Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
I gjennomsnitt ble det tilført 20 kg nitrogen og 5 kg fosfor per dekar jordbruksareal i 2017. Dette er litt under gjennomsnittet for overvåkings-perioden. Arealet med bær har økt de siste årene, men summen av potet og grønnsaksarealer utgjør om lag 50 % av jordbruksarealet. Det ble registrert om lag 300 mm mer nedbør enn gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Årlige tap av suspendert stoff (206 kg/daa) og totalfosfor (1049 g/daa) var høyere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden. Tap av totalnitrogen var det høyeste som er målt (14 kg/daa).
Populærvitenskapelig – Feltrapport fra JOVA-programmet for Volbufeltet 2017
Tor Lunnan, Marit Hauken
Forfattere
Tor Lunnan Marit HaukenSammendrag
Dyrket mark i Volbufeltet benyttes hovedsakelig til grasdyrking (97 %), med mjølkeku, storfe og sau som de viktigste husdyrslagene i 2017/2018. Husdyrtallet har gått kraftig tilbake fra 2006 og årene etter, med liten økning de siste to årene (2016 og 2017). Tilført mengde av både husdyrgjødsel og mineralgjødsel har gått ned i løpet av overvåkingsperioden, men med en økning fra 2015 til 2017. I 2017 lå gjødslinga på 10,0 kg N/daa og 1,5 kg P/daa. Næringsstofftapene fra jordbruksarealet var 56 g P/daa og 2,19 kg N/daa. Både fosfortapet og nitrogentapet var litt høyere enn middelet for overvåkingsperioden i Volbufeltet. Feltet er lite utsatt for erosjon på grunn av grasdyrkingen. I 2017 var partikkeltapet (28,2 kg/daa) større enn middel for overvåkingsperioden (17,3 kg/daa). Tilsvarende økning er observert for avrenning.
Forfattere
Adam O'Toole Andreas CapjonSammendrag
Fra 2017 til 2019, utførte partnere i dette prosjektet en rekke forsøk i ulike produksjonssystemer (Kyr, Gris, Kalkun, Mink, og sau) for å teste påstanden at behandling av husdyrgjødsel med kommersielle bio-preperater (bestående av Effektiv Microrganismer (EM) og melasse) kan fører til konsevering av nitrogen via redusert tap av ammoniak. Forsøkene fulgte doseringsråd og fremgangsmåte anbefalte EM-produkt leverandør for behandling av ulike fjøsopsett og husdyrgjødseltyper (f.eks. blaut, talle, strø). Målinger i de ulike forsøk inkludert kjemisk analyse av gjødsel, ammoniakk (NH3) i fjøsluftet, dyrehelsevurderinger, subjektiv luktvurdering utført av bønder, og testing av effekt av behandlet husdyrgjødsel på grassavling og gjødselhåndtering. Tilbakemeldinger fra deltagerende bønder og NLR var at EM-behandlet husdyrgjødsel hadde bedre konsistens og var lettere å spre enn ubehandlet gjødsel. De opplevde også mindre sterkt lukt fra gjødsela enn de var vant til. I motsetning til det som var forventet hadde ikke bio-preperater noen effekt på verken nitrogeninnhold i gjødselen, grassavling, eller infiltrasjonstid for spredt husdyrgjødsel. Ammoniakknivået i fjøsluft var lavere i EM-behandlet kalkunfjøs enn i ubehandlet fjøs, men datavariabiliteten var for høy for å gi et sikkert svar på dette. En gjennomgang av publisert forskning på dette fagområdet bekrefter lite NH3-reduserende effekt fra tilsetning av EM preperater (alene) til blautgjødsel. Dette er fordi blautgjødsel allerede har en rik og mangfoldig bakteriesammensetning hvor tilsatte bakterier har liten evne til å etablere seg. Men flere publisert forsøk viste at lacto-fermentering og bio-forsuring av husdyrgjødsel var mulig å oppnå hvis man tilsatte en tilstrekkelig mengde av enten glucose eller stivelse til husdyrgjødsel, som deretter stimulerte melkesyre-produserende bakterier som allerede er tilstede i gjødselen, og fører til en selv-forsuring og N-konsevering av husdyrgjødsel. For videreføring av denne metoden i Norge, anbefaler vi flere vitenskapelig forsøk og praktisk testing med tilsetning av sukker/stivelse i form av restråstoff fra primærnæringene eller matindustrien (f.eks. kornavrens, melasse, usalgbar frukt og grønt, o.a.) som et tiltak for bio-forsuring av husdyrgjødsel under lagring. Hvis bonden må betale for sukker til bioforsuring kan metoden bli for dyr å gjennomføre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Identification of stocktype attributes that speed up field establishment has potential to reduce rotation time of Christmas tree productions. Such morphological and physiological attributes can be targeted in the nursery production. This study tested the effects of container type and nursery seedling density on stocktype attributes at planting and the effects of these on field performance over two years in Abies lasiocarpa and A. nordmanniana Christmas tree stock. Nursery conditions had a considerable impact on seedling attributes at planting. Although sets of these correlated stocktype attributes contributed to forecast field performance, the predictive power was low. No simple relationships were found between plant biomass, stem diameter or height at planting and biomass at final harvest in either of the two species under the range of stocktype variation and field conditions tested. Contrary, stem diameter and stem height at planting explained some of the responses in stem diameter and height after two years in the field. Thus, any target seedling approach would have to be based on a combined set of stocktype attributes exploring more productive stocktypes. The differences observed between stocktypes were largely due to size differences and ontogenetic drift, and stocktypes converged towards a similar field phenotype over time.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Cornelya Klutsch Kristin Forfang Benedicte Lissner Beddari Paul Eric Aspholm Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag