Simen Wilsher-Lohre
Seniorrådgiver
(+47) 900 80 456
simen.wilsher-lohre@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Forfattere
Valborg Kvakkestad Kristian Olai Berg Annbjørg Kristoffersen Einar Strand Simen Wilsher-LohreSammendrag
Formålet med rapporten har vært å undersøke hvordan kornprodusenter vurderer fordeler og ulemper med å produsere høsthvete for mat og fôr og å undersøke andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete. Kornprodusentenes vurderinger ble undersøkt ved å gjennomføre en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av høsthvetedyrkere. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at siste tre år (2020-2023) hadde 46 prosent planlagt hele høsthvetearealet for å oppnå matkvalitet, mens 23 prosent hadde planlagt hele arealet for å produsere fôrhvete. De resterende hadde planlagt for begge deler. Høsthveteprodusentene vurderte at behovet for å gjøre ting til rett tid og at nitrogen gjødsling og arbeidsinnsatsen per deker er noe høyere ved å sikte mot matkorn for høsthvete. Lønnsomheten (uten arbeidsinnsats) ved å dyrke høsthvete for å oppnå matkvalitet ble vurdert som høyere enn ved å dyrke til fôr av 64 prosent av respondentene. 23 prosent vurderte det som omtrent likt og 13 prosent vurderte at lønnsomheten var bedre ved å dyrke til fôr. Andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete ble beregnet ved å sammenstille data for leveranser av høsthvetematsorter fra kornprodusenter til kornkjøper. I perioden 2014-2022 har 70 % av leveransene blitt klassifisert som mathvete. Regionale forskjeller var tydelige, med høyest andel mathvete i Ytre Østfold og lavest i Hedmark/Oppland (eksklusive Hedmarken og Østre Toten). I samme periode tilfredsstilte 75 % av leveransene proteinkravet, 97 % falltallskravet og 95 % kravet til hektolitervekt. For lavt proteininnhold har vært hovedårsak til nedklassifisering i alle regioner, med unntak av Trøndelag hvor lavt falltall var like viktig som lavt protein. Det var særlig i 2014 og 2015 at protein var en stor utfordring for å oppnå matkvalitet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dette prosjektet sammenliknes norsk selvforsyningsgrad med selvforsyningsgraden i andre land. Norsk beregningsmetode brukes, så langt det er mulig, med utgangspunkt i tilgjengelig internasjonal statistikk. Den norske metoden er tilpasset norske forhold, og man vil derfor ikke finne identiske beregninger av selvforsyningsgrad i andre land. Det er gjort forsøk med tilpasninger av metode og datagrunnlag for å imøtekomme behovet for en sammenlikning av selvforsyningsgrad på tvers av land basert på en ensartet metode. Det er gjennomført en analyse av nasjonale beregningsmetoder i Sveits, Tyskland og Østerrike som sammenliknes med den norske metoden. Basert på tilgjengelig internasjonal statistikk fra FAO er selvforsyningsgraden analysert med norsk metode for EU samlet, Sverige, Danmark, Finland, Island, Russland, Sveits, Tyskland, USA, Japan og Sør-Korea.