Undersøker hvilke fangvekster som egner seg best i Midt-Norge

Håkon Huseby har vært kornbonde på Østlandet siden slutten av 1980-tallet. Nå driver han og familien to gårder i Ås kommune, som sammen med jordene de leier utgjør et areal på rundt 4400 dekar.

Da Huseby overtok gården, ble alle jordene regelmessig pløyd. Etter hvert oppdaget han at jordkvaliteten ble jevnt over bedre med mindre jordarbeiding. Jordas evne til å holde på vann økte også.

Huseby pløyde stadig mindre, før han i år 2000 solgte plogen og meldte seg inn i en dansk organisasjon for redusert pløying. Her ble han og kona introdusert for fangvekster.

Nå er familien på god vei mot det som kalles Conservation Agriculture (CA), som for dem innebærer syv års vekstskifte, så lite jordarbeiding som mulig, og permanent plantedekke.

– Vi dyrker høstbygg, så høstraps, høsthvete, fangvekster, bygg sammen med fangvekster, åkerbønner som blir overtatt av hvitkløver. Deretter blir det sådd hvete igjen før vi er tilbake på bygg, forteller Huseby.

– Ettersom vi direktesår og har fangvekster, er åkrene våre grønne året rundt. Det fungerer bra, og vi har gode avlinger når værforholdene ligger til rette for det.

Fangvekster med utfyllende funksjoner

Praksisen med permanent plantedekke fungerer for Huseby på Østlandet, men kan det også ha noe for seg lenger nord der vekstsesongen er kortere?

I Trøndelag, er NIBIO i gang med å etablere fangvekster for å finne ut hvilke arter som fungerer best i et midtnorsk klima. I prosjektet JORNOR ser ikke forskerne bare på fangvekstene hver for seg, men også på hvordan mangfold i plantesammensetningen kan bidra til økt jordkvalitet.

– Vi har etablert et forsøksfelt med korn og raigras som fangvekst, forteller NIBIO-forsker Ievina Sturite.

– I tillegg har vi et felt med korn, raigras og kløver, og ett med enda flere blandinger av fangvekster som raigras, hvit- og rødkløver, tiriltunge og sikori.

Ett av målene er å finne ut hvilken dyrkingsmåte som bidrar til mest mulig karbonlagring i jorda.

– Vi vet at raigras etablerer seg godt og danner ganske mye biomasse. Men kanskje kan blandinger av ulike vekster gjøre en enda bedre jobb ved at de utfyller hverandre, sier Adam O’Toole som også deltar i prosjektet.

Kløver og tiriltunge fanger nitrogen fra luften og gjør det tilgjengelig for kornet og øvrige planter som vokser sammen med dem. Raigras på sin side tar til seg næring fra jorda bedre hvis det er mye nitrogen eller fosfor i jorda utover vekstsesongen.

Skal følge opp feltet i ti år

Forskerne har styrt unna fangvekster som sås sent, slik at plantene rekker å etablere seg før frosten setter inn. Oppstarten gikk likevel ikke helt som planlagt grunnet tørre forhold på såtidspunktet våren 2021. At reinsdyr gjerne forsyner seg av raigras på slutten av vinteren, har også vært en utfordring.

Til tross for dette, har fangvekstene på det trønderske JORNOR-feltet etablert seg godt - faktisk mye bedre enn forventet.

– Basert på tidligere forsøk, trodde vi at det kun var raigras som ville fungere her. Men alt vi sådde på våren har vokst seg til overraskende godt, sier O’Toole.

Feltene skal opprettholdes i ti år til, for å ha tilstrekkelig med tid til å måle fangvekstenes effekt på karbonlagring.

– Det blir også interessant å følge med på forandringene i jorda som følge av den ekstra biomassen fangvekstene gir, legger Sturite til.