Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand Lien Subal Chandra Kumbhakar Ashok K. MishraSammendrag
Faced with risky yields and returns, risk-averse farmers require a premium to take risks. In this paper, we estimate individual farmers’ degrees of risk aversion to adjust for the risk premium in returns and to replace the farmers’ realized returns with their certainty equivalent returns in the production function. In that way, the effect of the inputs on returns will automatically be risk-adjusted, i.e., we obtain risk-adjusted marginal effects of inputs, which can be used in decision-making support of farmers’ input choices in production. Using farm-level data from organic basmati rice smallholders in India, we illustrate this method using nonparametric production functions. The results show that the input elasticities and returns-to-scale estimates change when the farmers’ degree of risk aversion is taken into consideration.
Sammendrag
Mulighetene for et mest mulig plantebasert kosthold basert på norske arealressurser er beskrevet gitt ulike alternativer for framtidig avlingsnivå og arealbruk i planteproduksjonen anslått ut fra agroklimatiske forhold. Rommet for kjøttproduksjon på arealer som ikke blir brukt til matvekster og økt konsum av fisk er også vurdert. Med dette som bakgrunn er det beregnet en potensiell sjølforsyningsgrad, dvs. hvor stor del av befolkningens næringsbehov som vil kunne dekkes av matvarer produsert med basis i norske ressurser. Det er også vurdert hvordan i dag ubrukte beiteressurser i utmark og på innmarksbeiter kan utnyttes. Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. Det ble da lagt til grunn at stordelen av det anbefalte inntaket av grønnsaker og frukt og bær ble dekt av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål og kepaløk, og av epler og konservert jordbær og bringebær. Videre, så forutsatte det at både bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster måtte kunne prosesseres til attraktive matvarer, og at proteinet og fettet i dem var av ernæringsmessig høg nok kvalitet. Svikt i forutsetningene om store avlinger og høgt matvekstareal ville sette ned sjølforsyningsgraden betydelig. Moderate og låge avlinger kunne ikke bidra til full sjølforsyning sjøl om et fiskeforbruk sju ganger større enn dagens kostholdsråd kom til erstatning for noen av planteproduktene. Dersom et plantebasert kostholdsalternativ ble realisert, ville det meste av dyrkajorda utenfor flatbygdene i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag ha gått ut av matproduksjon. I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen. Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine. En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Vermaat Eva Skarbøvik Brian Kronvang Artti Juutinen Seppo Hellsten Katarina Kyllmar Anne Lyche Solheim Bjørn KløveSammendrag
This paper synthesizes a five-year project (BIOWATER) that assessed the effects of a developing bioeconomy on Nordic freshwaters. We used a catchment perspective and combined several approaches: comparative analyses of long-term data sets from well-monitored catchments (agricultural, with forestry, and near pristine) across Fennoscandia, catchment biogeochemical modelling and ecosystem services assessment for integration. Various mitigation measures were also studied. Benchmark Shared Socio-economic Pathways were downscaled and articulated in dialogue with national stakeholder representatives leading to five Nordic Bioeconomy Pathways (NBPs) describing plausible but different trajectories of societal development towards 2050.These were then used for catchment modelling and ecosystem service assessment. Key findings from the work synthesized here are: (a) The monitoring results from 69 catchments demonstrate that agricultural lands exported an order of magnitude more nutrients than natural catchments (medians 44 vs 4 kg P km−2 y-1 and 1450 vs 139 kg N km−2 y-1) whilst forests were intermediate (7 kg P km−2 y-1 and 200 kg N km−2 y-1). (b) Our contrasting scenarios led to substantial differences in land use patterns, which affected river flow as well as nutrient loads in two of the four modelled catchments (Danish Odense Å and Norwegian Skuterud), but not in two others (Swedish catchment C6 and Finnish Simojoki). (c) Strongly contrasting scenarios (NBP1 maximizing resource circularity versus NBP5 maximizing short-term profit) were found to lead to similar monetary estimates of total societal benefits, though for different underlying reasons – a pattern similar across the six studied Nordic catchments. (d) The ecological status of small to medium sized rivers in agricultural landscapes benefitted greatly from an increase in riparian forest cover from 10 % to 60 %. Riparian buffer strips, constructed wetlands, rewetting of ditched peatlands, and similar nature-based solutions optimize natural biogeochemical processes and thus can help in mitigating negative impacts of intensified biomass removal on water quality.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vilde Lytskjold Haukenes Johan Asplund Lisa Åsgård Jørund Rolstad Ken Olaf Storaunet Mikael OhlsonSammendrag
Fire in the boreal forests emits substantial amounts of organically bound carbon (C) to the atmosphere and converts a fraction of the burnt organic matter into charcoal, which in turn is highly refractory and functions as a long-term stable C pool. It is well established that the boreal forest charcoal pool is sufficiently large to play a significant role in the global C cycle. However, there is a need for spatially representative estimates of how large proportions of the forest floor C pool are made up of charcoal across different plant communities in the boreal forest ecosystem. Thus, we have quantified the amounts of C separately in charcoal and the organic layers of the forest floor across fine spatial scales in a boreal forest landscape with a well-documented fire history. We found that the proportion of charcoal C made up an average of 1.2% of the total forest floor C, and the charcoal proportions showed a high small-scale spatial variability and were concentrated in the organic–mineral soil interface. Proportions of charcoal C decreased with increasing time since last fire. Deeper soils, denser soils, and local concave areas had the highest proportions of charcoal C, whereas historical fire frequencies and current differences in vegetation did not relate to the proportions of charcoal C.