Fangvekster som jordhelsetiltak
Foto: Adam O'Toole
Fangvekster er ett av de tiltakene som det blir gitt tilskudd til i områder med åpen åker gjennom de regionale miljøprogrammene (RMP). Fangvekstene såes enten om våren på om lag samme tid som hovedveksten eller rett etter høsting av tidligvekster. Fangvekster brukes gjerne som jordhelsetiltak, særlig på kornarealer, og for å redusere erosjon og nitrogenavrenningen (les mer om fangvekster som vannmiljøtiltak her). Fangvekster har i tillegg synergier med flere andre økosystemtjenester, med effekt på blant annet klimagassutslipp, karbonbinding, matproduksjon, biomangfold og ugraskontroll. I Bøe m.fl. (2019) blir kunnskapsstatus om effekter av fangvekster på økosystemtjenester presentert (oppsummert under).
Fangvekster bidrar til å redusere erosjon og jordtap ved å beskytte og stabilisere jorda, bremse vannhastigheten og øke infiltrasjonen. Fangvekster binder karbon ved å tilføre biomasse til jorda og det er særlig røttene som er viktige. I tillegg kan fangvekster med dyptvoksende røtter som luserne og sikori ha en jordløsnende effekt og løse opp pakkeskader. Økt organisk innhold i jorda gir økt mikrobiell aktivitet. Dette kan blant annet føre til bedre jordstruktur. Fangvekster vil også øke variasjonen av vekster, og dermed kunne tiltrekke seg mer insekter og fugler.
Fangvekster kan redusere mengden ugras og sammenstillingen av Bøe m.fl. (2019) viser til studier som tyder på at fangvekst av gras reduserer ugraset mer enn fangvekster av belgvekster. Utslipp av lystgass (N2O) ved bruk av fangvekst varierer i ulike studier. Sammenstillingen viser blant annet til en dansk studie som fant lavere utslipp fra fangvekster av flerårig raigras sammenlignet med stubb uten fangvekst. Utslipp av lystgass fra belgvekster var i en norsk studie større enn fra gras. Dersom fangvekster erstatter tilført nitrogen i mineralgjødsel vil dette bidra til å redusere utslipp av lystgass ved gjødselproduksjon.
Flere studier er nødvendig for bedre informasjon om den samlede effekten av fangvekster i norsk landbruk, men dagens kunnskap tyder på at fangvekster kan bidra til flere økosystemtjenester. Det er imidlertid behov for økt kunnskap, særlig om effekt på karbonlagring, utslipp av lystgass, fosfortap og biodiversitet. Muligheten for å benytte fangvekstene til biodrivstoff kan dessuten bli et aktuelt forskningstema ved økt satsing på bioøkonomi.
KONTAKTPERSON
Frederik Bøe
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 958 71 316 frederik.boe@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
KONTAKTPERSON
Frederik Bøe
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 958 71 316 frederik.boe@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Publikasjoner
Abstract
Denne rapporten omhandler effekt av undersådde fangvekster i korn på fosfortap. Effekten av fangvekst er undersøkt ved både høst- og vårpløying i et 4-årig forsøk i forsøksanlegget på Hellerud (Skjetten) hvor overflateavrenning kan måles og prøvetas. Tapet av totalfosfor fulgte i stor grad jordtapet, mens tapet av løst fosfat var avhengig av vinterforholdene. I tre av forsøksårene var tapene av løst fosfat lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst. I det første året derimot, hvor det var barfrost, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter. Konsentrasjonen av løst fosfat hadde dette året nær sammenheng med mengden fosfor i plantematerialet på ruta.
Abstract
Fangvekstenes bladmasse beskytter jorda og kan redusere erosjon og tap av partikkelbundet fosfor, men i kaldt vinterklima kan fosfor i bladmassen gi opphav til tap av løst fosfat ved overflateavrenning. Resultater fra et fire-årig forsøk viste at tapene av løst fosfat var lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst i tre av forsøksårene. I et år med barfrost, derimot, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter, begge med vårkorn.
Abstract
SoilCare er et femårig forskningsprosjekt finansiert av EUs Horisont2020-program som startet 1. mars 2016 og avsluttes 31. august 2021. Prosjektet er et samarbeid mellom 28 europeiske partnere med studieområder i 16 ulike europeiske land. Målet med prosjektet var å undersøke potensialet til jordforbedrende tiltak, samt identifisere og teste områdespesifikke jordforbedrende dyrkingssystemer med antatt positiv effekt på lønnsomhet og bærekraft i Europa. NIBIO er norsk partner i prosjektet, med studieområder på Østlandet (Viken og Innlandet), og har testet metoder for å bedre jordkvaliteten i Norge i samarbeid med Norges landbruksrådgivning (NLR). Denne samlerapporten beskriver arbeidsprosessene og oppsummerer resultater fra de norske studieområdene, med valg/prioritering av interessenter, idéverksteder for å identifisere årsaker til redusert jordkvalitet og mulige tiltak, utprøving av tiltak i feltforsøk, og medvirkning for å utvikle strategier for videre implementering, samt evaluering av resultater. Basert på resultatene fra studieområdene gis det følgende anbefalinger: utarbeide et mer fleksibelt system for økonomiske virkemidler, revidere de eksisterende virkemidlene og inkludere mer ambisiøse og langsiktige mål, lage målsettinger for jord og god jordforvaltning i eksisterende lovgivning, samt etablere mekanismer for effektiv kunnskapsformidling og utveksling.
Abstract
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.
Abstract
Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.
Abstract
Denne rapporten gir en oversikt over fangvekster og deres effekter på avling, mineralsk nitrogen ijord, karbonbinding, utslipp til vann og luft, jordstruktur, biodiversitet og ugras. Det er fortrinnsvis brukt studier fra Norge og Norden for å øke kunnskapen om fangvekster....
Abstract
Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.
Prosjekter
Divisjon for miljø og naturressurser
Direktesåing og fangvekster for å bedre norsk jordhelse - effekter og muligheter (JorNor)
JorNor-prosjektet skal dokumentere og demonstrere effekter, samt metoder for etablering, av direktesåing og fangvekster i Norge. Vi vil undersøke i hvilken grad disse tiltakene kan bidra til å bedre bondens bruk av tid og ressurser, samt øke landbrukets klima- og miljøbidrag ved å bedre jordhelse og binde karbon i jord.
.jpg?quality=60)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
CAPTURE - Fangvekster som klimatiltak i norsk kornproduksjon
Målet med prosjektet er å dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt å utvikle gode dyrkingsstrategier.
