Divisjon for matproduksjon og samfunn

PLATON - Et samfunnsfaglig klimaforskningsprosjekt

Foto: Erling Fløistad
Aktiv SIST OPPDATERT: 12.06.2019
Slutt: des 2023
Start: jan 2019

Sammen med CICERO, Statistisk sentralbyrå, Fridtjof Nansens Institutt, Transportøkonomisk institutt og Frischsenteret skal NIBIO hjelpe Norge med å nå klimamålene for 2030 og 2050.

Fakta om PLATON

PLATON er resultatet av en fellesutlysning i regi av Forskningsrådets program for klimaforskning (KLIMAFORSK), mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) og transport (Transport 2025).

PLATON-konsortiet er tildelt 48,5 millioner kroner fra Forskningsrådet. Inkludert egenandel i form av egen tid og kontanter er det totale budsjettet på 72,5 millioner kroner.

PLATON ledes av Taran Fæhn (SSB/CICERO) og er delt opp i seks arbeidspakker. De tre første tar for seg hver sin sektor:

Arbeidspakke 1 handler om jordbruk, skogbruk og arealendringer og ledes av Klaus Mittenzwei ved NIBIO.
Arbeidspakke 2 handler om transport og andre ikke-kvotepliktige sektorer og ledes av Tanu Priya Uteng ved TØI.
Arbeidspakke 3 handler om kvotepliktig sektor og ledes av Elisabeth Isaksen ved FRISCH.

Funnene fra disse tre integreres i arbeidspakke 4, som også studerer samspillet mellom virkemidler og atferd. Den ledes av prosjektleder Taran Fæhn.
Arbeidspakke 5 studerer samspillet mellom norske og internasjonale, særlig europeiske, virkemidler og ledes av Jørgen Wettestad ved FNI, mens arbeidspakke 6 skal ivareta kommunikasjon og brukerinvolvering og ledes av Christian Bjørnæs ved CICERO.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

Eksternt prosjektnettsted PLATON nettside hos CICERO
Start- og sluttdato 01.01.2019 - 31.12.2023
Prosjektansvarlig, NIBIO Klaus Mittenzwei
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Økonomi og samfunn

PLATON er Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt og skal hjelpe politikere og næringsliv i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutsslippsamfunn. Prosjektet skal bygge en åpent tilgjengelig kunnskapsplattform om klimapolitikk og hvordan den påvirker økonomi, atferd og utslipp.

I tillegg til å forske frem ny kunnskap skal PLATON samle og systematisere kunnskap som allerede finnes. Data, statistikk og modellverktøy som ligger til grunn for kunnskapen vil være del av plattformen.

Arbeidet er organisert i seks ulike grupper, eller arbeidspakker.

  1. Utslipp fra landbruk og arealutnytting. Hovedfokuset er på hvordan målemetoder for utslipp og karbonopptak og utformingen av politikk kan redusere utslippene og øke karbonopptak i sektorene. Samspillet mellom klimamål og øvrige samfunnsmål for sektoren blir også studert. ledes av Klaus Mittenzwei ved NIBIO.
  2. Utslipp fra transport, avfallshåndtering og andre kilder som ikke er en del av EUs kvotesystem. Hvordan påvirker offentlig politikk og investeringer folks reiseønsker og hva slags transport og energiformer de velger. ledes av Tanu Priya Uteng ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
  3. Utslipp som reguleres av EUs kvotemarked. Hvilke effekter har EUs kvotesystem på norske utslipp og hvordan samspiller dette systemet  med andre tiltak, slik som tilskuddsordninger for grønn innovasjon og satsing på karbonfangst og lagring? ledes av Elisabeth Isaksen ved FRISCH
  4. Samspill i Norge. Hvordan klimapolitikken påvirker samfunnet og hvordan virkemidlene i klimapolitikken samspiller, for eksempel hvordan arbeidsdelingen mellom statlige og kommunale tiltak fungere. Ledes av Taran Fæhn ved SSB. Taran Fæhn er prosjektleder for PLATON.
  5. Påvirkning utenfra. Hvordan påvirker andre lands klimapolitikk Norge og våre utslipp, og hva vi kan lære av andre lands klimatiltak? Ledes av Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens Institutt
  6. Kommunikasjon og formidling. PLATON har høye ambisjoner for kommunikasjon og dialog med beslutningstakere og andre brukere av klimapolitisk kunnskap. Ledes av Gunnell Sandanger ved CICERO (vikar for Christian Bjørnæs).

PLATON er finansiert av Norges Forskningsråd og med bidrag fra 28 ulike samfunnsaktører.

Samarbeidspartnere 

CICERO er vertsinstitusjon og har ansvaret for kommunikasjonsarbeidet og den administrative oppfølgingen. I tillegg er CICERO involvert i store deler av forskningen og kunnskapsammenstillingen.
Statistisk sentralbyrå har ansvaret for å undersøke hvordan klimapolitikken påvirker samfunnet og hvordan virkemidlene i klimapolitikken samspiller, for eksempel hvordan arbeidsdelingen mellom statlige og kommunale tiltak fungere.
Transportøkonomisk institutt har ansvaret for å øke forståelsen av hvordan tiltak i transportsektorene virker.
NIBIO har ansvaret for å finne tiltak som kan redusere utslipp fra jordbruket og skogbruket og øke evnen til å ta opp karbon i skog og annen vegetasjon.
Fridtjof Nansens Institutt har ansvaret for å finne ut av hvordan andre lands klimapolitikk påvirker Norge og våre utslipp og hva vi kan lære av andre lands klimatiltak.
Frischsenteret har ansvaret for å finne ut av hvordan EUs system for kvotehandel påvirker norske sektorer og norske utslipp.

Internasjonale samarbeidspartnere 

European Commission, IFE, Insam, Joint Research Centre, KU LEUVEN, London School of Economics, NMBU, NORCE, SUM, Univeritetet i Oslo, University of East Anglia, University of Graz, University of Leeds, University of Strathclyde, Universität Bonn, Vrije Universiteit Brussel

Partnere fra næringsliv, offentlig forvaltning og sivilsamfunn 

Finansdepartementet, FinansNorge, Framtiden i våre hender, Jernbanedirektoratet, Kommunebanken i Norge, Klima- og Miljødepartementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, NCE Maritime CleanTech, Miljødirektoratet, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges Taxiforbund, Norsk Landbrukssamvirke, Nortura, VY, NVE, Norsk klimastiftelse, NyeVeier, Olje- og energidepartementet, OpplandsTrafikk, Orkla Foods Norge, SABIMA, Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen, UMOE og Zero.