Utskrift
I 2022 ble det over jordbruksavtalen, igangsatt en områderettet satsing på nordnorsk landbruk. Satsingen koordineres av fylkeskommunene og NIBIO har fått i oppdrag å bidra med forskning og øvrig kunnskapsutvikling. På denne sida finner du oppdatert informasjon om NIBIOs aktivitet opp mot satsingen.
Marianne Vileid Uleberg
Seniorrådgiver
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 414 33 744 marianne.uleberg@nibio.no Kontorsted: Tromsø
Vi sikksakker oss gjennom Sømna
Med tillatelse fra Brønnøysund avis. Paprirutgaven 16.06.2023
Målet for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.
Det er pekt ut følgende arbeidspakker for satsingen:
Nærmere omtale av disse finner du på nettsidene til Troms og Finnmark fylkeskommune (følg lenken til venstre).
NIBIO har siden starten av 2000-tallet hatt et utvidet oppdrag med å bidra til FoU-aktivitet knyttet til det nordnorske landbruket. Både gjennom konkrete prosjekter og ved å være en slags koblingsboks mellom de som har behov for kompetanse og de som kan tilby kompetanse. Denne aktiviteten er i hele perioden gjennom i nært samarbeid landbruksaktører i landsdelen og da særlig Nordnorsk landbruksråd.
I tråd med dette oppdraget har NIBIO blitt tildelt en rolle med å bidra med forskning og annen kunnskapsutvikling til satsingen.
Nord-Norge har svært gode beiteressurser og en stor uutnyttet beitekapasitet, men store utfordringer med nedgang i antall beitedyr og utmarksbeitebønder. Manglende rekruttering, motivasjon og økonomiske utfordringer er pekt på som årsaker til nedgangen. Teknologi som sporingsbjeller, virtuelle gjerder og droner er verktøy som utmarksbeitebonden kan ha stor nytte av/Northern Norway has high quality grazing resources and large, unused grazing capacity, yet faces major challenges due to a decline in the number of grazing animals and rangeland farmers. Lack of recruitment, motivation, and economic difficulties have been identified as reasons for this decline. Technologies such as tracking collars, virtual fencing, and drones are tools that can be highly beneficial for rangeland farmers.
Rapporten undersøker hvordan arktisk kvalitet forstås, brukes og verdsettes i nordnorsk matproduksjon, med et særlig fokus på forbrukerperspektivet. Den presenterer resultater fra litteraturgjennomgang, fokusgruppeintervju og en nasjonal forbrukerundersøkelse om arktisk kvalitet. Resultatene viser at begrepet er lite kjent , men de som kjenner det, forbinder det med positive egenskaper som renhet, naturlighet, kulturarv (inkludert samiske tradisjoner) og miljøverdier. Arktisk kvalitet fremstår som flerdimensjonalt, relativt og kontekstavhengig, noe som gjør at ulike forbrukere tolker det forskjellig og verdsetter ulike forhold. Det er behov for et mer nyansert og analytisk rammeverk som kan belyse hvordan ulike aktører tillegger begrepet mening og verdi, og slik bidra med analyser som undersøker arktisk kvalitet som et mangfoldig kvalitetsbegrep.
Signe Kårstad, Torbjørn Haukås, Elena Kirsanova, ...
Formålet med prosjektet har vært å synliggjøre grovfôrkostnaden og faktorer som påvirker denne i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark), for å styrke kunnskapsgrunnlaget i næring og forvaltning. Grovfôrkostnaden er en sentral kostnadsdriver i jordbruket og har stor betydning for økonomien i grovfôrbasert husdyrproduksjon. Analysen viser at grovfôrkostnaden i stor grad drives av faste kostnader som maskiner, vedlikehold og arbeidsinnsats. Leasingkostnader fremstår også som en viktig kostnadsdriver. Brutto sjølkost for grovfôr ligger gjennomgående over kraftfôrprisen, mens netto sjølkost, når verdien av sideprodukter og tilskudd relatert til arealbruk og/eller dyrking inkluderes, ligger på eller noe under kraftfôrpris. Dette viser at tilskuddsordninger har betydning for den økonomiske bærekraften i produksjonen. Resultatene viser betydelig variasjon mellom bruk, særlig knyttet til investeringsnivå og driftsfase. Høyt avlingsnivå og god utnyttelse av maskinkapasitet er derfor viktige faktorer for å holde kostnaden per fôrenhet nede.
