Nordnorsk landbruk – et spørsmål om rikets sikkerhet
I slutten av november var bønder, forskere, politikere og rådgivere samlet under ett tak for å diskutere det nordnorske landbrukets rolle for nasjonal sikkerhet og bærekraft. Nå er det alvor, var konklusjonen.
Nordnorsk landbruk har blitt omtalt som et sugerør ned i statskassa, en gjeng med sta nordlendinger som biter seg fast på områder «ingen skulle tru at nokon kunne bu». Ikke er det livsgrunnlag der, og i hvert fall ikke grunnlag for matproduksjon. Hvorfor ikke bare ta til fornuft og flytte til en mer beboelig del av landet?
Disse påstandene ble sterkt avvist av representanter fra både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen under Arktisk landbruksseminar i Tromsø i slutten av november. Bosetting i nord er viktig både for nasjonal sikkerhet og for matberedskap i krisetider.
Nå er det alvor
I sommer leverte Totalberedskapskommisjonen en ny rapport med tittelen: «Nå er det alvor. Rustet for en usikker framtid».
– Norge er ett av de landene i verden som er dårligst på selvforsyning, fortalte Anne Jødahl Skuterud, medlem av Totalberedskapskommisjonen.
– Vi har levd trygt i en hverdag med fred og demokrati rundt oss, men nå er det alvor. Vår hovedanbefaling er et robust beredskapssystem. Vi må begynne å tenke «just in case» i stedet for «just in time».
Med andre ord, vi må ta vare på arktisk landbruk mens det fremdeles finnes systemer for matproduksjon i nord. Det er for sent å legge beredskapsplaner når bøndene har stengt fjøset, når arealene er brakklagt og når meieriene og slakteriene er lagt ned.
Rekordhøy nedlegging av nordnorske gårdsbruk
Nedleggingen av nordnorske gårdsbruk skjer i rekordfart, og mye raskere enn ellers i landet. Det handler i stor grad om økte utgifter i kombinasjon med dårligere inntjening. I tillegg blir det stadig mer tungvint å drive når meierier og slakterier legges ned og transportavstandene blir lengre.
Samtidig er samfunnet opptatt av hvor viktig det er med matproduksjon i hele landet. Vekten av nordnorsk matproduksjon legges på stadig færre skuldre. Hva skjer når vi når det kritiske punkt hvor vekten blir så tung at de siste bukker under? Hva skjer med alle arbeidsplassene som er tilknyttet landbruket? Hva skjer med distriktene når arbeidsplassene forsvinner?
– Norge har en spesiell geografi og store naturresurser. Det er bra for oss, men det gjør oss også interessante for andre land, sa Amy Brox Webber, medlem av Forsvarskommisjonen.
– I en krisesituasjon vil vi være avhengige av at både næringsaktører og lokalbefolkning er koblet på. Det betyr at det må bo folk med lokalkunnskap i distriktene, at det er en aktiv lokal forsyning av varer og et operativt veinett.
Arktisk landbruk er et nasjonalt ansvar
Denne beredskapen kommer ikke av seg selv. For å kunne høste av den i krisesituasjoner må vi ivareta de som bor i distriktene før krisen kommer.
– Det er svært viktig at det bor folk i distriktene. Uten bosetting og næringsutøvelse vil vi få problemer med å kunne hevde suverenitet, særlig ved en eventuell invasjon i nord, understreket Brox Webber.
Nordnorsk landbruk er altså ikke noe nordnorske bønder skal måtte drive med på trass eller idealisme.
– Et aktivt landbruk i Nord-Norge skal være en nasjonal sak, ikke et ansvar vi kan legge på den enkelte bonde, sa landbruks- og matminister, Geir Pollestad, under sitt foredrag på Arktisk landbruksseminar.
– Sikkerhetssituasjonen rundt oss har endret seg, og vi er nødt til å begynne å tenke annerledes framover. I den sammenheng er arktisk landbruk viktig for beredskapen og sikkerheten for hele landet, avsluttet statsråden.
KONTAKTPERSON
Arktisk landbruksseminar
I over 20 år har NIBIO og NLR invitert landbruksaktørene i Nord-Norge til et årlig seminar om landbruket i landsdelen. På seminaret møtes landbruksaktører fra hele landsdelen. Du får påfyll av kunnskap og mulighet til å komme med innspill til hva det er viktig å jobbe videre med for å utvikle det nordnorske landbruket.
Satsning på arktisk landbruk
Via jordbruksavtalen er det satt av 17 millioner til en satsning på arktisk landbruk hvert år i tre år. Av disse er 5 millioner i året satt av til forskning og utvikling, ledet av NIBIO via Senter for arktisk landbruk. Koordinator for senteret er Marianne Vileid Uleberg, NIBIO.
Fakta om nordnorsk landbruk
Verdens nordligste landbruk drives i Nord-Norge.
Golfstrømmen gjør det mulig å drive jordbruksproduksjon i Nord-Norge – på breddegrader hvor det ikke er mulig noe annet sted i verden.
Nordnorsk landbruk har kort vekstsesong, mye lys i vekstsesongen, og lav temperatur. Det begrenser hva som kan dyrkes her, men det har også positive konsekvenser, som mindre behov sprøytemidler mot insekter og sykdommer.
I 2018 var verdiskapingen i Nord-Norge på i overkant av 1,5 milliarder. Samlet sysselsetning var på 3 853 årsverk.
Jordbruksarealet utgjør bare en liten andel av landarealet. I Nordland utgjør det ca. 1,5 %, i Toms 1 % og i Finnmark 0,2 % av landarealet.
Grovforprodusert husdyrproduksjon utgjør 88 % av verdiskapingen og 94 % av årsverkene i Nordland. I Troms utgjør det 93 % av verdiskapingen og 95 % av sysselsettingen. I Finnmark utgjør det 99 % av verdiskapingen og 99 % av årsverkene.
Antall landbruksforetak går ned i hele landet, men nedleggingstakten er raskere i nord enn i resten av landet.
Kraftig nedgang i antall melkeprodusenter i hele landet. Likevel svak økning i levert melk, og økningen blir større jo lenger nord i landet du kommer.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.