Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Katherine Mary Dunlop André Frainer Karl Øystein Gjelland Bror Mathias Bonde Antii Eloranta Rune Muladal Jenny Lovisa Alexandra Jensen Hallvard JensenSammendrag
Get ready for the 2025 pink salmon run when locals and fishing associations will trap as many pink salmon as possible before they enter northern Norway’s rivers! The media will be out in force too, describing how pink salmon threaten northern coastal ecosystems. But how much do we really know?
Forfattere
Rannveig Margrete Jacobsen Mathias Andreasen Marie Louise Davey Anders Endrestøl Frode Fossøy Jostein Gohli Jennifer Eve Hansen Ida Marielle Mienna Heidi Solstad Jens ÅströmSammendrag
Rapporten publiseres i desember 2025
Forfattere
Mari Jokerud Lise Tingstad Annette Bär Hans Blom Tor Erik Brandrud Marianne Evju Line Johansen Kari Klanderud Siri Lie Olsen Anders Lyngstad Heidi Solstad Ken Olaf Storaunet Dag-Inge ØienSammendrag
Jokerud, M., Tingstad, L., Bär, A., Blom, H.H., Brandrud, T.E., Evju, M., Johansen, L., Klanderud, K., Olsen, S.L., Lyngstad, A., Solstad, H., Storaunet, K.O. & Øien, D.I. 2025. Videreutvikling av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Midlertidig forslag til instruks 2025. NINA Rapport 2625. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten inneholder et sammendrag av utviklingshistorien til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks siden 2016 og bakgrunnen til prosjektet "Videreutvikling av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks". Handlingsplanen Natur for livet (2016) fra Klima- og miljødepartementet fremhevet behovet for bedre kartlegging av naturtyper som er truet, viktige for mange arter, har sentrale økosystemfunksjoner eller er dårlig kartlagt. Miljødirektoratet har derfor utviklet et konsept for enhetlig verdisetting av slike naturtyper, med mål om å lage en enkel og feltbasert metodikk som kan brukes på tvers av økosystemer i planlegging og forvaltning. Denne rapporten består av det påbegynte arbeidet der kartleggingsinstruksen skal revideres og legges om slik at den følger NiN 3 i alt fra kartleggingsmetodikk til type, variabel og kodesystem. Rapporten har behandlet innspill fra kartleggingsmiljøet som er overlevert fra Miljødirektoratet. En sammenstilling av resultatet av kartlegging etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for årene 2018-2022 er gitt med detaljert oversikt over tilstand, naturmangfold og lokalitetskvalitet, samt variabler og trinn. Ekspertgruppen har diskutert utfordringer med dagens kartleggingsinstruks og mulige løsninger på utfordringene. Dette er et pågående arbeid og denne rapporten gir innblikk i hvor langt vi har kommet i videreutviklingen av kartleggingsinstruksen. Det er bred enighet i ekspertgruppen om at matrisesystemet skal diskuteres mer inngående i denne prosessen frem mot endelig rapport i 2026. Vi diskuterer restaureringspotensiale, som et verktøy for forvaltningen som kan gjøre det lettere å håndtere resultat av en kartlegging. Det presenteres ulike måter matrisen for lokalitetskvalitet kan behandles, og det gjøres en sammenligning av beregning for de to førstnevnte: • Skåring av aksene med verste styrer-prinsippet for tilstand og beste styrer-prinsippet for naturmangfold • Skåring av aksene med gjennomsnittsberegning • Fleksibel vekting av aksene Vi foreslår å innføre en “stjernemarkering” av lokaliteter, slik at kartleggingsinstruksen kan skille ut de naturtypene med eksepsjonelt høy lokalitetskvalitet. Det presenteres grundige evalueringer av kartleggingsinstruksen for hvert hovedøkosystem. Revisjonen av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks har avdekket flere felles utfordringer og vurderingsbehov på tvers av naturtypene fjell, skog, semi-naturlig mark og våtmark. En gjennomgående utfordring er at instruksen i sin nåværende form i mange tilfeller gir et forenklet eller skjevt bilde av lokalitetskvalitet, særlig fordi enkelte variabler er overstyrende eller dårlig tilpasset naturtypens særtrekk. Dette fører til spørsmål om kvalitetsskår faktisk gjenspeiler naturens tilstand og mangfold. Denne rapporten presenterer foreløpige forslag til endringer i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks, som er et arbeid som fortsatt pågår. Det er foreløpig ikke truffet beslutninger om sentrale diskusjonstemaer, som valg av nye NiN 3-variabler, trinnfordeling for tilstands- og naturmangfoldsklasser i de ulike hovedøkosystemgruppene, eller hvordan tilstand, naturmangfold og lokalitetskvalitet skal beregnes. Naturskogsnærhet foreslås som ny variabel for å skåre naturmangfold for alle skogtypene. Det foreslås flere nye variabler for å forbedre skåring av tilstand og naturmangfold i kartleggingsinstruksen. En stor utfordring med å revidere Miljødirektoratets kartleggingsinstruks nå, er at mange av naturtypene er rødlistet og en ny Norsk rødliste for naturtyper skal lanseres i november 2025. I mai - juni 2025 var det offentlig innsyn i vurderingene av den nye rødlista for naturtyper og denne viser store endringer, bl.a. en dobling av antall naturtyper på Rødlista. Dette vil i stor grad påvirke videreutviklingen av Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Forslagene som legges frem nå, er derfor midlertidige og kan med stor sannsynlighet bli justert. Endelig forslag til videreutvikling av kartleggingsinstruksen vil bli presentert når prosjektet avsluttes i 2026.
