Sammendrag

Denne studien undersøker effekten av tynningshogst på forekomsten av reinlav i Pasvikdalen, et område der både skogdrift og reindrift er viktige næringer. Resultatene viser at tynningshogst kan fremme en økning i lavforekomsten sammenlignet med ikke-tynnete kontrollområder, men det tar flere år før denne økningen blir signifikant. Lavforekomsten varierer imidlertid betydelig både innen og mellom lokaliteter, noe som sannsynligvis skyldes varierende miljøforhold og kort tidsramme for observasjoner. Studien understreker viktigheten av riktig håndtering av hogstavfall for å minimere negativ innvirkning på skogbunnen. Samling og komprimering av kvist i kjøretraséer fremskynder nedbrytning og reduserer langvarig påvirkning. Det anbefales også at fremtidige studier inkluderer både før- og etter-data for å kunne dokumentere lavens utvikling bedre, samt at langsiktige studier bør se på interaksjonen mellom tynningshogst, lavforekomst og reindrift over tid. Ekskludering av reinbeiting i visse områder kan gi et klarere bilde av effektene fra hogst alene. Samlet sett er tynningshogst en positiv faktor for lavforekomsten i denne studien, men videre forskning er nødvendig for å sikre at skogbruk og reindrift kan sameksistere bærekraftig.

Til dokument

Sammendrag

Who interacts with whom is a key question in community and network ecology. The concept that these interactions may be driven by a match between the traits of consumer and resource species is known as trait-matching. If trait-matching would allow for general predictions of interaction structure based on sufficiently few and easily-measurable traits, then this approach could replace the laborious description of each individual pairwise interaction. To resolve imprints of trait-matching in a species-rich tri-trophic Salix–galler–parasitoid network, and to identify the most relevant traits, we applied five different methods, each approaching the same phenomenon from a different perspective. As traits, we used, body sizes, gall type (position on plant, structure of gall) and phenology, among others, as well as phylogenetic proxies. When jointly applied, the methods demonstrate distinctly different imprints of traits within the two bipartite network elements (Salix–galler versus galler–parasitoid interactions). Of the galler–parasitoid sub-network's interactions, approximately half were explainable by the species traits used; of the Salix–galler sub-network's interactions, traits explained at most two-fifths. Gall type appeared to be the most important structuring trait in both networks. Phylogeny explained as much, or more than did our tested traits, suggesting that traits may be conserved and phylogeny therefore an effective proxy. Overall, the more specialized structure of the Salix–galler network versus the more nested structure of the galler–parasitoid network meant that different methods were more effective at capturing interactions and interaction structure in the different sub-networks. Thus, our analysis reveals how structuring impacts may vary even between levels within the same multitrophic network, and calls for comparative analyses of trait matching across a wide set of systems and methods.