Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Dorothee Kolberg Nora Hua Ly Kok Roar Lågbu Siri Svendgård-Stokke Geir-Harald Strand Anne B. Nilsen Shivesh Karan Anders Aas Marit Almvik Robert Barneveld Claire Coutris Erik J. Joner Till SeehusenSammendrag
Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og
Forfattere
Darius KviklysSammendrag
In the frame of EUFRIN apple rootstock trials, seven apple rootstocks are being tested for their resistance to ARD (apple replant disease) in several European countries. Current paper focus on the rootstock and soil type (ARD vs. fresh soil) effect on the accumulation of phenolic compounds in apple fruit. This research was performed at the Lithuanian trial site. Accumulation of phenolics compounds in fruit tissues was enhanced at replant soil. On the average of all rootstocks, total phenol content in fruit flesh increased by 25%, and in fruit peel by 31%. Hyperoside and rutin in fruit flesh and hyperoside, reynoutrin, phloridzin and procyanidin C1 were the most variable among detected phenolic compounds and their content in fruits from ARD soil was by 50 – 77 % higher than in fruits from the fresh soil. Content of (-) epicatechin in fruit flesh and (+) catechin and procyanidin B1 in fruit peel was similar in both ARD and fresh soil. Rootstock had a significant effect on the accumulation of phenolic compounds, but this effect was modified by soil conditions. Soil type had no effect on total phenol accumulation in fruits (flesh and peel) grown on Pajam 2 rootstock. Also, a stable phenol content in fruit flesh was on G.11 and M200 rootstocks, and in fruit peel on G.41. The highest increase of total phenol content at replant conditions was recorded on B.10 (by 66% in flesh and 60% in peel) and on G.935 (by 68% in flesh and 47% in peel) rootstocks.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Forfattere
de Díaz de Otálora B. Amon L. Balaine F. Dragoni F. Estellés G. Ragaglini M. Kieronczyk Grete H. M. Jørgensen Prado del PradoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Climate change is and will continue to alter plant responses to their environment. This is especially prominent concerning the adaptive tracking in reproductive phenology. For wind pollinated plants, this will substantially influence their pollen seasonality, yet there are gaps in knowledge about how environmental variation influences pollen seasonality. To investigate this, we monitored daily atmospheric pollen concentrations of seven pollen types from ecologically, economically and allergenically important plants (alder, hazel, willow, birch, pine, grass and mugwort) in twelve Norwegian locations spanning the entire country for up to 28 years. Six daily meteorological variables (maximum temperature, precipitation, wind speed, relative humidity, solar radiation and atmospheric pressure) was obtained from the MET Nordic dataset with full data cover. The pollen seasonality was then modelled using four spatial, three temporal and the six meteorological variables in a generalized linear model approach with a negative binomial distribution to investigate how each variable group thematically and individually contribute to variation in pollen seasonality. We found that the full models explained the most variation, ranging from R2 = 20.3 % to 59.5 %. The models were also highly accurate, being able to predict 54.5 % to 99.1 % of daily pollen concentrations to within 20.1 pollen grains/m3. Overall, the temporal variables were able to explain more variation than spatial and meteorological variables for most pollen types. Month, altitude and maximum temperature were the most important single variables for each category. The importance of each variable could be traced back to their individual effects of reproductive phenology, plant metabolism, species distributions and pollen release processes. We further emphasise the importance of source maps and atmospheric regional transport models in further model improvements. By understanding the relevance of environmental variation to pollen seasonality we can make better predictions regarding the consequences of climate change on plant populations.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag