Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten undersøker vi bruken av inngangsverdier for registrering av livsmiljøer i MiS, og vi gjør en ny vurdering av livsmiljøer og prioritering av disse. En gjennomgang av 31 ulike MiS takster viste at kravene for registrering som MiS-livsmiljø som regel ble satt høyere i takstene enn i den opprinnelige instruksen fra 2001, og særlig for de vanligste livsmiljøene. Simuleringer basert på data fra Landsskogtakseringen viste at valg av inngangsverdier i ulik grad påvirker hvor mye areal som blir registrert. Oseaniske lauvtrær (i boreonemoral regnskog) og Sandskogsmark foreslås som nye livsmiljøer i MiS, mens kelo-ved, søyleeiner, barlind og styvingstrær foreslås som aktuelle tilskudd til listen over spesielle livsmedier som registreres som enkeltforekomster.
Sammendrag
Denne rapporten forteller om noen av årsakene til at sauebønder som har raser med pigmentert ull, får lite igjen økonomisk. Det presenteres noen muligheter og barrierer for økt bruk og videreforedling av nedklassifisert eller såkalt lavverdiull basert på intervjuer med et lite utvalg sauebønder i Innlandet, fra et webinar og fra en pilotundersøkelse om nedklassifisert ull sin egnethet som vekstmedium for planter til bruk i gartnerier og til hobbydyrkere. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om muligheter for økt verdiskaping av nedklassifisert pigmentert ull. Denne studien viser at nedklassifisert eller såkalt lavverdiull fra f.eks. fargede spælsauer, har flere potensialer innen (i) miljøvennlig klesproduksjon, (ii) til ullpellets brukt som gjødsel, (iii) til nedbrytbare plantepotter og (iv) akustiske vegg- og himlingsfliser i ull og til bruk innen (v) hagebruk som bla vekstmedium for planter og til jorddekke. Det finnes en del forhold som kan begrense mulighetsrommet. At bonden knapt får betalt for pigmentert ull er en av de viktigste hindringene for økt bruk. På omsetnings- og salgssiden er det også flere svakheter ved at det omtrent ikke finnes aktører som kjøper opp og videreforedler ullen.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) har blitt påvist i uønskede konsentrasjoner i drikkevann, overflatevann og grunnvann i Europa og Norden. TFA er lite undersøkt i Norge, og NIBIO har, som en del av kunnskapsutviklingen for Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, utført innledende undersøkelser av TFA i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk. For 48 prøver fra bekker varierte påviste konsentrasjoner mellom 290 og 1300 ng TFA/L, med en middelverdi på 678 ng/L. For 50 prøver av grunnvann varierte resultatene mellom 110 og 540 ng/L, med en middelverdi på 264 ng/L. Fire prøver av overflatevann fra råvannskilder for drikkevann varierte fra 220 til 430 ng/L. Tre prøver av drikkevann til abonnent fra tre store vannverk varierte fra 160 til 180 ng/L.
Forfattere
Ellen Elverland Frøydis Gillund Khaled Murad Agha Ievina Sturite Ragnhild Borchsenius Kaue de Sousa Victoria Hauge Andreassen Marit JørgensenSammendrag
Vi bor i et land med store variasjoner i klima og landskap, men nesten overalt dyrkes det grovfôr. Valg av plantemateriale må derfor tilpasses regionene de skal brukes i, og det er nødvendig med egne utprøvinger i ulike deler av landet. I dag gjennomføres slike praktiske forsøk på få steder, som oftest i større forsøksfelt, på forskningsstasjoner eller hos gårdbrukere. Dette kan gjøre testingen sårbar for feil og uforutsette hendelser. Derfor kan det være verdt å forsøke noe nytt.
Sammendrag
Stavanger kommune ønsker å gradvis å skifte ut flere av bartreslagene i Sørmarka med stedegne løvtrær. I denne prosessen må det tas hensyn til overvannshåndtering og rekreasjonsopplevelsene i dette populære friområdet. Vi gjennomførte en bestandskartlegging av skogen, vurderinger av andre kartfestede data og foreslår ulike tiltak og rekkefølger i gjennomføringen.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Jaastad Ingunn Øvsthus Trude Magnussen Erik J. Joner Pierre-Adrien Rivier Ivar Pettersen Jorunn Børve Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag