Klimagassutslipp
Denne delen av veilederen tar for seg klimagassutslipp fra jordbruket. Det foreligger nasjonale mål om å redusere bidraget fra jordbruket, som i dag utgjør ni prosent av landets totale utslipp. Utslipp fra jordbruket er i stor grad påvirket av hva som produseres og de største utslippene er gjerne knyttet til husdyrproduksjon.
Lenker
Landbrukets klimakalkulatorNIBIO og NMBU FAGDAG på Ås (14.10.20)
Klimagasser i ulike dyrkingssystemer og karbonlagring i jord. Hvor står forskningen i dag og hva er behovet fremover?
Fagdagen har fokus på jord og planteproduksjon og presenterer pågående norsk forskning om klimagasser fra jordbruksareal og dyrkingssystemer, samt karbonbinding i jord. Vi presenterer kunnskapsstatus, ny innsikt og prosessforståelse, realiserbare og mer futuristiske tiltak samt diskutere prioriteringer for fremtidig forskning. Vi inviterer til diskusjon og innspill fra jordbruksnæring, rådgivning og myndigheter. Vi forteller også om planene for en nasjonal forskningsinfrastruktur for «Climate-Smart Soil Management», et samarbeid mellom NMBU, NIBIO og CICERO og orienterer om Nasjonalt program for Jordhelse og EJP Soil – et europeisk initiativ for klimasmart og bærekraftig forvaltning av jord.
Klikk her for å se streamet video fra arrangementet.
Landbruk og klimaendringer - Februar 2016
Hovedrapporten fra arbeidsgruppa som utredet landbruk og klimaendringer.
Fagnotat til rapporten
Landbruk i kommunale klima- og energiplaner
Av et årlig norsk klimagassutslipp på rundt 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter står jordbruket for et utslipp på 4,5 millioner tonn (9 %). Jordbruket sitt utslipp består av 59 % metan (CH4), 39 % lystgass (N2O) og 2 % CO2. I CO2-utslippet inngår kun utslipp fra kalking og bruk av urea. Forbrenning av olje og diesel blir ført under energisektoren, og CO2-utslipp fra jordbruksareal blir rapportert under kategorien LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry). Innenfor jordbruket er det dermed mest fokus på metan- og lystgassutslipp.
Metan
Størstedelen av jordbruket sitt metanutslipp stammer fra husdyras fordøyelse (2,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter), og det er drøvtyggere (storfe og småfe) som har størst utslipp. Lagring av husdyrgjødsel under anaerobe forhold er også en kilde til metanutslipp, og dette utslippet er beregnet til rundt 0,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Tiltak som kan redusere metanutslippet fra husdyrgjødsel er behandling i biogassanlegg, der metan blir fanget opp og deretter brukt til å erstatte fossile energikilder. Bruk av porøst dekke (f.eks. halm) på husdyrgjødsellager kan redusere metanutslippet ved at metan blir oksidert til CO2. Høyt innhold av organisk materiale i kombinasjon med anaerobe forhold kan gi metanutslipp fra jordbruksareal. Det er rapportert med et visst utslipp fra organisk jord under LULUCF, men ikke fra mineraljord. I feltforsøk med klimagassmålinger i eng på Vestlandet (Askvoll og Tingvoll) fikk en forholdsvis store utslipp av metan der jorda var dårlig drenert. Å sørge for god drenering av jordbruksareal er et effektivt tiltak for å redusere metanutslipp.
Lystgass
De største kildene til lystgassutslipp fra jordbruket er nitrogen (N) i husdyrgjødsel og handelsgjødsel (1,1 mill. tonn CO2-ekvivalenter). I tillegg kommer utslipp fra organisk jord (0,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter), som er omtalt på temasiden «Myr og klimagasser», og et mindre utslipp fra nedbryting av tilbakeførte planterester i jord. Lystgassutslippene fra nitrogen i gjødsel kan deles opp i direkte og indirekte utslipp.
