Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Funn fra PROLAND: Soppmidler og mikroplast i jorda Forskerne i PROLAND-prosjektet har undersøkt hva som skjer når soppmidler enten adsorberes på bionedbrytbar plastfolie som blir pløyd ned i jorda, kontra at de blandes direkte i jorda. Har dette noe å si for nedbrytningen av soppmidlene? Forskerne har fulgt nedbrytningsforløpet til tre soppmidler tillatt i norsk landbruk, og har nå svaret… Vi får også et unikt innblikk i hvordan meitemarken – naturens egen jordbearbeider – påvirkes av mikroplast. Hvor lang tid tar det for eksempel før en mikroplastpartikkel passerer gjennom meitemarkens tarm? Temaet er kanskje lite delikat på selveste valentinsdagen, men passer utmerket for oss som er nysgjerrige på mikroplastens mobilitet i jorda.
Sammendrag
Med det nye gjødselregelverket står landbruket i husdyrtette regioner overfor utfordringer knyttet til fosforoverskudd, noe som krever nye løsninger for gjødselhåndtering. Denne rapporten presenterer forsøk med gjødselprodukter fra storfegjødsel, hvor maursyre ble tilsatt for å løse partikulært fosfor som fosfat. Etterpå ble storfegjødselen separert med skruepresse i en fosforanriket flytende og en fosforredusert fast fase. Løst fosfat i den flytende fasen kan felles som struvitt, men det ble ikke utført i dette prosjektet. Forsuringen viste seg vellykket ved å øke andelen fosfor som var løselig i H2O og NaHCO3, og å øke fosforandelen i den flytende og redusere fosforandelen i den faste fasen. I et veksthusforsøk med bygg ga ikke-surgjorte produkter fosforopptak på nivå med mineralgjødsel, mens surgjorte produkter hadde lavere opptak på grunn av sinkforurensning. Nitrogeneffekten var generelt lavere enn forventet for alle produktene, sannsynligvis på grunn av metodiske begrensninger i veksthusforsøket. Resultatene viser at metoden for forsuring og separering har potensial til å forbedre utnyttelsen av fosfor i husdyrgjødsel. For at metoden skal bli en praktisk løsning, kreves imidlertid forsøk som viser vellykket felling av fosfat som struvitt, samt vurderinger av behandlingens miljømessige og økonomiske bærekraft. Sinkforurensning må også unngås for å sikre optimal fosforutnyttelse.
Forfattere
Roger Roseth Rita Cabilan Just Olsen Elise Myhre Sverdrup Rikard Pedersen Hege Bergheim Ksenia Gulyaeva Elise Roaldkvam Andreas Olaus HarstadSammendrag
Etter oppdrag fra HYPEX BIO og SKANSKA har NIBIO gjennomført pilotforsøk for å studere avrenning av hydrogenperoksid ved bruk av HYPEXBIO (HPE) som sprengstoff i Høviktunnelen. Det ble gjennomført containerbaserte utvaskingsforsøk med tunnelstein sprengt med HPE og med tradisjonelt nitrogenbasert sprengstoff (ANE). I tillegg ble renset tunneldrivevann analysert under sprengning med HPE i tunnelen. Avslutningsvis ble det utført et risteforsøk med emulsjon av HPE og ANE, for å studere mobilisering av hydrogenperoksid og nitrogen til vannfasen over tid. Forsøket omfattet ferskvann og sjøvann, samt tilsats av subbus.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) har blitt påvist i uønskede konsentrasjoner i drikkevann, overflatevann og grunnvann i Europa og Norden. TFA er lite undersøkt i Norge, og NIBIO har, som en del av kunnskapsutviklingen for Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, utført innledende undersøkelser av TFA i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk. For 48 prøver fra bekker varierte påviste konsentrasjoner mellom 290 og 1300 ng TFA/L, med en middelverdi på 678 ng/L. For 50 prøver av grunnvann varierte resultatene mellom 110 og 540 ng/L, med en middelverdi på 264 ng/L. Fire prøver av overflatevann fra råvannskilder for drikkevann varierte fra 220 til 430 ng/L. Tre prøver av drikkevann til abonnent fra tre store vannverk varierte fra 160 til 180 ng/L.
