Undersøker hvilke fangvekster som egner seg best i Midt-Norge

Artsblanding_IS

I Trøndelag undersøker NIBIO hvordan mangfold i plantesammensetningen av fangvekster kan spille inn for økt jordkvalitet. Her ser vi forsøksfeltet med fangevekstene raigras, hvit- og rødkløver, tiriltunge og sikori. Foto: Ievina Sturite

Fangvekster er viktige for å bedre jordas struktur og fruktbarhet. De kan også bidra til å redusere erosjon og utvasking av næringsstoffer fra jord. Nå er forskere og rådgivere i gang med å undersøke hvilke arter og sammensetninger av fangvekster som fungerer best i et midtnorsk klima.

Håkon Huseby har vært kornbonde på Østlandet siden slutten av 1980-tallet. Nå driver han og familien to gårder i Ås kommune, som sammen med jordene de leier utgjør et areal på rundt 4400 dekar.

Da Huseby overtok gården, ble alle jordene regelmessig pløyd. Etter hvert oppdaget han at jordkvaliteten ble jevnt over bedre med mindre jordarbeiding. Jordas evne til å holde på vann økte også.

Huseby pløyde stadig mindre, før han i år 2000 solgte plogen og meldte seg inn i en dansk organisasjon for redusert pløying. Her ble han og kona introdusert for fangvekster.

Nå er familien på god vei mot det som kalles Conservation Agriculture (CA), som for dem innebærer syv års vekstskifte, så lite jordarbeiding som mulig, og permanent plantedekke.

– Vi dyrker høstbygg, så høstraps, høsthvete, fangvekster, bygg sammen med fangvekster, åkerbønner som blir overtatt av hvitkløver. Deretter blir det sådd hvete igjen før vi er tilbake på bygg, forteller Huseby.

– Ettersom vi direktesår og har fangvekster, er åkrene våre grønne året rundt. Det fungerer bra, og vi har gode avlinger når værforholdene ligger til rette for det.

Håkon_KTG.JPG
Kornbonde Håkon Huseby driver gårdene sine med syv års vekstskifte, så lite jordarbeiding som mulig, og permanent plantedekke. Foto: Kathrine Torday Gulden

Fangvekster med utfyllende funksjoner

Praksisen med permanent plantedekke fungerer for Huseby på Østlandet, men kan det også ha noe for seg lenger nord der vekstsesongen er kortere?

I Trøndelag, er NIBIO i gang med å etablere fangvekster for å finne ut hvilke arter som fungerer best i et midtnorsk klima. I prosjektet JORNOR ser ikke forskerne bare på fangvekstene hver for seg, men også på hvordan mangfold i plantesammensetningen kan bidra til økt jordkvalitet.

– Vi har etablert et forsøksfelt med korn og raigras som fangvekst, forteller NIBIO-forsker Ievina Sturite.

– I tillegg har vi et felt med korn, raigras og kløver, og ett med enda flere blandinger av fangvekster som raigras, hvit- og rødkløver, tiriltunge og sikori.

Ett av målene er å finne ut hvilken dyrkingsmåte som bidrar til mest mulig karbonlagring i jorda.

– Vi vet at raigras etablerer seg godt og danner ganske mye biomasse. Men kanskje kan blandinger av ulike vekster gjøre en enda bedre jobb ved at de utfyller hverandre, sier Adam O’Toole som også deltar i prosjektet.

Kløver og tiriltunge fanger nitrogen fra luften og gjør det tilgjengelig for kornet og øvrige planter som vokser sammen med dem. Raigras på sin side tar til seg næring fra jorda bedre hvis det er mye nitrogen eller fosfor i jorda utover vekstsesongen.

Kløver_raigras_IS.jpg
Ett av forsøksfeltene i Trøndelag, med korn, raigras og kløver. Foto: Ievina Sturite

Skal følge opp feltet i ti år

Forskerne har styrt unna fangvekster som sås sent, slik at plantene rekker å etablere seg før frosten setter inn. Oppstarten gikk likevel ikke helt som planlagt grunnet tørre forhold på såtidspunktet våren 2021. At reinsdyr gjerne forsyner seg av raigras på slutten av vinteren, har også vært en utfordring.

Til tross for dette, har fangvekstene på det trønderske JORNOR-feltet etablert seg godt - faktisk mye bedre enn forventet.

– Basert på tidligere forsøk, trodde vi at det kun var raigras som ville fungere her. Men alt vi sådde på våren har vokst seg til overraskende godt, sier O’Toole.

Feltene skal opprettholdes i ti år til, for å ha tilstrekkelig med tid til å måle fangvekstenes effekt på karbonlagring.

– Det blir også interessant å følge med på forandringene i jorda som følge av den ekstra biomassen fangvekstene gir, legger Sturite til.

KONTAKTPERSON
Fakta om JORNOR

JORNOR (2021-2023) er et samarbeid mellom gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og forskere (NIBIO). Prosjektleder er NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen.

I løpet av prosjektperioden skal JORNOR:

(i) teste egnethet av ulike såmaskiner for direktesåing av korn under norske forhold.

(ii) kvantifisere langtidseffekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse i kornåker på gårdsnivå i to regioner med ulike klimatiske forhold.

(iii) undersøke isolerte effekter av direktesåing og ulike arter av fangvekster på jordhelseindikatorer i feltforsøk.

JORNORs forsøksfelt i Trøndelag inngår i første omgang i et konvensjonelt system med pløying, ettersom det er minimalt med erfaring med etablering av fangvekster i området.

JORNOR er finansiert av Landbruksdirektoratet.

Foto_MarianneBechmann.JPG
I JORNOR blir kombinasjonen av, og samspillet mellom, direktesåing og fangvekster undersøkt. Illustrasjonsfoto av stubbåker med raigras: Marianne Bechmann

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.