Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord
I 2022 ble det over jordbruksavtalen, igangsatt en områderettet satsing på nordnorsk landbruk. Satsingen koordineres av fylkeskommunene og NIBIO har fått i oppdrag å bidra med forskning og øvrig kunnskapsutvikling. På denne sida finner du oppdatert informasjon om NIBIOs aktivitet opp mot satsingen.
KONTAKTPERSON
Lenker
Bærekraftig verdiskaping og matproduksjon i nord - Troms og Finnmark fylkeskommune (tffk.no) Nordnorsk landbruksråd Nye Troms (27.04.23): Kristin føler stort samfunnsansvar og er klar for å bygge nytt fjøsVi sikksakker oss gjennom Sømna
Med tillatelse fra Brønnøysund avis. Paprirutgaven 16.06.2023
Målet for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.
Det er pekt ut følgende arbeidspakker for satsingen:
- Omlegging fra bås til løsdrift
- Økonomi og lønnsomhet
- Økt bruk av utmarksbeite i nord
- Øke totalberedskapen gjennom økt matproduksjon
Nærmere omtale av disse finner du på nettsidene til Troms og Finnmark fylkeskommune (følg lenken til venstre).
NIBIOs rolle
NIBIO har siden starten av 2000-tallet hatt et utvidet oppdrag med å bidra til FoU-aktivitet knyttet til det nordnorske landbruket. Både gjennom konkrete prosjekter og ved å være en slags koblingsboks mellom de som har behov for kompetanse og de som kan tilby kompetanse. Denne aktiviteten er i hele perioden gjennom i nært samarbeid landbruksaktører i landsdelen og da særlig Nordnorsk landbruksråd.
I tråd med dette oppdraget har NIBIO blitt tildelt en rolle med å bidra med forskning og annen kunnskapsutvikling til satsingen.
Publikasjoner
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Til dokument
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om nordnorske kommuners arbeid med næringsutvikling i jordbruket. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2023 og var rettet mot ansatte i nordnorske kommuner med tilknytning til landbruksforvaltninga. Undersøkelsen viser at de ansatte mener at kommunen har en viktig rolle som pådriver for næringsutvikling i jordbruket, og at mange har et sterkt engasjement og ønske om å utføre næringsrettet arbeid. Mangel på ressurser i kommunen er den største utfordringen for arbeidet med næringsutvikling, noe som går ut over de ansattes kapasitet og mulighet til å prioritere dette arbeidet. Tiltak som kan bidra til å styrke kommunens arbeid med næringsutvikling inkluderer å bedre økonomien i jordbruksnæringa, sikre tilstrekkelig ressurser i kommunal landbruksforvaltning, skape gode samarbeidsformer og møteplasser ovenfor næringa, ivareta næringsutvikling i kommunal planlegging, legge til rette for interkommunalt samarbeid, bidra med veiledning og kunnskapsformidling og skape større politisk bevissthet om viktigheten av jordbruksnæringa i kommunen. Flere tema kan være aktuelt å følge opp i vider forsknings- og utviklingsprosjekter, som f.eks. virkemiddelbruk, kompetanse og kunnskapsbehov, næringsutvikling gjennom planarbeid, organisering og samarbeidsformer (internt, mellom kommuner og opp mot regionale myndigheter og næringa), og synliggjøring av hva jordbruksnæringa betyr for næringsutvikling.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 52 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
Jordbærproduksjon i Nord-Norge har fått et løft på grunn av nye teknologier og lovendringer. Import av produksjonsklare jordbærplanter og bruk av veksttunneler muliggjør bærdyrking under tak, noe som gir en rekke fordeler. For å lykkes med en slik produksjonsform av jordbær i nord kreves det god planlegging og kunnskap. De nordnorske bærene er ettertraktet av kunder, og produksjonsformen er både spennende og interessant.
Sammendrag
Only approximately 2% of the land area in Northern Norway is suitable for agricultural purposes. The short growing season and cold climate impose limitations for what can be produced. Agriculture still takes place here, with forage crops for livestock being the most important. On free rangeland areas, including both semi-natural and natural habitats, livestock grazing is common. The biomass production on some of these rangelands is presumed to be high, although little is known about the actual fodder potential. In 2022 a preliminary study was performed to determine abundance and variety of wild pasture plants, dry matter yield (DM) and feed quality in the (presumed) highest yielding Vegetation types. Results showed an average of 1520 kg DM ha–1 in spring and 5380 kg DM ha–1 in autumn. Early season feed quality was high, but with rapidly decreasing trends. The number of pasture plants was also high. Our results show that in sub-arctic Northern Norway grazing animals can harvest substantial amounts of ‘free’ fodder of good quality, yet the official statistics show that only 14% of this resource is utilised. Continuous grazing is needed to maintain production and fodder quality in these areas.
