Vil sikre fremtiden for utmarksbeite i nord

Beregninger gjort av NIBIO viser at 55 % av Norges potensielle utmarksbeiter står ubrukt. Særlig i nord har vi store arealer med utmark av svært høy beitekvalitet som egner seg godt som sauebeite.

Likevel har antall sau på utmarksbeite i regionen falt med mer enn 21 % fra 2002-2022. Dette til tross for at utmarksbasert beitedrift er avgjørende for både matsikkerhet, biologisk mangfold og levende bygder i nord.

I en ny rapport har NIBIO kartlagt de viktigste utfordringene for å øke bruken av utmarksbeitene i nord. Som et resultat av samtaler med aktive sauebønder fra Nord-Norge, har forskerne også foreslått tiltak som kan gi bedre utnyttelse av utmarksbeitet.

Moralsk viktig, men også en hodepine

– Utmarksområdene er under press fra blant annet rovdyr, turisme, hyttebygging og annen kommersiell aktivitet. Samtidig skaper dårlig vedlikeholdte gjerder og juridiske konflikter utfordringer for mange bønder, forteller NIBIO-forsker Inger Hansen.

Disse utfordringene krever både politiske og praktiske løsninger.

Økonomien en av de største utfordringene. Kostnadene ved å drive gård i Nord-Norge er høye, mens inntektene ofte er lave. Dette gjør næringen sårbar for både politiske endringer og forbrukertrender.

– Det er likevel ikke bare de økonomiske tapene som tynger. For mange er det den emosjonelle belastningen ved å finne dyr som har blitt drept eller skadet som er tyngst. Dette gjør situasjonen ekstra krevende for mange, og forsterker følelsen av motgang, sier Hansen.

Utmarksbruk er mer enn en jobb. Det er en livsstil og en moralsk viktig oppgave.

– Mange ser på utnyttelsen av naturens ressurser som en bærekraftig løsning for fremtidens matproduksjon. Dette er spesielt viktig i en tid preget av klimaendringer og global usikkerhet, sier Hansen.

– Likevel opplever bønder en mangel på anerkjennelse for jobben de gjør, både fra politikere og samfunnet generelt. Dette svekker motivasjonen og gjør rekruttering til næringa vanskeligere, mener forskeren.

Konkrete tiltak for bedre økonomi og økt samarbeid

I rapporten har forskerne fremhevet noen konkrete tiltak som skal legge bedre til rette for utmarksbruken i Nord-Norge.

– Beitetilskuddet bør økes, spesielt for høstbeitet. Og så bør vi få et nasjonalt tilskudd for vedlikehold av gjerder som kan redusere konflikter. Det bør også gis sterkere insentiver til bønder som bare bruker utmarksressursene, oppsummerer Hansen.

Forskerne løfter også behovet for styrking av kommunal landbruksforvaltning.

– Lokale landbruksmyndigheter bør få flere ressurser for å kunne hjelpe bøndene der det er behov, særlig i tilknytning til arealsaker, sier Hansen.

For å sikre utmarksbeitet i nord mener imidlertid forskerne at vi ikke bare kan se på de økonomiske utfordringene. Utmarksbeitet bør i større grad ses på som et samarbeid hvor lokalsamfunn, næringsliv og frivillige organisasjoner bidrar til å fremheve de positive sidene ved bruken av utmarka. Bedre kommunikasjon rundt denne formen for landbruk kan også styrke etterspørselen etter både kjøtt og ull.

– Utmarksbeite er en nøkkelressurs i nord, og en avgjørende del av Norges matsikkerhet og beredskap. Men for at utmarksbeite skal ha en fremtid i Nord-Norge, må samfunnet stå sammen med og støtte opp om den innsatsen bøndene gjør, sier Hansen.

– Dette handler om mer enn økonomi. Det handler om å anerkjenne en livsstil og en næring som har dype røtter i norsk kultur og som bidrar til å opprettholde bosetting og et levende kulturlandskap, avslutter forskeren.