Franziska Fischer
Forsker
(+47) 413 60 988
franziska.fischer@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.
Sammendrag
Total nitrogenbelastning og de viktigste kildene til nitrogen (N) i Haldenvassdraget og Enningdalselva til Iddefjorden ble estimert ved bruk av en modell (AGRITIL-N) og forskjellige koeffisienter. Totale årlige N-tap i nedbørfeltene i Haldenvassdraget varierte mellom 1247 og 1904 tonn/år i 2013 til 2022. N-retensjon langs vassdraget var omtrent 30 %. Effektiv N-tilførsel til Iddefjorden var derfor estimert til gjennomsnittlig 1069 tonn per år. Jordbruk som kilde sto for nesten 50 % av totale N-tapene i hele vannområdet, avløp for ca. 15 % og skog, åpen fastmark, myr og deposisjon på innsjøer til sammen for ca. 25 %. En sammenligning av målte og estimerte N-konsentrasjoner viste stort sett god overensstemmelse. Se side 5 for hele sammendraget.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2023. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2023 ble beregnet til omtrent 237 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 5,2 kg/daa og fra beiteareal 1,3 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,4 og 7,2 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt 66 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (46%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 12 %, herav 82 % fangvekst som underkultur og 18 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 6 % av arealet.