Direkte lystgassutslipp
Direkte lystgassutslipp kan forekomme dersom nitrogenet i tilført gjødsel blir mikrobielt omdannet til N2O ved nitrifikasjon eller denitrifikasjon i jorda. Under norske forhold har en størst produksjon av lystgass gjennom denitrifikasjon. For å estimere direkte lystgassutslipp bruker Norge IPCC sin standard utslippsfaktor på 0,01 kg N2O-N/kg N tilført (1%), men i praksis er det stor variasjon i utslippene. Faktorer som virker på lystgassutslippet er mengde tilført nitrogen, tilgjengelig organisk karbon, pH, oksygen og vanninnhold i jord. Naturgitte forhold som klima (temperatur og nedbør) og jordsmonn (tekstur, organisk materiale, pH) kan i liten grad påvirkes. Tiltak som kan redusere lystgassutslippet er tilpasset nitrogengjødsling, kalking, drenering og redusert jordpakking. Nitrogen tilført gjennom biologisk fiksering ved bruk av belgvekster er gjennom vekstsesongen blir i mindre grad omdannet til lystgass enn ammoniumnitrat fra handelsgjødsel. Belgvekster har derimot høyere risiko for tap av lystgass i vinterhalvåret. Nitrogen i husdyrgjødsel er også mindre utsatt for å bli omdannet til lystgass enn nitrogen i handelsgjødsel, fordi her foreligger det lettløselige nitrogenet bare som ammonium og ikke nitrat.
Indirekte lystgassutslipp
Nitrogen som går tapt gjennom fordamping til luft i form av ammoniakk (NH3) og nitrogenoksid (NOx) kan etter nedfall føre til lystgassutslipp. Utslippsfaktoren er beregnet til 0,01 kg N2O-N/kg N tapt til luft (1%). Også nitrogen tapt ved avrenning kan i neste omgang føre til utslipp av lystgass. Det er beregnet en utslippsfaktor på 0,0075 kg N2O-N/kg N tapt ved avrenning (0,75%). Tiltak som reduserer nitrogentap til luft og vann reduserer de indirekte lystgassutslippene. Like viktig er det at bedre utnytting av tilført nitrogen reduserer den totale nitrogenbruken. Et av de viktigste tiltakene i så måte er å redusere ammoniakktapet fra husdyrgjødsel, særlig ved spredning, der potensialet for reduksjon er størst. Det er også viktig å unngå spredning av husdyrgjødsel og jordarbeiding om høsten, for å redusere faren for avrenning. Redusert proteinfôring og økt beiting for storfe vil redusere mengden nitrogen gjennom systemet og bidra til reduksjon i utslippene.
Publikasjoner
Sammendrag
I rapporten blir det gjort ei vurdering av om det er mogleg med årleg oppdatering av aktivitetsdata for spreiing og lagring av husdyrgjødsel. Det faglege grunnlaget for den nasjonale faktoren for FracLEACH og utsleppsfaktorane for ammoniakktap ved spreiing av husdyrgjødsel er også vurdert. Utvida samandrag på side 6-7.
Sammendrag
Purpose Biogas residues, digestates, contain valuable nutrients and are therefore suitable as agricultural fertilizers. However, the application of fertilizers, including digestates, can enhance greenhouse gas (GHG) emissions. In this study different processes and post-treatments of digestates were analyzed with respect to triggered GHG emissions in soil. Methods In an incubation experiment, GHG emissions from two contrasting soils (chernozem and sandy soil) were compared after the application of digestate products sampled from the process chain of a food waste biogas plant: raw substrate, digestate (with and without bentonite addition), digestates after separation of liquid and solid phase and composted solid digestate. In addition, the solid digestate was sampled at another plant. Results The plant, where the solid digestate originated from, and the soil type influenced nitrous oxide (N2O) emissions significantly over the 38-day experiment. Composting lowered N2O emissions after soil application, whereas bentonite addition did not have a significant effect. High peaks of N2O emissions were observed during the first days after application of acidified, liquid fraction of digestate. N2O emissions were strongly correlated to initial ammonium (NH4+) content. Conclusion Fertilization with dewatered digestate (both fractions) increased N2O emission, especially when applied to soils high in nutrients and organic matter.
Sammendrag
Dreneringstilstand- og drenering av dyrka jord er to sentrale forhold som vedkjem både agronomi og miljø. Dreneringstilstanden er avgjerande for realproduktiviteten i landbruket, og for at produksjonen skal vere så miljøvenleg som råd. Dreneringstilstanden har innverknad på driftsvilkåra og kor årsikker produksjonen i landbruket kan vera. Endra klima med meir nedbør, og meir nedbør også i veksetida, er noko som kan dokumenterast i den seinaste 30-års normalperioden (1991-2020) som snart er komplett. Auka nedbør framover er venta, slår klimaforskarane fast i framskrivingar. Situasjonsomtalen må føra til gjennomslag i handling, ved trong må omfanget av ny drenering aukast. Det som føreligg av opplysningar om kor mykje av dyrka areal i Noreg som ikkje har tilfredsstillande dreneringstilstand er frå Jordbruksteljinga i 2010, der bøndene i svar på tilleggsspørsmål gjev samla opplysning om at 8 % av dyrka areal ikkje er tilfredsstillande drenert. Truleg er det eit for lågt estimat. Årleg drenering av dyrka areal er no mindre enn halvdelen av kva det var før 1985. Fagheftet er ei samling av artiklar om jordfysisk tilstand og karbon i jord, om drenering og korleis drenering verkar på agronomi og samspelet i skjeringspunktet mellom agronomi og miljø. Utsleppet av klimagassar, og korleis det kan påverkast av dreneringstilstand og driftsmåte vert omhandla. Dei fleste artiklane er publiserte i Bondevennen frå mars til november 2020. Artiklane byggjer på resultat blant anna frå forskingsprosjekta Drainimp, Peatinvert, Protein Rich Forage, Longtermgrass, Migmin, Magge-pH og på Nasjonalt program for jordsmonnkartlegging. Forskingsprosjekta var finansiert av Norges Forskingsråd/Forskingsmidlar for jordbruk og matindustri og Horizon 2020. Landbruksnæringa og landbrukstilknytta verksemd (TINE, regionale samarbeidsråd i landbruket, FK Agri, FKRA, Pipelife), Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser, Fylkesmannen og fylkeskommunen i ei rekkje fylke var medfinansiørar. Formidlingsprosjektet, som dette heftet er ein del av, er støtta av Landbruksdirektoratet sitt Klima- og miljøprogram. Dette omfattar både nasjonale og fylkesvise midlar frå Hordaland og Sogn og Fjordane, no Vestland. Både forskingsprosjekta og formidlingsprosjektet er samarbeid mellom ulike avdelingar i NIBIO, NMBU, NLR og NORSØK. Formidlingsprosjektet er leia frå NIBIO Fureneset. Målet er at artiklane i dette heftet gjev fagleg forståing og grunnlag for tiltak for betre drenering og driftsvilkår, større arealproduktivitet og redusert utslepp av klimagassar. Artikkelsamlinga i heftet Drenering -Teori og praksis 2013 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2445537) har ei praktisk tilnærming til ulike problemstillingar ved drenering, medan denne har meir fokus på forskingsresultat. Det er ei offensiv målsetjing i den inngåtte klimaavtalen mellom landbruket og Regjeringa, der fleire av punkta er knytt til jordkultur, plantekultur og fôrkvalitet. Dette er ting som heng saman, og der jordkapitalen er grunnlaget. Heftet er produsert av Bondevennen SA i samarbeid med NIBIO Fureneset.
Til dokument
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten er det utredet virkning av drenering på lystgassutslipp, vurdering av omfang av areal med dårlig drenering, avlingseffekter og lønnsomhet. Det er beregnet kostnader per CO2 ekv. Drenering av alt antatt dårlig drenert areal gir en beregnet reduksjon på 162 000 tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030, og ytterligere 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter fram til 2080. Viser til utvidet sammendrag først i rapporten.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer effekter av vannmiljøtiltak og synergier med andre miljøtema som utslipp av klimagasser, karbonbinding i jord, økosystemtjenester og klimatilpasning. Eksempler på tiltakspakker er laget for utvalgte regioner og produksjoner. Rapporten gir oversikt over kart, kalkulatorer og andre hjelpemidler som kan brukes for tiltaksplanlegging og forslag til videreutvikling. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet som del av tredningsprosjektet til Bondelaget: Utvikling av beregningsmodell for klimagasser i norsk landbruk» finansiert av Landbruksdirektoratet. Rapporten omhandler klimagasser fra planteproduksjon og gir omtale av nødvendige data for klimagassberegning. Den gir oversikt over ulike typer modeller for beregning av klimagassutslipp, fra nasjonalt rapporteringsnivå til modeller for rådgivning på gårdsnivå. Det er også gjort vurdering av forsknings og kunnskapsbehov. Se sammendrag i rapport......
Sammendrag
Rapporten estimerer potensialet for ammoniakkreduksjon av tiltak knytt til husdyrgjødsel og mineralgjødsel, og dei samfunns- og privatøkonomiske kostnadane ved innføring av tiltaka. Reduksjon av lystgass- og metanutslepp som følgje av ammoniakkreduserande tiltak er også estimert. Ulike tiltak knytt til spreiing av husdyrgjødsel på eng har størst potensial for ammoniakkreduksjon. Utvida samandrag finn ein på side 5.
Sammendrag
Rapporten gjev ei oversikt over metodikk for rapportering av lystgassutslepp brukt i nokre utvalde land, og ei vurdering av om dette er aktuelt for Norge. Rapporten omhandlar vidare korleis Norge kan gå frå Tier 1 standard utsleppsfaktor til nasjonal utsleppsfaktor Tier 1 for direkte lystgassutslepp frå tilført nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel på jordbruksareal. Rapporten vurderer også om det er mogleg for Norge å gå frå Tier 1 til Tier 2 i utsleppsrekneskapen. Eit meir detaljert samandrag finn ein på side 5 i rapporten.
