Karbonlagring i engareal

NIBIO har kartlagt moldinnhold i jord utfra jordprøvene som er tatt av gårdbrukere mellom 1992 og 2016. Her har vi vi koblet jorddata opp mot produksjonsdata for å gi et generelt bilde over tilstand av moldinnhold rundt omkring i landet og i forhold til hva dyrkes på gården.

sis014b
Foto: Siri Svengård-Stokke
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
Medarbeidere

Bevaring av karbon i jord er et viktig begrep i jordbruk, ikke bare fordi man begrenser utslipp av CO2 men også fordi organisk karbon i jord har viktige økosystemfunksjoner. Blant annet er organisk karbon viktig for å forbedre jord struktur, holde på vann og hindre utvasking av næringsstoffer.

Grasproduksjon kan bidra til å redusere karbontap i jord, på grunn av redusert krav til pløying, økt rotvekst og økt biologisk aktivitet. 

På denne nettsiden presenterer vi resultatene fra en undersøkelse vi har gjennomført basert på data innhentet fra Jorddatabasen og produksjonstilskuddsdatabasen. Målet med undersøkelsen var å forstå noe om sammenhengen mellom moldinnhold i jorda og grasproduksjon. 

Undersøkelsen

Datagrunnlag til undersøkelsen

I perioden 1990 til 2016 forvaltet NIBIO en database for jordprøver, jorddata fra bonden sendt inn til Eurofins og tidligere Jordforsks laboratorium på Ås inkludert. Disse dataene har vi kombinert med produksjonstilskuddsdatabasen fra samme periode for å finne sammenhenger mellom grasproduksjon og moldinnhold i jorda. Vi var først interessert i å undersøke om det hadde vært forandring i moldinnhold som følge av tid og vekst. Det var ikke mulig fordi jordprøvene var tatt fra forskjellige steder fra år til år. 

En annen begrensning med dataene er at vi kun har tilgang til målinger sendt enten til Eurofins eller tidligere Jordforsk. Derfor var de fleste målingene tatt i nærheten av Jordforsk-kontorene på Ås, Furuneset og Trondheim. 

Figuren til høyre viser hvilke kommuner som er mer eller mindre representert i databasene og kartene vi har laget.

Basert på datakvalitet og det som var tilgjengelig ville vi stille spørsmål som kunne belyse sammenhengen mellom moldinnhold i jorda og grasproduksjon. 

 

percent farms representedb.png

   

Hvor finnes det mest grasproduksjon i Norge?

Kartet til høyre viser i hvilken grad grasdyrking dominerer fulldyrkings arealbruk over hele landet. Jo mørkere farge, desto større andel av samlet gårdsbruk i en kommune dyrker >90% gras på sine arealer.

De områdene som har minst gras er der jordressursene består av leire og silt og der jordbruket er mest fokusert på produksjon av andre veksttyper. 

Gres i norge_2.png

   

Hva slags sammenheng er det mellom grasproduksjon og moldinnhold? 

Figuren til høyre viser gjennomsnittlig moldprosent (1993-2016) målt i jordprøver fra gårdsbruk hvor grasdyrking dominerer (dvs. >50% av arealbruk) sammenlignet med gårdsbruk hvor andre vekster (korn og grønnsaker) dyrkes i større grad.

 

Dette tyder på at områder med høyere moldinnhold i landet er oftere dominert av grasproduksjon. Det er uklart hvis dette skyldes at grasproduksjon bevarer mer karbon eller om det er fordi områdene med høyt moldinnhold i jorda er mer egnet grasproduksjon, f.eks på grunn av fuktige forhold ved kysten.

 

 

stat2.jpg

   

Hva er moldinnholdet i jorda i ulike deler av landet?

Figuren til høyre viser at gjennomsnittlig moldprosent for hele landet er 7.7 % (rød linje). De røde prikkene viser gjennomsnittlig moldprosent for hvert fylke.

 

Høyeste moldinnhold registrert er i Rogaland (13.8%), Vestland (11.1%) og Møre og Romsdal (10.4%). Dette viser at moldinnholdet i jorda er høyest langs kysten i vestkanten av Norge takket være kystklimaet og relativt store mengder nedbør. 

 

Moldinnholdet er lavest i Viken fylke (6.1%) der det også finnes minst grasproduksjon i Norge. Trøndelag, som har en mer jevn fordeling av korn og grasdyrking på sitt areal, har et moldprosentsnitt på 8.2%, som er litt over landsnittet.

stat3.jpg

   

Hvor utbredt er de forskjellige jordressursene på kommunalt nivå i Norge?

Artboard 1.png
Her viser vi fordelingen av jorder som faller innenfor forskjellige kategorier av moldinnhold. For å produsere disse tallene har vi gjort undersøkelser på kommunalt nivå, beregnet antall gårdsbruk som faller innenfor de forskjellige kategoriene og gjort dette om til prosent. Kartene viser derfor fordeling i jordressursene på kommunalt nivå basert på moldinnhold av jorder målt mellom 1993-2016.

   

Hva er moldprosenten i jorda fordelt på ulike jordtyper?

Figuren viser moldprosent i prøvene opp mot jordart registrert for hver prøve. Tallene viser gjennomsnittlig moldprosent per jordart.

Organisk jord har per definisjon et høyt karboninnhold og har derfor høyest moldprosent. 

Moldinnhold jordart_2.png

   

Hvor utbredt er forskjellige jordarter (sand, leire, silt og organisk) på kommunalt nivå i Norge?

Artboard 3.png
Her viser vi fordeling av jord som faller innenfor forskjellige jord art. For å produsere disse tallene har vi sett på kommunenivå og beregnet antall gård som faller innenfor de forskjellige kategoriene og uttrykt det i prosent. Kartene viser derfor fordeling av jordart på kommunenivå basert på jordprøver tatt mellom 1993-2016.

Basert på jordart er det definitivt mer grasproduksjon på sand og organisk jord som har høyest moldinnhold av de forskjellige jordartene. 

fordeling gres.png

   

Sammendrag

Picture1.png

Grasproduksjonen i Norge er oftere lokalisert i områder der moldinnholdet i jorda er høyere enn gjennomsnittet for landet. Det er usikkert om dette skyldes at grasproduksjon bevarer mer karbon eller om det er fordi grasproduksjon er mer egnet til forholdene der disse jordtypene oppstår. I Norge skyldes utbredelsen av grasproduksjon ulike faktorer tilknyttet miljø, tilgjengelige jordressurser og nasjonal politikk. 

Vi mangler dessverre god nok data til å kunne si noe om hvordan jordas karboninnhold har forandret seg gjennom de årene som vi har måledata fra. Slike sammenhenger kan hjelpe oss til å bedre forstå hvordan vi kan best beskytte jordkarbon. Men vi har behov for bedre standard for å ta målinger og samlokalisere data. 

For å kunne vurdere karbonressursene i våre jordareal, og tilpasse jordbruket til å møte nasjonale klimamål, må vi få en bedre forståelse av sammenhengene mellom moldinnhold og grasproduksjon. Vi må også være klar over hvilke konsekvenser forskjellige dyrkningsmetoder kan ha for klimagassutslipp. For eksempel, lystgassutslipp kan være høyere i områder der det finnes høyt moldinnhold og tilsettes mye mineralgjødsel. Grasproduksjon til fôring av dyr har på sin side konsekvenser knyttet til utslipp av metan.