Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Å bygge veksthus på tak i byer kan ha flere fordeler. Redusert avstand til forbrukere gir ferskere varer og mindre kostnader og forurensing forbundet med transport og lagring. Dette er spesielt viktig for byer som ligger langt fra der maten produseres. Veksthus i byer kan også gi den urbane befolkningen muligheten til å lære mer om hvordan mat dyrkes. Ved å bygge veksthus på tak istedenfor på bakken spares arealer som i stedet kan brukes til jordbruk, grøntområder eller andre typer boliger. Et veksthus på tak som er integrert med den øvrige bygningen, kan også utnytte varmen fra etasjene under, noe som vil være energibesparende.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
Ved utvidelse av Ullensaker næringspark nord skal det utarbeides en Matjordplan for 25,2 daa på gnr 31 bnr 3. Landbruksforvaltning i Ullensaker kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid den 2 mai. Jordsmonnet er siltjord av typen stagnosol med et økende leirinnhold nedover i profilet. I nord-vest er det et torvsjikt, men ikke tykt nok til at området klassifiseres som myr. Oppdyrket areal (0,5 daa) er i floghavreregisteret og skal ikke flyttes. Ellers ble det funnet hagelupin som må håndteres under jordflyttingen.
Sammendrag
En spørreundersøkelse ble utviklet i samarbeid mellom FK Agri, NIBIO og NLR for å skaffe et mer helhetlig bilde av overvintring av høstkorn 2018/19. Spørreundersøkelsen inkluderte 40 spørsmål om geografisk plassering, vekstforhold, såvare, sådato, gjødsling, plantevern, jordarbeiding, halmbehandling, planteutvikling og plantebestand. I tillegg var det spørsmål om snødekke, tele og egenvurdering av årsaken til vinterskader. Til sammen ble det samlet 591 svar. Hovedårsaken til vinterskader hos høsthvete i 2018/19 var soppsjukdommer. Ut i fra datagrunnlaget fra spørreundersøkelsen er det mulig å identifisere noen risikofaktorer som økte omfanget av vinterskader. Disse inkluderer frodig høstbestand som følge av tidlig såing og mye tilgjengelig nitrogen. En varm høst med avherdingsperioder og mye spillkorn, kombinert med lite tele og langvarig snødekke førte til mye snømuggskader. Tidlig soppbekjempelse med lav dose ga ikke tilstrekkelig beskyttelse ved langvarig snødekke og lite tele. Vinteren 2018/19 understreker at en frodig åker ved innvintring øker risikoen for utvikling av soppsjukdommer.
Sammendrag
I 2018 ble det analysert 1155 konvensjonelle prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer og 197 økologiske prøver i overvåkingsprogrammet «Rester av plantevernmidler i næringsmidler» som NIBIO utfører på oppdrag av og i samarbeid med Mattilsynet. Prøveuttaket omfattet 131 ulike vareslag fra 69 forskjellige land. Av de 1352 prøvene var 67 % importerte og 33 % norsk- produserte næringsmidler. Resultatene viser at innholdet av rester av plantevernmidler i næringsmidler på det norske markedet er lavt. I mer enn 97 % av prøvene som ble tatt ut i 2018, er innholdet innenfor de fastsatte grenseverdiene.
Forfattere
Aina Elstad Stensgård Ivar Pettersen Arne GrønlundSammendrag
Dette notatet omhandler tiltak for redusert matsvinn i forbindelse med klimakur 2030. Datagrunnlaget har blitt forbedret sammenlignet med tidligere utredninger av dette tiltaket. Det gjelder først og fremst en produktspesifikk relativ fordeling av «redusert matsvinn». Bransjeavtalen om redusert matsvinn ligger til grunn for analysen. Basert på beregningene og forutsetningene i analysen, vil tiltaket føre til en total utslippsreduksjon i norsk landbruk tilsvarende 1 952 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tiltakskostnaden er beregnet til -9 753 kr per tonn CO2-ekvivialent. Tiltaket har en negativ kostnad per tonn utslippsreduksjon, hvilket betyr at samfunnet samlet sett vil spare både penger og bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk gjennom tiltaket. Tiltaket vil i tillegg bidra til utslippskutt i andre sektorer og land.
Sammendrag
Buskskvetten (Saxicola rubetra) er en fugleart knyttet til jordbrukslandskapet i Norge. Den har hatt en tydelig bestandsnedgang i Sverige og flere andre land i Europa. Resultatene fra fugleovervåkingen ved NIBIO i perioden 2000-2017 viser nå at buskskvetten har hatt en betydelig nedgang i utbredelse og antall hekkende fugl også her.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2011 til 2018 i fjellet Kolla på Dovrefjell og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2018.
Redaktører
Camilla BaumannSammendrag
[Foreword] With a team of 700 employees and offices all over Norway, NIBIO is involved in a diverse range of projects in a number of places. The NIBIO team—distributed across five divisions and 16 locations, including Campus Ås— supports governmental bodies, public authorities, and industry by delivering research, analyses and reports, data, calculations, and decision-making tools. All this is carried out with a focus on value creation and sustainability—the UN’s 17 Sustainable Development Goals are a key driver of many of NIBIO’s professional activities.
Forfattere
Åge Arild NyborgSammendrag
Farsund er Vest-Agders største jordbrukskommune med 25 km2 fulldyrket jord og 0,67 km2 overflatedyrket jord. Det meste av jordbruksarealet ligger på Lista som kan sies å være Jæ-ren i miniatyr. Våren 2017 ble 21,1 km2 fulldyrket og overflatedyrket jord jordsmonnkart-lagt. Resultatene viser at jordsmonnet på Lista er svært likt det en finner på Jæren.