Droner kan brukes som verktøy i norsk beitenæring for å forbedre dyrevelferd, effektivisere tilsyn og redusere tap i utmark. Gjennom en kombinasjon av litteraturstudier, teknologivurderinger og praktiske feltforsøk undersøkes dronens nytteverdi i oppgaver som kadaversøk, vegetasjons-kartlegging, sanking og tilsyn med beitedyr. Kombinasjonen av droner og e-bjeller/GPS gir best effekt, både for tilsyn og dokumentasjon. Rapporten anbefaler etablering av dronepilotlag med spesifikk kompetanse, standardiserte prosedyrer for personvern og databehandling, og videre forskning på KI-basert dyretelling.
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 og 2025 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 131 km². Kartlegginga er utført etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Rapporten beskriver metode for kartlegging og beiteberegninger, registrerte vegetasjonstyper, beregnet beiteverdi og beite-kapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet. Denne rapporten bygger på NIBIO rapport 10(68) 2024, som omhandler kartleggingen som ble utført i 2023.
Rapporten undersøker hvordan bønder i Nordland, Troms og Finnmark planlegger, finansierer og følger opp investeringer i gårdsdrifta. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant bønder i Nord-Norge og dybdeintervjuer med ti bønder i regionen. Funnene viser at investeringsbeslutninger sjelden er rent bedriftsøkonomiske, men formes av et samspill mellom økonomiske vurderinger, praktiske driftsbehov, lokal kontekst, sosial kapital og personlige strategier. Mange bønder i regionen er opptatt av å redusere risiko, holde gjelda nede og sikre en robust drift over tid. Investeringer motiveres særlig av behov for å opprettholde drift, redusere arbeidsbelastning og styrke driftssikkerheten, mens svak økonomi, usikker framtid og frykt for høy gjeld er viktige årsaker til at investeringer utsettes. Rapporten viser også at Nord-Norge har særskilte utfordringer knyttet til lange avstander, korte sesonger, høyere mekaniseringskostnader og svakere tilgang på tjenester og rådgivning. Samlet peker rapporten på behovet for mer stedstilpasset politikk, mer praksisnær rådgivning og bedre samordnet forvaltning for å styrke investeringsvilkårene i nordnorsk jordbruk.
I Nord-Norge handler investeringer i jordbruket ofte mindre om vekst, men mer om å sikre drift, redusere risiko og få hverdagen til å fungere. Geografiske forhold, usikre rammevilkår og personlige holdninger former valgene bøndene tar.
Gjennom fokusgrupper med aktive sauebønder er flaskehalser for økt bruk av utmarksbeite i nord kartlagt. Mulige tiltak og virkemidler er foreslått, og utmarksbasert beitebruk er diskutert i en større sammenheng, sett i lys av bl.a. bærekraftig matproduksjon og matberedskap.
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.
Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter for sau og samtidig en stor og uutnytta beitekapasitet. Paradoksalt nok er nedlegging av gårdsbruk og færre beitedyr den største flaskehalsen for økt bruk av utmarka i nord. I dialog med aktive beitebrukere i Nordland, Troms og Finnmark, har vi kartlagt årsaker til og virkninger av redusert beitebruk i Nord-Norge og foreslått hvordan en bærekraftig beitedrift kan opprettholdes og styrkes. Muligheter og begrensninger kartlagt i denne utredningen vil kunne gi et bedre grunnlag for kommunal planlegging og en politikkutforming for økt bruk av utmarka, og gjennom dette sikre det arktiske landbruket som en ryggrad i beredskap og bosetning i nord.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapporten undersøker relasjonen mellom bærekraftige lokalsamfunn og landbruk, med særlig fokus på arktisk landbruk. Med utgangspunkt i en litteraturstudie og innspill fra faglige møteplasser (2023–2024) viser rapporten at lokalsamfunn gir infrastruktur, tjenester og sosiale nettverk, mens landbruket bidrar med sysselsetting, beredskap, kulturlandskap og kulturell verdi – også i samiske lokalsamfunn. Litteraturstudien viser at vi må forstå hvordan landbruk og lokalsamfunn henger sammen for å kunne møte utfordringene i det arktiske landbruket. Rapporten peker også på utfordringer, blant annet strukturendringer, svake økonomiske marginer, fraflytting og sårbar logistikk. Studien viser at vi trenger mer kunnskap om samspillet mellom landbruks- og distriktspolitikk, samisk jordbruk og lokale perspektiver på nærings- og samfunnsutvikling. Rapporten setter søkelys på behovet for en mer helhetlig politikk, sterkere praksisfellesskap og regionale matsystemer for å sikre robust matproduksjon og livskraftige steder i nord.
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om nordnorske kommuners arbeid med næringsutvikling i jordbruket. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2023 og var rettet mot ansatte i nordnorske kommuner med tilknytning til landbruksforvaltninga. Undersøkelsen viser at de ansatte mener at kommunen har en viktig rolle som pådriver for næringsutvikling i jordbruket, og at mange har et sterkt engasjement og ønske om å utføre næringsrettet arbeid. Mangel på ressurser i kommunen er den største utfordringen for arbeidet med næringsutvikling, noe som går ut over de ansattes kapasitet og mulighet til å prioritere dette arbeidet. Tiltak som kan bidra til å styrke kommunens arbeid med næringsutvikling inkluderer å bedre økonomien i jordbruksnæringa, sikre tilstrekkelig ressurser i kommunal landbruksforvaltning, skape gode samarbeidsformer og møteplasser ovenfor næringa, ivareta næringsutvikling i kommunal planlegging, legge til rette for interkommunalt samarbeid, bidra med veiledning og kunnskapsformidling og skape større politisk bevissthet om viktigheten av jordbruksnæringa i kommunen. Flere tema kan være aktuelt å følge opp i vider forsknings- og utviklingsprosjekter, som f.eks. virkemiddelbruk, kompetanse og kunnskapsbehov, næringsutvikling gjennom planarbeid, organisering og samarbeidsformer (internt, mellom kommuner og opp mot regionale myndigheter og næringa), og synliggjøring av hva jordbruksnæringa betyr for næringsutvikling.
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 52 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Jordbærproduksjon i Nord-Norge har fått et løft på grunn av nye teknologier og lovendringer. Import av produksjonsklare jordbærplanter og bruk av veksttunneler muliggjør bærdyrking under tak, noe som gir en rekke fordeler. For å lykkes med en slik produksjonsform av jordbær i nord kreves det god planlegging og kunnskap. De nordnorske bærene er ettertraktet av kunder, og produksjonsformen er både spennende og interessant.
Det er ikke registrert sammendrag
Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. I dette prosjektet er det gjennomført oppdaterte beregninger av verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert industry for de tre fylkene I Nord-Norge. Samlet verdiskaping (bruttoprodukt) fra landbruksbasert primærnæring utgjør 2 mrd. kr for Nordland, 756,3 mill. kr for Troms og 289,7 mill. kr for Finnmark. I alt utgjør bruttoproduktet fra landbruksbasert primærnæring og landbruksbasert industri 2,3 mrd. kr for Nordland, 1,3 mrd. kr for Troms og 413,7 mill. kr for Finnmark.
