Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Til dokument

Sammendrag

Compared to fluctuating soil water (FW) conditions, stable soil water (SW) can increase plant water use efficiency (WUE) and improve crop growth and aboveground yield. It is unknown, however, how stable and fluctuating soil water affect root vegetables. Here, the effects of SW and FW were studied on cherry radish in a pot experiment, using negative pressure irrigation and conventional irrigation, respectively. The assessed effects included agronomic parameters, physiological indices, yield, quality and WUE of cherry radish. Results showed that under similarly average soil water contents, compared with FW, SW increased plant photosynthetic rate, stomatal conductance and transpiration rate, decreased leaf proline content by 13.7–73.3% and malondialdehyde content by 12.5–40.0%, and increased soluble sugars content by 6.3–22.1%. Cherry radish had greater biomass accumulation and nutrient uptake in SW than in FW. Indeed, SW increased radish output by 34.6–94.1% with no influence on root/shoot ratio or root quality. In conclusion, soil water stability affected directly the water physiological indicators of cherry radish and indirectly its agronomic attributes and nutrient uptake, which in turn influenced the crop biomass and yield, as well as WUE. This study provides a new perspective for improving agronomy of root crops and WUE through managing soil water stability.

Sammendrag

We studied the environmental control of shoot growth and floral initiation in annual shoot plants of four red currant cultivars under phytotron conditions. Under natural day length conditions at Ås, Norway (69°40’N), the cultivars ‘Junifer’, ‘Red Dutch’, and ‘Rosetta’ ceased growing and initiated irregular flower formation at 24 and 18°C in late August, indicating a critical photoperiod of approximately 15 h. At 12°C and under outdoor conditions, the processes were delayed by 3-6 weeks depending on the cultivar, indicating a critical photoperiod of approximately 14 h under Nordic field conditions. In 10-h short day (SD), the cultivars ‘Junifer’, ‘Red Dutch’ and ‘Rovada’ ceased growing within 2-3 weeks at 18 and 24°C and within 2-4 weeks at 12°C, followed by irregular floral initiation. However, in 20-h long day (LD), flower initiation was generally scarce, and with contrasting temperature responses among the cultivars, flower initiation was advanced by low temperature in ‘Red Dutch’ and by high temperature in ‘Rovada’ and ‘Junifer’. Flowering performance in the following spring confirmed these results, which demonstrate that red currants are quantitative SD plants with diverse temperature and photoperiod interactions.

Til dokument

Sammendrag

Background Soil water and organic carbon (C) are key factors affecting the growth and development of apple seedlings. The objective of the study was to investigate the effects of different soil moisture and glucose supplies on apple seedling growth and soil enzyme activities. We hypothesized that the growth of apple seedlings was affected by soil water and C content through their effects on root structure, plant physiological properties and soil enzymatic activities. A pot experiment consisting of nine treatments was set up, including three water treatments with soil moisture contents at 75–85% (normal irrigation, CK), 65–75% (light water stress, LS), and 55–65% (mild water stress, MS) of the soil field capacity, in combination with three glucose treatments with carbon/nitrogen (C/N) ratio of 7.5 (C1, no adding glucose), 10 (C2) and 15 (C3), respectively. Results Results showed that the LSC2 treatment significantly increased plant height by 7%, stem diameter by 5% and leaf area by 17%, as compared with LSC1. Also, LSC2 significantly increased root dry weight, root vitality and soil enzyme activities. Moreover, results of leaf photosynthetic, malondialdehyde (MDA), peroxidase (POD), superoxide dismutase (SOD) and proline contents also proved that adding glucose improved the drought resistance of plants. Conclusion LSC2 treatment is more conducive to the growth of apple seedlings, and application of carbon has a good alleviation effect on plant water stress. The study demonstrated that addition of exogenous glucose alleviated light water deficiency, significantly affected root vitality, and promoted apple seedling growth. © 2024 Society of Chemical Industry.

Sammendrag

Jordhelse og metoder for å vurdere hva som er god jordhelse er i stadig utvikling. Ulike sammensetninger av leire, silt og sand, lokale forhold som vær og produksjonsform setter rammene for hva som er god jordhelse et bestemt sted. Det er et behov for å undersøke om direktesåing og bruk av fangvekster er effektive tiltak for å øke jordhelsa. Formålet med JorNor prosjektet var å dokumentere og demonstrere effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse. For å lykkes med direktesåing var det et behov for å kartlegge hvilke såmaskiner som egner seg til dette. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra NLR og forskere (NIBIO). Ulike direktesåingsmaskinene ble testet ut. Resultater viser forholdsvis jevn oppspiring og jevnt antall med planter etter de forskjellige behandlingene på høsten. På våren var plantetettheten tilfredsstillende for alle maskinene. Det ble etablert feltforsøk i Midt-Norge og på Østlandet. Gårdsforsøk ble gjennomført i Stadsbygd (Midt-Norge) og i Ås (Østlandet). I Steinkjer ble det undersøkt effekten av ulike blandinger med fangvekster på jordhelseindikatorer. Erfaringer fra gårdsforsøk og ruteforsøk i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av fangvekster for noen fysiske, kjemiske og biologiske jordhelseindikatorer. Ruteforsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn.

Sammendrag

Som del av et feltforsøk opprettet i en semi-naturlig blåbærgranskog i Gaupen (Ringsaker) i SØ-Norge i 2008, for å undersøke effekter av konvensjonell flatehogst og heltrehogst med GROT-uttak, ble det etablert 84 permanent merkete 1 m2 vegetasjonsruter for registrering av bakkevegetasjon. Tidligere er det gjort artsregistreringer én gang i intakt skog før hogst (2008) og tre ganger etter flatehogst (2010, 2012 og 2014). I denne rapporten utvider vi tidsserien med en re-analyse av vegetasjonsrutene i 2023, 15 år etter flatehogst. Flatehogsten førte til store endringer, særlig i artsdekning og artssammensetningen. For ingen av analyseårene var det forskjeller i artssammensetning (målt som posisjon langs ordinasjonsakser) mellom konvensjonell hogst og heltrehogst (med GROT-uttak). Mest i øyenfallende etter hogst var en redusert dekning av moser (alle artsgrupper: bladmoser, levermoser og torvmoser) og økt dekning av gras og halvgras, samt en tilstrømning av nye arter (hovedsakelig urter og moser). 11 arter registrert før hogst ble ikke gjenfunnet femten år etter hogst, mens 47 arter kun ble funnet etter hogst. Det totale artsmangfoldet av karplaner og moser økte over nivået før hogst. De viktigste suksesjonsendringene fra blåbær (Vaccinium myrtillus) og bladmose dominert vegetasjon før hogst var representert ved et stort skifte mot dominans av smyle (Avenella flexuosa) og et mindre skifte mot nitrofil vegetasjon på hogstavfall. Dekningen av graminider, som før hogst var henholdsvis 9 % og 14 % for konvensjonell og heltrehogst, økte til et maksimum på om lag 70 % dekning fire år etter hogst, hvorpå dekningen ble noe redusert, og femten år etter hogst var 50 %.