Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Cornelya KlutschSammendrag
A presentation on environmental monitoring and research in the border regions of Norway, Finland, and Russia
Sammendrag
Den nye kalkulatoren viser klimagassutslipp knyttet til konkrete utbyggingsplaner. Det er gode nyheter for både kommuner, klima og norsk natur.
Sammendrag
Eanadoalloárbevierru lea guhká leamašan sámi guovlluin, ja dál dat lea dehálaš sámegiela, sámi kultuvrra ja eallinnávccalaš báikegottiid bisuheamis. Dán leat unnán dutkan. Mii jearrat: Maid Davvi-Norgga eanadoalu ja báikegottiid dutkan sámi vuolggasajis sáhttá mielddisbuktit?
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2025. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten etablert bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter to brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Sigevannsmengde til behandling er i 2025 målt til 30 379 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (768 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 97% for jern, 25% for KOF, 56% for nitrogen (tot-N) og 84% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller i utløpsvannet er under nivåer som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3,5 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2026. NIBIO foreslår at luftet lagune og sedimenteringstanker tømmes for slam. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning i 2026 ligger på samme nivå som 2025.
Sammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil syv stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2025 og årets resultater har blitt sammenlignet med tidligere års resultater. Den økologiske påvirkningen fra avrenning på Åsland er uforandret fra 2024, hvor det fortsatt er fokus på uran- og sulfatkonsentrasjoner. Ingen akutte toksikologiske effekter på bunndyr er dokumentert, men langtidseffektene av kronisk eksponering av uran og sulfat usikre. Kumumulative effekter fra urban og industriell påvirkning kan forsterke negative effekter på bunndyr- og planktonsamfunnet i Gjersrudtjern, hvor det er dokumentert svært dårlig tilstand i 2025. Prøvetakingsstasjoner i Ski-Langhus har vist trender over flere år hvor den økologiske tilstanden er tilbake til det som antas å være tidligere tilstand før utslipp.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) gjennomført en utredning som undersøker lønnsomheten i ulike økologiske jordbruksproduksjoner. Fokuset har vært på primærproduksjon og det er gjennomført en analyse av lønnsomhet i ulike økologiske produksjoner basert driftsgranskinger i jord- og skogbruk. Vi har undersøkt suksessfaktorer for god lønnsomhet, blant annet gjennom intervjuer med produsenter og andre relevante aktører. De produsentene som oppnår best lønnsomhet kjennetegnes av høy agronomisk kompetanse, god tilgang på husdyrgjødsel og vekstskifteareal, diversifiserte produksjoner, og solide rutiner for arbeidsflyt. Mange har også funnet løsninger i direkte omsetning, merkevarebygging og samarbeid—særlig i områder som allerede fungerer som produksjonsklynger.
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.
Sammendrag
Løk trenger god tilgang på vann gjennom nesten hele vekstperioden. Vanntilgangen ved dyrking av løk er spesielt viktig i første halvdel av vekstperioden. Følsomheten er størst i perioden når løken har 3–7 blad. For lite vann i denne perioden kan gi stort avlingstap og mindre løkstørrelse. Det er også viktig med god vanntilgang etter at løkdanningen er i gang for å sikre god løkstørrelse og avling. En grønnsakprodusent med begrenset vanningskapasitet bør gi høy prioritet til vanning av løk på forsommeren.
Forfattere
Manuela Panzacchi Bram Van Moorter Erik Stange Trond Simensen Markus A. K. Sydenham Neri Horntvedt Thorsen Bernardo Brandão Niebuhr Christer Moe Rolandsen Erling Johan Solberg Atle Mysterud Erling Meisingset Barbara Zimmermann Inger Maren RivrudSammendrag
Grønn infrastruktur i norsk natur . Webinar åpent til alle arrangert av Miljødirektoratet