Forfattere
Gunnhild Jaastad Ingunn Øvsthus Trude Magnussen Erik J. Joner Pierre-Adrien Rivier Ivar Pettersen Jorunn Børve Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christophe Moni Eva Farkas Claire Coutris Hanna Marika Silvennoinen Anders Aas Marit Almvik Liang Wang Kathinka Lang Xingang Liu Marianne StenrødSammendrag
Biochar and pesticides are likely to be increasingly used in combination in agricultural soils, yet their combined effects on climate change mitigation remain unexplored. This study presents an 8-month incubation experiment with different soil types (silt loam and sandy loam), biochars (corncob and corn stem), and pesticides (with and without a pesticide mixture), during which CO2 production from soil organic matter (SOM) and biochar mineralisation was monitored using isotopic methods. A comprehensive modelling approach, describing all mineralisation results over the entire incubation with a reduced set of parameters, was employed to isolate the effects of biochar, pesticides, and their interactions across soil types and carbon pools, and captured the dynamic effect of biochar on SOM mineralisation. Over 99.5% of biochars remained inert after 8 months, confirming the role of biochar as a carbon sequestration technology. Biochar addition showed higher SOM stabilisation potential in soil with high clay content compared to soil with low clay content. This suggests that biochar amendment should be considered carefully in clay-depleted soils, as it could result in a loss of native SOM. Corn stem biochar, characterised by high surface area and low C/N ratio, demonstrated higher SOM stabilisation potential than corncob biochar with low surface area and high C/N ratio. Pesticide application reduced SOM mineralisation by 10% regardless of soil and biochar types. Finally, the interaction between corncob biochar and pesticides further reduced SOM mineralisation by 5%, while no interactive effect was observed with corn stem biochar. These findings highlight the importance of considering biochar-pesticide interactions when evaluating the impact of biochar amendments on native SOM stability.
2024
Sammendrag
Parasittmidler er viktige for å ivareta god dyrehelse, men økt resistens gjør at virkningen av midlene avtar. I tillegg er parasittmiddel-rester i dyremøkk skadelig både for insekter som lever av møkk, og for mange former for jordliv. Redusert bruk av parasittmidler og riktig håndtering av gjødsla kan bremse resistensutviklingen og bedre situasjonen for gjødselbiller og jordliv.
Sammendrag
Since the 1950s, the use of plastics in agriculture has helped solving many challenges related to food production, while its persistence and mismanagement has led to the plastic pollution we face today. Soils are no exception and concentrations of polyethylene mulch debris up to 380 kg/ha have been reported in Chinese agricultural soils. A variety of biodegradable plastic products have thus been developed and marketed, with the aim to solve plastic pollution through complete degradation after use. But the environmental conditions for rapid and complete degradation are not always fulfilled, and the risk that biodegradable plastics could also contribute to plastic pollution must be evaluated. In this presentation, we want to share the knowledge gained through research projects on biodegradable plastics in agricultural soil, where we both studied the degradation of biodegradable mulch under Nordic soil conditions, and the fate of biodegradable plastics in two major soil amendments: compost and biogas digestate. A two-year field experiment with biodegradable mulch (PBAT-starch and PBAT-PLA) buried in soil in mesh bags showed that also under colder climatic conditions does degradation occur, involving fragmentation already after 2 months, but that complete degradation may take 3 to 9 years, depending on soil temperature and soil organic matter content (both correlate positively with degradation rate). Accumulation is therefore likely to happen when biodegradable mulch is repeatedly used every year. A full-scale experiment with compostable plastic cups (PLA) at an industrial composting plant, where we followed their fate and conducted metagenomic analysis over 13 weeks, demonstrated the major role played by fungi for a successful degradation of PLA. However, the successful management of biodegradable plastic products largely depends on existing waste management infrastructure. Most biodegradable plastic bags, labelled as compostable and used for food waste collection do not end up in industrial composting plants in Norway, but in biogas production plants. Here, we showed that these plastic bags (starch-based polymer) are only marginally degraded (maximum 21-33 % mass loss) during biogas production, and likely to end up in biogas digestate and then in agricultural soils, unless digestate is treated to remove plastic residues.