Forfattere
Björn Ringselle Trond Børresen Anneli Lundkvist Kjell Mangerud Øystein Skagestad Torfinn Torp Theo Verwijst Lars Olav BrandsæterSammendrag
Abstract It is essential to reduce pesticide and tillage use in agricultural systems, but better alternatives for controlling perennial weeds are needed. The horizontal and vertical root cutters can fragment the roots and rhizomes of perennial weeds with minimal disturbance to the soil and vegetation cover. However, there is a lack of studies on how the root cutters affect multiple perennial weed species, and their effect on soil and nutrient losses. To fill this gap, three multi-year experiments in plowed systems were conducted in Norway and Sweden to study whether the roots cutters can control multiple perennial weed species as effectively as more intensive tillage methods (Experiments 1-2), without increasing soil and nutrient losses (Experiment 3). Overall, the more intensive tillage methods tested (rotary tiller, disc harrow, stubble harrow) did not provide significantly better perennial weed control than the horizontal root cutter. In Experiment 1, the horizontal root cutter reduced Sonchus arvensis and Elymus repens shoot biomass by 52% and 80%, respectively, compared to an untreated control. In Experiment 2, the horizontal root cutter reduced Cirsium arvense shoot numbers by 71% compared to the untreated control but failed to reduce E. repens . Horizontal root cutter treatment depth (7 vs. 15 cm) did not affect control efficacy. The horizontal root cutter treatment did not increase soil, water or nutrient losses compared to the untreated control, and resulted in 60% less soil and 52% less phosphorous losses than disc harrowing. Treatments with the vertical root cutter had 40% less E. repens and 22% less S. arvensis shoot biomass than treatments without the vertical root cutter. This manuscript is the first to show the true potential of the root cutters in plowed systems in northern Europe and their ability to control of multiple perennial weed species with low risk of soil and nutrient losses.
Forfattere
Kristian Nikolai Jæger Hansen Benedikte Watne Oliver Zahra Bitarafan Inger Sundheim Fløistad Christian Andreasen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Background: Giant hogweed (Heracleum mantegazzianum Sommier and Levier) is a perennial herbaceous plant that can grow to a height of 2-5 m. A single flowering plant can produce more than 20,000 seeds. It is one of Europe’s most widespread and problematic invasive alien species and a severe threat to native biodiversity. Glyphosate is widely used to control H. mantegazzianum. Decades of intensive herbicide spraying have led to environmental pollution, prompting a need to explore new methods to supplement or replace glyphosate. Objective: Non-chemical methods to control H. mantegazzianum were tested and compared with glyphosate application. Methods: In two infested locations in southeast Norway, we compared the efficacy of glyphosate applications with a combination of mechanical cutting of the flowering stem of H. mantegazzianum and hot water treatment (80 °C). Hot water or glyphosate was supplied by foliar application or injection into the root crown. Results: The best method to reduce cover and the number of H. mantegazzianum rosettes and seedlings was achieved with two foliar applications of glyphosate. Cutting the flowering stem and injecting hot water into the root crown was almost as efficient as glyphosate application. Cutting and foliar applications of hot water had the weakest efficacy. Despite the best control and significant growth of grasses after glyphosate treatment, relatively high percentage of bare soil remained in the plots afterwards, increasing the risk of erosion. Conclusions: Cutting and injection of hot water in the root crown may be a viable alternative to glyphosate application in areas where herbicides are undesirable.
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Introduction abou the terrain, possibilities for water retention and land use in the catchment area. Presentation about modelling in general, the used hydrological model and its results according to four scenarios.
Foredrag – Soil erosion risk modeling: experiences from Norway's erosion risk map
Robert Barneveld
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dette prosjektet har vi undersøkt om satellittdata og automatisk bildeanalyse kan benyttes til å identifisere åkerareal der utviklingen i vegetasjonen gjennom vekstsesongen er særlig ujevn. Prosjektet har utviklet en algoritme som identifiserte slike «anomalier». Det viste seg imidlertid at vi fant en større variasjon innenfor jordbruksarealene enn forventet. Denne variasjonen gjorde det vanskeligere å finne jordbruksarealer som inneholdt «anomalier» etter vår definisjon.
Sammendrag
Formålet med dette arbeidet har vært å analysere styrker og utfordringer for en bærekraftig utvikling i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, sau, ammeku) i Møre og Romsdal. Arbeidet bygger på FAO sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA), og baserer seg på arbeidsmøter med inviterte bønder og fagpersoner fra de tre produksjonene. Møre og Romsdal er et «grasfylke», og 97 % av jordbruksarealet brukes til grovfôr og beite. Husdyrproduksjonene melk, sau og ammeku står for 86 % av verdiskapingen fra jordbruket i fylket. Hvordan disse tre produksjonene drives og utvikler seg videre har derfor stor betydning for de ulike dimensjonene miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. Deltakerne i arbeidsmøtene trakk fram flere miljømessige styrker. Et omfattende og strengt kvalitetssystem (KSL) bidrar til høy grad av miljømessig bærekraft. Det er av stor verdi å drive produksjoner som baserer seg på lokale, fornybare fôrressurser og som bidrar til beredskap, kulturlandskap, kunnskap, tradisjoner og liv i mange bygder. Store miljømessige utfordringer ble diskutert, utfordringer som i stor grad skylles strukturelle endringer. Færre og større bruk, sentralisering av produksjonen innad i fylket, store jordbruksarealer ute av drift og gjengroing av kulturlandskap. God agronomi utfordres ved høy andel leiejord, lange avstander mellom skifter, usikre leiekontrakter og kostbar drenering. Beiting utfordres når mange dyr samles på færre gårder. Den negative vurderingen drøvtyggerne får som «klimaverstinger» skaper stor frustrasjon. Økonomisk bærekraft er en stor utfordring i alle tre næringene. Investeringsbehov og kostnader står ikke i forhold til inntjening. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom å drive større og tjene mer. Det er en fare for at det blir overinvestert, og gjeldsgraden vokser – spesielt i melkeproduksjonen. Bøndene ønsker å ta del i den i den teknologiske utviklinga, men de naturgitte forutsetningene setter noen klare grenser for driftsstørrelse. Mange fremhevet at gårdslivet gir god livskvalitet for bondefamiliene: en sunn livsstil med nærhet til naturen, å være sin egen sjef og å kunne styre egen arbeidshverdag er positivt for den sosiale bærekraften. Nye måter å kommunisere på gjennom telefon og sosiale medier oppleves som et viktig bidrag mot ensomhet. På den andre siden truer stor arbeidsmengde, ofte alene, kombinert med mye ansvar og lite ferie og fritid – noe som er tøft både fysisk og psykisk. Deltakerne uttrykte stor bekymring for rekrutteringa. Det er krevende for neste generasjon å ta over både arbeidsmessig og økonomisk. Sårbarheten i alle tre produksjonene øker som følge av større driftsomfang, klimaendringer, høy gjeldsgrad og færre kolleger. Mange bønder opplever arealkonflikter i utmarka som en stadig større utfordring for beitenæringa. For å styrke bærekraften i de beitebaserte husdyrproduksjonene i Møre og Romsdal er hovedbudskapet fra arbeidsgruppene at: ▪ næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag ▪ muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres ▪ inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet
Forfattere
Tuija Maliniemi Petteri Kiilunen Kari Anne Bråthen Jutta Kapfer Torunn Bockelie Rosendal John-Arvid Grytnes Patrick Saccone Risto VirtanenSammendrag
Boreal and tundra plant communities are expected to change in biodiversity due to increasing global change pressures such as climate warming. One long‐term scenario is increasing compositional similarity, i.e. biotic homogenization, which has been relatively little studied in high‐latitude plant communities. Here, we study how the composition and diversity of heathland and tundra plant communities have changed in northern Fennoscandia over several decades. In 2013–2023, we resurveyed 275 historic vegetation plots, originally surveyed in 1964–1975, with percentage covers for vascular plant, bryophyte and lichen species. We analyzed temporal changes in community composition and diversity across the study area and in different biogeographic zones, continentality‐humidity classes and habitat types. We found a strong homogenization trend across the study area, with plant communities becoming more similar in composition over the decades when all taxa were treated together. The observed homogenization was driven especially by the increased similarity of vascular plant and lichen communities and was largely independent of biogeographic zones or continentality‐humidity gradient. Homogenization was particularly associated with the drastic encroachment of the evergreen dwarf shrub Empetrum nigrum in habitat types originally dominated by other species, and with the decrease in lichen cover. In general, our findings suggest that Fennoscandian heathland and tundra vegetation is transforming towards a more homogeneous evergreen dwarf shrub‐dominated system, which may threaten ecosystem multifunctionality. Our results highlight the importance of exploring biodiversity among different metrics and growth forms to understand the overall changes in heathland and tundra biodiversity.