Til dokument
Forfattere
Arne Bardalen Synnøve Rivedal Anders Aune Adam O`Toole Finn Walland Hanna Marika Silvennoinen Ievina Sturite Frederik Bøe Daniel Rasse Ivar Pettersen Lillian ØygardenSammendrag
Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.
Sammendrag
Klimagassutslipp knyttet til torvuttak er en del av Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og rapporteres i sektoren arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF-sektoren). Norge har valgt å bruke 2013 Supplement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories: Wetlands (IPCC 2014) for beregning av klimagassutslipp fra drenert torvjord («on-site emissions»). For torvuttak rapporteres i tillegg til utslipp fra de drenerte arealene, utslipp fra det volumet torv som høstes årlig («off-site emissions». Det kom ikke nye retningslinjer for dette i 2013 Wetlands Supplement, så for å beregne utslipp fra dette volumet brukes metodikk beskrevet i 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (IPCC 2006). I denne rapporten beskrives det datagrunnlaget og den metoden som er brukt for å beregne klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i National Inventory Report 2017..........
Til dokument
Forfattere
Mehreteab TesfaiSammendrag
This report gives a comprehensive review of current knowledge on nitrous oxide (N2O) emissions from mineral soils with special reference to the Norwegian agriculture and some research results from other countries. The report starts by highlighting the importance of N2O followed by descriptions of the pathways to N2O production and factors affecting N2O emissions from agricultural soils and measurement techniques and modelling N2O emissions. This is followed by reviewing and discussing research results on the effects of soil management practices including fertilizer application, soil compaction, soil tillage, effects of soil moisture and drainage conditions, effects of soil pH, freezing-thawing effects and effects of soil drying and rewetting on N2O emissions. Furthermore, some relevant mitigation measures to reduce N2O emissions are presented. The report concludes by suggesting future research needs to measure and mitigate soil N2O emissions.
Sammendrag
Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder: Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel Krav til spredetidspunkt for gjødselvare Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert: Miljøvennlige spredemetoder Innføring av en avgift på mineralgjødsel Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer: Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51.
Sammendrag
I denne rapporten har vi undersøkt i hvilken grad restaurering av myr kan bidra til ny karbonlagring og samtidig reduserte klimagassutslipp. Et litteraturstudium viser at drenert myr er en langt større kilde til CO2-utslipp enn både naturlig og restaurert myr. Årsaken til den høye CO2-emisjonen i drenert myr er lavere grunnvannstand, tilgang på oksygen og økt jordrespirasjon. Høy grunnvannstand i naturlig og restaurert myr motvirker jordrespirasjonen og bidrar til lagring av karbon i jorda. Restaurering av myr vil derfor som regel redusere karbontapet, og kan, avhengig av forholdene på stedet, gjenskape området til et karbonsluk.
Til dokument
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
I denne studien analyseres effekten av to tiltak for å redusere klimautslipp knyttet til rødt kjøtt (storfe, sau/lam): Lavere tilskudd til produksjon av rødt kjøtt og en avgift på forbruket av rødt kjøtt. Modellresultater utført med sektormodellen Jordmod tyder på at både reduserte tilskudd og forbrukeravgift kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser knyttet både til norsk produksjon og til forbruk. De valgte satsene, tilsvarende 410 (820) kr per tonn CO2-ekv, gir en utslippsreduksjon på mellom 5 prosent og 7 prosent. Dette resultatet skyldes delvis at modellen forutsetter en viss treghet som gjør at redusert lønnsomhet ikke umiddelbart gir lavere produksjon. Tiltakene utløser en viss dreining fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt. Samlet kjøttforbruk forblir imidlertid uendret. Begge tiltakene har grovt sett samme virking på jordbruket. En viktig premiss for dette resultatet er at importvernet ikke er bindende på råvareleddet og delvis bindende på industrileddet. Beregningene illustrerer at tilpasningene som utløses av både reduserte tilskudd og avgift, øker isolert sett utslippene i andre sektorer i jordbruket.
Til dokument
Forfattere
Arne Grønlund Odd Magne HarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Rapporten omhandler beregninger av klimagassutslipp basert på data skaffet gjennom JOVA-programmet i to nedbørfelt: Ås og Time på Jæren. Resultatene kan gi en indikasjon på om utviklingen i driftspraksis og tiltak for å redusere arealavrenning har ført til økte eller reduserte utslipp av klimagasser. På grunn av stor husdyrtetthet er utslippene i Time flere ganger høyere enn i Ås.
