Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Asplund Tone Birkemoe Jostein Gohli Kjersti Holt Hanssen Rannveig Margrete Jacobsen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Line Nybakken Jørund Rolstad Per Kr. Rørstad Ignacio Sevillano Ken Olaf Storaunet Gunnhild SøgaardSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Formålet med arbeidet har vært å gi et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag om hvordan tiltak i skogforvaltningen kan innrettes for å bidra til både økt opptak og redusert utslipp av klimagasser, samt opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog. Rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap, framskrivinger og ekspertvurderinger om hvordan tiltak kan innrettes for å oppnå best mulig effekt og redusere målkonflikter. Oppdraget har vært et samarbeid mellon Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Et utvidet sammendrag med de viktigste funn og konklusjoner er gjengitt som eget kapittel.
Sammendrag
A stakeholder workshop in the format of the World Cafe where participants are invited to discuss different topics of sustainability in the built environment.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kronikk i Kommunal Rapport om at vi bygger ned verdifull natur, samtidig som kommunene ofte mangler kunnskap til å fatte gode beslutninger.
Forfattere
Katrin Zimmer Ulf Lemke Irena Fundova Henrik Heräjärvi Mateusz Liziniewicz Marlene Cramer Stefanie Wieland Lukas Emmerich Thomas Uibel Anti Rohumaa Heikki Korpunen Grace Jones Ekaterina Nikolskaya Tom Jansen Anneli Adler Tom Mortelmans Ian Short Vincent Defays Karol TomczakSammendrag
Birch is the third most abundant tree species in northern Europe and the Baltic region, but remains underutilized in several countries despite wood properties that support a broad range of applications, including pulp, veneer, plywood, furniture, flooring, joinery, and potentially structural products. Constraints on higher-value utilization include insufficient logistics for sorting and transport, the lack of standardized grading methods, and limited data infrastructure for systematic quality assessment across supply chains. The Nordic Forest Research (SNS) network VALUE:BIRCH was established to examine these constraints through transnational collaboration among researchers, industry actors, and students across northern Europe. In 2025 and 2026, the network held workshops in Borås, Sweden, and North Rhine-Westphalia, Germany, with emphasis on strength properties, grading, and quality assessment of birch wood. The activities integrated technical presentations, laboratory and field visits, and student contributions, enabling comparison of birch value chains across countries with differing levels of industrial development. The network identified shared technical and organizational bottlenecks related to birch silviculture and management, grading, mobilization, and market formation, while also strengthening inter-institutional co-creation and collaboration. The results indicate that coordinated work on grading systems, quality data, logistics, and market development is essential to support more efficient and value-adapted utilization of birch.
Sammendrag
I Nord-Norge handler investeringer i jordbruket ofte mindre om vekst, men mer om å sikre drift, redusere risiko og få hverdagen til å fungere. Geografiske forhold, usikre rammevilkår og personlige holdninger former valgene bøndene tar.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Fjellviten: overvåking av klima og natur i høgfjellet
Sammendrag
Et vitenskapelig foredrag om den teoretiske oppbyggingen og praktiske gjennomføringen av ANO-kystlynghei 2026-2027 (ANOK)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten undersøker hvordan bønder i Nordland, Troms og Finnmark planlegger, finansierer og følger opp investeringer i gårdsdrifta. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant bønder i Nord-Norge og dybdeintervjuer med ti bønder i regionen. Funnene viser at investeringsbeslutninger sjelden er rent bedriftsøkonomiske, men formes av et samspill mellom økonomiske vurderinger, praktiske driftsbehov, lokal kontekst, sosial kapital og personlige strategier. Mange bønder i regionen er opptatt av å redusere risiko, holde gjelda nede og sikre en robust drift over tid. Investeringer motiveres særlig av behov for å opprettholde drift, redusere arbeidsbelastning og styrke driftssikkerheten, mens svak økonomi, usikker framtid og frykt for høy gjeld er viktige årsaker til at investeringer utsettes. Rapporten viser også at Nord-Norge har særskilte utfordringer knyttet til lange avstander, korte sesonger, høyere mekaniseringskostnader og svakere tilgang på tjenester og rådgivning. Samlet peker rapporten på behovet for mer stedstilpasset politikk, mer praksisnær rådgivning og bedre samordnet forvaltning for å styrke investeringsvilkårene i nordnorsk jordbruk.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) er en persistent ultrakort PFAS-forbindelse som blir gjenfunnet i økende konsentrasjoner i drikkevann og mat både internasjonalt og i Norge. Det er mange kilder som kan bidra med tilførsler av TFA, men atmosfærisk nedbrytning av fluorerte kjølegasser samt nedbrytning av PFAS-baserte (CCF3) plantevernmidler brukt i jordbruk, vurderes som de viktigste. Denne rapporten presenterer TFAkonsentrasjoner målt i Skuterudbekken i 2025 og begynnelsen av 2026. Årlig tap av TFA fra JOVA-feltet Skuterud (4489 daa) ble beregnet til 3,3 kg. Det største tapet skjedde under større flommer høsten 2025, og korrelerte godt med utvasking av nitrat. Tilsvarende som for nitrat antas den største utvaskingen av TFA fra dyrka jord å skje via grøftevann. Data fra store nedbørfelt dominert av skog i Østlandsområdet kan indikere at TFA tilført med nedbør gir en «bakgrunnskonsentrasjon» på ca. 200 ng/l. I Skuterudbekken var midlere TFAverdi for 23 prøver på 1083 ng/l. Tallene kan indikere at bruk av CCF3-plantevernmidler kan forklare mer enn 80 % av årlig utvasking av TFA fra Skuterudfeltet, mens nedbørtilført TFA utgjør mindre enn 20 %. Kloakkslam kan være en ikke kvantifiserbar kilde til TFA i nedbørfeltet. Feltet er dominert av korndyrking på marin jord, og har 61 % jordbruksareal, 29 % skog og 10 % annet areal. Utvaskingen av TFA fra nedbørfeltet viste godt samsvar med TFA-ekvivalenter i anvendte CCF3-plantevernmidler, som har vist en årsvariasjon mellom 1,6 og 5,6 kg TFA per år, og et snitt på 3,8 kg. En del av tilført TFA vil fjernes med avling i form av korn og presset halm, eller annen avling. I tillegg til TFA ble det av og til påvist to andre ultrakorte PFAS-forbindelser; perfluorpropionsyre og trifluor metansulfonsyre, som antas å være metabolitter i samme nedbrytningsforløp.