Utskrift
Det er mye god mat og godt drikke som produseres i de norske fjellbygdene! Produkter som har ordene «fjell» eller «seter» i seg gir gode assosiasjoner og det er ikke uten grunn. De som bor i fjellbygdene har for eksempel alltid visst at melk og kjøtt produsert på fjellbeiter om sommeren har andre egenskaper og kvaliteter enn ellers i året og at de beste produktene lages om sommeren. Hvorfor er det slik? Hva er det med fjellbeitene som påvirker produktkvaliteten, og hvilke egenskaper finner vi ved disse produktene som det ikke er mulig å fremskaffe når fôret hovedsakelig er silo- eller kraftfôrbasert?
Hanne Sickel
Forsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 995 71 160 hanne.sickel@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Fjellbygdene har store utmarksressurser og melk og kjøtt er opplagte produkter basert på det lokale naturgrunnlaget. Ull og skinn fra husdyrene er også produkter som på nytt er i fokus. Fjellbygdene har også mange andre produkter å tilby. Det produseres både innlandsfisk og fiskeprodukter, grønnsaker, poteter, bær og urter og øl krydret med ville vekster eller lokale humlesorter for å nevne noe.
I NIBIO har vi forskere som er spesielt opptatt av produktene fra fjellet. Vår oppgave er bl.a. å dokumentere miljømessige og genetiske faktorer knyttet til produktenes egenskaper, for eksempel hvordan egenskapen påvirkes av jord- og klimatiske forhold, ulike beitetyper/fôringsregimer og ulike driftsformer. Vi jobber også med å dokumentere tradisjonell økologisk kunnskap som inkluderer erfaringsbasert kunnskap om bruken av naturressursene, noe som også vil bidra til matidentiteten. Vi har også forskere som jobber med forbrukerforståelse, forbrukerpreferanser og verdikjedene knyttet til markedsføring og distribuering av fjellprodukter.
Det er 69 fjellkommunar i Noreg og 29 tilliggjande fjellkommunar. Som fjellområde reknast areal som ligg over 700 m o.h. i Sør-Noreg og over 600 m o.h. i Trøndelag. Utmark dekker ein stor del av landarealet i Noreg, og mykje areal i fjellområda er utmark. Utmarka har mange ressursar og brukarar. Den viktigaste produksjonen i utmarka i fjellet er husdyrbeite, med lang tradisjon for mangesidig bruk i stort omfang, mellom anna knytt til seterdrift. I tillegg kjem haustingsbruk i form av jakt, fiske og sanking som og har ei lang historie. Lang tids bruk har skapt særeigne landskap, med kulturhistoriske, estetiske og biologiske kvalitetar. Ei form for bruk som dreg veksel på desse kvalitetane er reiselivet. Reiselivet i Noreg har etter kvart og ei lang historie, frå engelsk adel kom for å fiske i norske vassdrag på 1800-talet til dagens bubilturistar frå mange land. I tillegg til desse langvegsfarande som oppheld seg i landskapet i kort tid, kjem hyttefolket. Hyttebygginga har med tida lagt beslag på store areal, og nokre plassar diskuterast det om det er på tide å stanse denne utviklinga. Sjølv om hyttebygging og hyttefolk kan bidra med ressursar og aktivitet lokalt, kan det og bli ei belastning, mellom anna på naturen. Å tenke om ein berekraftig utnytting av ressursane i fjella reiser soleis ei rekke spørsmål. I denne rapporten har me samla eksisterande kunnskap, basert på forsking og anna formidling, om ulike utfordringar og moglegheiter. Målet har vært å leggje eit grunnlag for tankar om utforming av ein politikk som skal fremme ei utvikling av ressursbruken som tek omsyn til berekraft i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.
In studies of consumption of local food specialties (LFSs), individual personalities are rarely mentioned. In this article, we want to expand on and provide a nuanced explanation of the characteristics of these consumers of these products, asking: Are there any personality traits that characterize these consumers? We use the Big Five personality model to unpack the relationship between individuals' personalities and choices of LFS in the Norwegian context. The model consists of the following five personal traits: extraversion, agreeableness, conscientiousness, neuroticism, and openness to experience. These personality traits are latent, but through questions regarding behavior, the traits may be revealed. To construct latent variables to measure these traits, we apply the graded response model. Furthermore, socioeconomic variables are combined with personality traits in logistic regression models to find the relationships between personality and choice of Norwegian LFSs. Our results show that in all models the latent variable Openness to experience was one of the most important predictors of all the choices of LFS made by individuals. Openness to experience is characterized by fantasy, aesthetic sensitivity, attentiveness to inner feelings, preference for variety, and intellectual curiosity. The consequence of the connection between Openness to experience and LFS is that stakeholders may take this into account when seeking to increase sales.
Kuldetolerante grønnsaker er planter som har utviklet beskyttelse av vekstpunktet mot kulde og frost. Selv med noen frostnetter er, fortsetter disse plantene å vokse når temperatur og lys om dagen, tillater det. Det gir unike muligheter til å utvide grønnsakssesongen, og gi en «skuldersesong» fra sensommer til tidlig vinter. Egnede planter står ute på feltet gjennom vinteren, for å gi produksjon tidlig neste vår. Fordelene med produksjon av kuldetolerante grønnsaker, er innføring av en ny «skuldersesong», redusert næringstap fra jorda, lite utfordringer med skadedyr, gi et større mangfold innen nyhøstete vintergrønnsaker til forbruker, øke verdigrunnlaget for dyrkere og øke regionale muligheter for sysselsetting. Det er utført vekstforsøk på tre utvalgte steder i landet med ulike årsvariasjoner, med hensyn til daglengde og temperatur. Grønnsakssorter ble valgt ut etter evne til å tolerere kulde i tillegg til rask utviklingstid. Mange av disse grønnsakene har en stor utfordring med stokkrenning, men løsningen ble sen såing, fra slutten av juli til begynnelsen av august. Det blir tidligere lave temperaturer i Nord-Norge og og til dels på Østlandet, slik at den optimale vekstperioden er noe kortere enn på Sørlandet. Det ble testet om forkultivering inne av småplanter for utsetting på felt, kunne bidra til å gi større planter før høsting. I våre forsøk etablerte de direktesådde grønnsakene seg raskest og fikk størst avling. Grønnsakene fikk også en mildere og søtere smak om de ble høstet etter en liten kuldeperiode.
Numerous species of wild berries are abundant in the Nordic forests, mountains and peat lands. They ripen throughout the early summer until late autumn. Both lingonberry (Vaccinium vitis-idaea) and bilberry (Vaccinium myrtillus), that are among the most picked wild berries, are characteristic field layer species in boreal forests. Other species that have potential of better exploitation are cloudberry (Rubus chamaemorus), crowberry (Empeterum nigrum), bog blueberry (Vaccinium uliginosum), arctic bramble (Rubus arcticus), wild strawberries/woodland strawberries (Fragaria vesca) and wild raspberries (Rubus idaeus). Here we present a mini-review about properties and potentials of Nordic wild berries.
Bruken av øl i fjellbygdene har mange fellestrekk med resten av landet. Mange av de eldre drikkeskikkene holdt seg likevel lengre der enn ellers. Bygg var det viktige ølkornet, men andre kornslag er brukt i tillegg for å gi et bedre øl. Sentrale ingredienser var einer, or og humle, mens bruken av urter synes mindre. Hovedtrekket etter Langfjellene er at mesk og vørter kokes på østsiden. I de vestnorske fjellbygdene er hovedtrekket at vørteren kokes, men ikke mesken. Råøl er registrert nord og sør av Langfjellene. I noen bygder, som Etnedal og Hemsedal, kan ølbryggingen være preget av en eldre tids bruk. Dersom en skal ha et «helnorskt» malt er Varde en seks-radsbygg som kan dyrkes i dal- og fjellbygder. Humle fra Numedal, Sykkylven, Vestre Gausdal og Vekkom i Ringebu har mest bitterhet. De mest aromatiske er fra Sør-Fron, Alvdal og Sykkylven. De humlene som scorer høyest på begge faktorene er fra Skjolden og Vestre Gausdal.
Det er en rivende utviking i produksjon av spesial øl i Norge og etterspørselen etter norske råvarer - malt, humle og urter - er økende. Prosjektet har vist at en kan produsere malt med god kvalitet i Norge, men sortsgenskaper som er sentrale for malting vektlegges ikke spesielt i norsk byggfordling, og ingen norske byggsorter er per i dag godkjent som maltbygg. Ønsker en å dyrke godkjente maltbyggsorter, må en ta i bruk utenlandske sorter som Marthe og Quench. Dette er i stor grad relativt seine 2-radssorter som bare kan dyrkes i de beste korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag. Skal en dyrke maltbygg i områder med begrenset veksttid, er en avhengig av å ta i bruk 6-radssorter som krever kortere veksttid fram til modning, for eksempel Arve og Varde. En del sentrale kvalitetsegenskaper er mindre gunstige hos 6-radssortene. Dette gjelder først og fremst egenskaper som påvirker maltutbyttet, liksom kornstørrelse og kornstørrelsesfordeling. Gamle sorter som er egnet for malting, liksom Varde og Domen, har dyrkingsmessige utfordringer knyttet til lange og svake strå som lett gir legde og kvalitesforringelse av kornet. Store forskjeller mellom år for avling og maltkvalitet for ellers like dyrkingsbetingelser, tyder på at en må regne med betydelge årsvariasjoner ved dyrking av maltkorn under norske værforhold...
Mountain tourism depends intensively on the quality of the landscape. In recent years, the Norwegian Trekking Association has focused on local food products at their staffed lodges and it uses the slogan “eat the view.” Such a strategy raises the focus on the agricultural use of the land and the quality of the products. Several Norwegian studies were carried out to investigate the quality of different mountain products and connections with vegetation types and grazing behavior. The results show that milk and meat products from animals grazing on alpine rangelands have improved quality compared to “normal” products. A healthier fatty acid composition and a higher content of secondary plant metabolites were characteristic of mountain products. Furthermore, grazing is of the utmost importance for the maintenance of open mountain landscapes and the biodiversity that is dependent on such landscapes. Maintaining traditional grazing systems also secures the preservation of traditional ecological knowledge about utilizing natural resources. Mountain tourism experiences could be improved and enhanced by documenting and telling the unique story of these complex connections between mountain landscapes, biodiversity, agricultural traditions, and local food products.
Kompetansekravet for å svare på markedets forventninger knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og servering, er sammensatt og sterkt tverrfaglig. Dette henger sammen med at forbrukerendringer de siste par tiår har gått i retning av mer fokus på matens opprinnelse, både mht. miljø-, dyrevelferd og helseaspektet. En naturlig konsekvens er at behovet for å koble sammen næringer langs hele verdikjeden øker. Samtidig meldes det om rekrutteringsutfordringer til matbransjen, og tilgangen på fagutdannede er lav. Sett i lys av fagskolereformen, der målet er å utdanne flere fagfolk for framtiden gjennom økt kvalitet og status på fagskoleutdanningen, er det derfor viktig å arbeide for å etablere utdanningstilbud som møter denne etterspørselen....
Forskning og utvikling knyttet til «terroir» og «terroirprodukter» skjer både innenfor samfunnsfaglige og naturfaglige forskningsmiljøer. Bioforsk har i tre år hatt en tverrfaglig, intern forskergruppe som har prøvd å definere nærmere hva «terroir» kan bety under norske forhold og hvilke forskningsoppgaver vi som landbruksforskere kan bidra med ved utvikling av norske, animalske «terroirprodukter», det vil si produkter med lokale særpreg. I denne publikasjonen har vi fokusert på faktorer vi kjenner til fra vårt naturfaglige ståsted og som vi mener er relevante i forhold til produktkvalitet og terroir. Bioforsk sin rolle vil først og fremst ligge i å kunne dokumentere miljømessige og genetiske faktorer knyttet til produktenes egenskaper, f.eks. hvordan egenskapene påvirkes av jord- og klimatiske forhold, ulike beitetyper/fôringsregimer og ulike driftsformer. Tradisjonell økologisk kunnskap som inkluderer erfaringsbasert kunnskap om bruken av naturressursene vil også kunne dokumenteres og bidra til matidentiteten. Bioforsk kan tilby forskerkompetanse i bl.a. vegetasjonsøkologi, beiteøkologi, tradisjonell økologisk kunnskap, plantefysiologi, grovfôrkvalitet, husdyrfysiologi og dyrevelferd i arbeidet med å dokumentere sammenhenger mellom naturgrunnlag, driftsformer og særskilte kvaliteter ved stedegne kjøtt- og melkeprodukter. Slik dokumentasjon gir økt kunnskap og merverdi til produktet og utgjør en ressurs med tanke på merkevarebyggingen. Vi søker gjerne samarbeid med bl.a. samfunnsfaglige forskningsmiljøer, forskere innen matkvalitet og ernæring, produsenter, samvirker, kokker og varehandel for å oppnå en større felles forståelse og kunnskap om terroirprodukter og deres eksisterende eller potensielle betydning for næringsaktører, lokalsamfunn, forbrukere og samfunnet forøvrig.
In Norway domestic sheep are mostly kept on mountain pastures over summer. Previous studies have shown that climate conditions affect the growth of mountain grazing lambs in contrasting ways. We analysed a data-set from the Tjøtta Research farm in northern Norway comprising weights and growth of 8696 lambs over 17 years. The lambs grazed coastal or a mountain pasture, 15 km apart. We found that the lambs grew faster when grazing the mountain pasture. Spring and integrated Normalized Difference Vegetation Index (NDVI) affected only the lambs grazing in the mountains. Winter conditions (North Atlantic Oscillation) and summer temperature had a positive effect on growth in both pastures while spring temperature and spring NDVI were important only in the mountains. The positive effect of spring NDVI suggests that the mountain pasture will produce bigger lambs under future climate warming, while the lambs on the coastal pasture will be less affected.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
The purpose of this study was to compare the effect of grazing on mountain (M) versus cultivated lowland pasture (C) on the performance and meat quality of suckling calves (Experiments 1 and 2). In addition, the effect of finishing on C after M on growth and meat quality was assessed (Experiment 2). Animals on C and M had on average similar live weight gain and carcass weight in the first experiment. However, the performance depended on year as gain and carcass weight was higher on C than on M in the first year and vice versa in the second year. In the second experiment the calves on M had lower gain and carcass weight than on C. Three weeks finishing on C after M compensated to some extent for the lower growth rate on M. Overall, the results indicate that mountain grazing may yield similar growth rates and slaughter weights as improved lowland pasture depending on year. There were only small effects of pasture type on carcass and meat quality traits like conformation, fatness, intramuscular fat and protein content, and fatty acid (FA) composition. The variation in FA composition could to a large extent be explained by difference in fatness with increase in monounsaturated and decrease in polyunsaturated FA with increasing intramuscular fat content, in turn varying between pasture type, experiment and year. There was a tendency that M led to higher proportion of C18:1n-9 and lower proportion of C18:1n-7 than C. which may be due to difference in milk and forage intake. Both pasture types resulted in meat with intramuscular fat with high nutritional value since the n-6/n-3 ratio was low. (C) 2010 Elsevier B.V. All rights reserved.
Many consumers perceive lamb meat from mountain pastures to be of superior quality, a quality that may be altered if lambs are kept for a longer period on cultivated pastures before slaughtering. The objective of this experiment was to compare sensory profile and fatty acid composition in meat from lambs slaughtered directly from unimproved mountain pastures with meat from lambs raised on unimproved mountain pastures and fattened on biodiverse cultivated pastures for 26, 39 and 42 days before slaughtering. The experiment was conducted at two different locations in Norway in 2006 and 2007, with a total of 124 Norwegian Crossbred Sheep lambs. Loin samples of M. Longissimus dorsi from lambs above a body weight of 40 kg were selected and analysed for sensory attributes. Fatty acid composition was determined in the subcutaneous fat over the Longissimus dorsi. Small but significant differences were found in hardness, tenderness, fattiness, metallic and rancid flavour, and in polyunsaturated fatty acids. This indicates that to a small extent pre-slaughter fattening on cultivated pastures alters meat characteristics. (C) 2009 Elsevier Ltd. All rights reserved.
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
The value of intangible cultural heritage (ICH), i.e. traditions, knowledge, customs and practices, which have been passed down between generations, has come into focus through the "UNESCO List of Intangible Cultural Heritage and the Register of Good Safeguarding Practices". Today, Sweden has no ICH and only one safeguard practice listed.
Sanking, kultivering, høsting og bruk av ville spiselige vekster i fjell-landbruket i Innlandet fylke, Oslo og Viken, Trøndelag, Vestfold og Telemark.
Fagskole i Bærekraftige matopplevelser er et tverrfaglig og bransjeovergripende utdanningstilbud innen bioøkonomi. Prosjektet har som mål å utvikle og etablere utdanningen og uteksaminere verdens første fagteknikere i bærekraftige matopplevelser innen 2023.
Prosjektet VerdifULL ønsker å bidra til økt verdiskaping for nedklassifisert ull, samt øke andelen 1.klasses ull. Trykk HER for å komme til SPØRREUNDERSØKELSE OM ULL evt bruk QR koden i bilde over
KRUS-prosjektet ønsker å bidra til verdiskapning for Norsk ull. Kanskje kan man lære av utvikling som har vært innen lokalmat? KRUS er et prosjekt ledet av SIFO. Nibio, i samarbeid med NSG, Norilia og Fagtjenesten for ull, bidrar i dette prosjektet til å sikre en ønskelig ullkvalitet gjennom kunnskap om variasjon i ullkvalitet og iverksetting av avlstiltak.
