Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Sammendrag
I denne evalueringen er ulike tiltak for å redusere miljøbelastning, spesielt klimagassutslipp ved produksjon av vårhvete i Norge vurdert. Tiltakene er vurdert gjennom litteratursøk og beregnet ved bruk av IPCC-metodikk. Vi fant at tiltak som fremmer jordhelse har størst effekt både i miljø- og klimasammenheng. Spesielt utmerker bruk av gras som fangvekst og tilbakeføring av halm seg, med beregnede utslippsreduksjoner på henholdsvis 95 og 53 kg CO₂-ekv/daa/år. Tiltak som reduserer jordpakking, jordarbeiding og drivstoffbruk gir også utslippskutt, men i mindre omfang. Ulike tiltak for variabel og stedsspesifikk delgjødsling har lavere beregnet klimaeffekt, men kan ha større potensial ved målrettet bruk mot anaerobe soner og om metoden benyttes ved gjødsling både vår og sommer. De beregnede verdiene er veiledende og avhenger av metodiske forutsetninger.
Sammendrag
Norge har over 3000 fotallbaner, derav 1780 kunstgressbaner. Denne studien presenterer en komparativ livsløpsanalyse (LCA) av naturgress- og kunstgressbaner for breddefotball i Norge, med fokus på klimagassutslipp over en levetid på 50 år. Analysen er basert på nasjonale retningslinjer for bygging og drift av naturgress (Naturgressboka) og kunstgress (Kunstgressboka). Den omfatter bygging, drift, utskifting av komponenter og karbonlagring i jord under naturgress, mens indirekte effekter på grunn av bygninger, belysning og transport av spillere og publikum er utelatt. Resultatene viser at de kumulative utslippene fra en naturgressbane utgjør om lag 107 tonn CO₂-ekvivalenter over 50 år (0,27 kg CO₂e m⁻² år⁻¹) etter at karbonlagring i jord er tatt hensyn til, mens utslippene fra en kunstgressbane når om lag 765 tonn CO₂-ekvivalenter (1,9 kg CO₂e m⁻² år⁻¹). Gjentatt utskifting av kunstgressdekket og innfyllet dominerer utslippene fra kunstgressystemet, mens gjødsling (inklusive produksjon av gjødsel) er den viktigste utslippskilden for naturgress. I lys av tidligere LCA-studier som har funnet at naturgressbaner har høyere karbonutslipp enn kunstgressbaner, viser våre funn hvor stor betydning valg av tidshorisont, land og kontekst (for eksempel kommunale baner versus profesjonelle fotballanlegg) har for sammenligninger av livsløpsutslipp fra naturgress og kunstgress.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Ivar HovlandSammendrag
Formålet med denne handboka er å samle data som er relevante når en arbeider med kalkyler, planlegging og økonomisk rådgivning i landbruket på ett sted. Håndboka blir ikke lenger trykket, men legges fritt tilgjengelig på nett. Kalkyledelen blir i tillegg lagt ut under «tjenester» på nibio.no. Derved kan den enkelte enklere sette opp kalkylen med egne forutsetninger. Boka er inndelt i hovedkapitlene planlegging, landbruk generelt, jordbruk, hagebruk, skogbruk, økologisk landbruk og statistikk. Hovedkapitlene er videre inndelt i underkapitler. Inndelingen er forsøkt gjennomført slik oppsettet er, men det kan være tilfeller der det en søker etter ligger i andre underkapitler. Et eksempel kan være «husdyrbruk», hvor det kan være aktuelt å søke i andre underkapitler som for eksempel arbeidsforbruk, priser eller kalkyler. Boka utgis hvert år for å ha oppdatert informasjon om priser, tilskuddsordninger og kalkyler.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
KRONIKK: Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive melkeproduksjon, der bøndene får gode sosiale liv?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag