Har kommunene nok ressurser til å kunne prioritere jordbruket?

De siste årene har det vært mye snakk om betydningen av å sikre et livskraftig landbruk i nord. Det er viktig, både som følge av klimaendringene og uroen i verden rundt oss. Likevel legges det ned nordnorske gårdsbruk i rekordfart.

Kommunene er tildelt rollen som planmyndighet, samfunnsutvikler og forvalter av tilskuddsordninger. Slik er kommunene sentrale for utviklinga av landbruket. Men hvordan ivaretas denne rollen i praksis?

Viktig å avdekke ressursbruken

Våren 2023 gjennomførte NIBIO en spørreundersøkelse i nordnorske kommuner. Skjemaet ble sendt ut til ansatte med tilknytning til landbruksforvaltninga. Formålet var å se på hvordan de ansatte selv vurderer arbeidet med næringsutvikling i jordbruket.

70 personer fra 50 kommuner i hele Nord-Norge, svarte på undersøkelsen.

Forsker Frøydis Gillund har ledet arbeidet med spørreundersøkelsen:

– Det er viktig å dokumentere ressursbruken i kommunene. Først da kan vi se hvilke forutsetninger de ansatte har til å styrke landbruksnæringa i en region som har store utfordringer med å opprettholde jordbruksaktiviteten.

Gillund understreker at resultatene beskriver de ansattes egne vurderinger. Undersøkelsen er dermed ikke en fullstendig kartlegging av kommunenes arbeid med næringsutvikling i jordbruket.

Den største utfordringen

– Undersøkelsen viser at de ansatte har et sterkt ønske om å bidra til næringsutvikling i jordbruket i kommunen. Problemet er å finne tid til næringsrettet arbeid når andre, lovpålagte oppgaver står i kø, sier Gillund.

En del av kommunens oppgaver innen landbruksforvaltning er lovpålagte, som planarbeid og tilskuddsforvaltning. Mens oppgaver knyttet til samfunnsutvikling ikke er lovpålagte i samme grad. Det er mer en forventning fra statlig og regionalt hold, at kommunene tar en aktiv rolle i arbeidet med lokal og regional næringsutvikling.

– Hele 72 % av de som svarte på spørreundersøkelsen svarer at de bare bruker 1-20 % av sin arbeidstid på næringsrettet arbeid i jordbruket. I tillegg opplever nærmere 60 % at de er pålagt flere arbeidsoppgaver enn de klarer å følge opp på en tilfredsstillende måte, forteller Gillund.

– Resultatene tegner et klart bilde av at kommunene i Nord-Norge har for lite ressurser til arbeidet med næringsutvikling i jordbruket. Det begrenser de ansattes mulighet til å prioritere arbeidet, sier Gillund.

Nøkkelen ligger i samarbeidet

– Undersøkelsen viser at mange landbruksansatte ønsker seg mer tid til å kunne prioritere næringsrettet arbeid, forteller Gillund.

– Når vi vet at kommunen har en nøkkelrolle i samfunnsutviklingen, er det bekymringsfullt å se at mange opplever at de ikke har kapasitet til å gjøre den jobben de ønsker.

Dersom kommunene får flere ressurser på plass og nok ansatte med tid til å prioritere næringsrettet arbeid i jordbruket, kan vi da snu den negative trenden med stadig nedleggelser av norske gårdsbruk? Hvordan kan vi utnytte engasjementet blant kommunenes landbruksansatte?

– Kommunenes evne til samarbeid på tvers er også viktig for vellykket næringsutvikling, sier Gillund.

– Det gjelder både samarbeid med bøndene, mellom ulike avdelinger i kommunen, og med andre kommuner og regionale myndigheter. Vår undersøkelse viser at det er for lite samarbeid på alle disse nivåene.

Unntak som bekrefter regelen

– Jeg vil likevel understreke at det finnes eksempler der kommunene har lyktes godt med å mobilisere til næringsutvikling i jordbruket, sier forskeren.

Nettopp derfor mener forskeren det er viktig å se nærmere på hvorfor disse kommunene har lyktes, og sørge for erfaringsutveksling mellom kommunene.

– Det er også viktig å forankre arbeidet politisk. Det forutsetter at kommunens politikere forstår landbrukets betydning for distrikts- og næringsutvikling. Dette er et område som bør undersøkes mer i videre forskning, avslutter Gillund.