Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord

I 2022 ble det over jordbruksavtalen, igangsatt en områderettet satsing på nordnorsk landbruk. Satsingen koordineres av fylkeskommunene og NIBIO har fått i oppdrag å bidra med forskning og øvrig kunnskapsutvikling. På denne sida finner du oppdatert informasjon om NIBIOs aktivitet opp mot satsingen.

Collage verdiskaping
Foto: Geit, gulrot og ku: Marianne Vileid Uleberg, Korn: Hilde Halland, Lam: Ivar Hanssen

Målet for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.

Det er pekt ut følgende arbeidspakker for satsingen:

  • Omlegging fra bås til løsdrift
  • Økonomi og lønnsomhet
  • Økt bruk av utmarksbeite i nord
  • Øke totalberedskapen gjennom økt matproduksjon

Nærmere omtale av disse finner du på nettsidene til Troms og Finnmark fylkeskommune (følg lenken til venstre).

NIBIOs rolle

NIBIO har siden starten av 2000-tallet hatt et utvidet oppdrag med å bidra til FoU-aktivitet knyttet til det nordnorske landbruket. Både gjennom konkrete prosjekter og ved å være en slags koblingsboks mellom de som har behov for kompetanse og de som kan tilby kompetanse. Denne aktiviteten er i hele perioden gjennom i nært samarbeid landbruksaktører i landsdelen og da særlig Nordnorsk landbruksråd.

I tråd med dette oppdraget har NIBIO blitt tildelt en rolle med å bidra med forskning og annen kunnskapsutvikling til satsingen.

Publikasjoner

Sammendrag

Nord-Norge har svært gode beiteressurser og en stor uutnyttet beitekapasitet, men store utfordringer med nedgang i antall beitedyr og utmarksbeitebønder. Manglende rekruttering, motivasjon og økonomiske utfordringer er pekt på som årsaker til nedgangen. Teknologi som sporingsbjeller, virtuelle gjerder og droner er verktøy som utmarksbeitebonden kan ha stor nytte av/Northern Norway has high quality grazing resources and large, unused grazing capacity, yet faces major challenges due to a decline in the number of grazing animals and rangeland farmers. Lack of recruitment, motivation, and economic difficulties have been identified as reasons for this decline. Technologies such as tracking collars, virtual fencing, and drones are tools that can be highly beneficial for rangeland farmers.

Sammendrag

Rapporten undersøker relasjonen mellom bærekraftige lokalsamfunn og landbruk, med særlig fokus på arktisk landbruk. Med utgangspunkt i en litteraturstudie og innspill fra faglige møteplasser (2023–2024) viser rapporten at lokalsamfunn gir infrastruktur, tjenester og sosiale nettverk, mens landbruket bidrar med sysselsetting, beredskap, kulturlandskap og kulturell verdi – også i samiske lokalsamfunn. Litteraturstudien viser at vi må forstå hvordan landbruk og lokalsamfunn henger sammen for å kunne møte utfordringene i det arktiske landbruket. Rapporten peker også på utfordringer, blant annet strukturendringer, svake økonomiske marginer, fraflytting og sårbar logistikk. Studien viser at vi trenger mer kunnskap om samspillet mellom landbruks- og distriktspolitikk, samisk jordbruk og lokale perspektiver på nærings- og samfunnsutvikling. Rapporten setter søkelys på behovet for en mer helhetlig politikk, sterkere praksisfellesskap og regionale matsystemer for å sikre robust matproduksjon og livskraftige steder i nord.