angers Louis Schipper Claire Chenu Daniel Rasse Niels H. Batjes Fenny van Egmond Stephen McNeill Matthias Kuhnert Cristina Arias‐Navarro Jørgen E. Olesen Ngonidzashe Chirinda Dario Fornara Eva Wollenberg Jorge Álvaro-Fuentes Alberto Sanz-Cobena Katja Klumpp

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

Nyheter

Vis flere nyheter