Hallvard Jensen
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Benedicte Beddari Helena Klöckener Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Josefine Bergs Benedicte Beddari Helena Klöckener Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Salmon-lice have the potential to change the behaviour and growth of their salmonid host species. Here, the baseline infection levels of salmon-lice of post-smolts (n = 815) and veteran migrants (n = 875) of sea-run Arctic charr (Salvelinus alpinus Linnaeus, 1758) were monitored over two successive years in a sub-Arctic Norwegian fjord without farming of salmonids. All Arctic charr were collected after the sea-migration period from a trap placed in the river, ascending to their overwintering freshwater habitat (Lake Laksvatn). The sea-lice infection showed a stable infection across the 2 years while increasing through the migration period and with the size of the wild sea-run Arctic charr. The prevalence of sea-lice infection was intermediate to high, and the intensities of sea-lice infections observed were generally modest, although some individuals had high infections. The relatively high infection of salmon-lice highlights the potential detrimental effects these parasites can have at both the individual and population level of such endangered sub-Arctic life-history strategies. A comparative study should be performed in fjords with aquaculture activity as focal points for salmon-lice, to investigate the impact farming have on sea-run Arctic charr populations.
Sammendrag
Basisovervåkingen ‘ØKOFERSK – delprogram Nord’ omfattet 8 innsjøer, der tre er overvåket i 2017 og 2019, tre er overvåket i 2019 og to er overvåket for første gang i 2021. Alle de overvåkede innsjøene er angitt som potensielle referansesjøer. Resultatene viser at Magistervannet var i moderat tilstand, og at tilstanden var bestemt av planteplankton. De øvrige syv innsjøene var i god eller svært god tilstand. Samlet tilstand er angitt som ganske sikker for tre innsjøer, fordi datagrunnlaget er fra tre års overvåking, nokså usikker for tre innsjøer og svært usikker for to innsjøer.
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nå studerer forskerne hvordan sjørøya tilpasser seg klimaendringer og høyere temperaturer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Juho Vuolteenaho Hallvard Jensen Cornelya Klutsch Helena Klöckener Helena Klöckener Birk Schulze Paul Eric AspholmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grense Jakobselv ble undersøkt fra Lasarudskulpen og oppstrøms til grensemerke 312 høsten 2020 for forekomster av elvemusling. Det ble registrert 470 elvemusling like ovenfor Larauskulpen på et begrenset område. Ingen elvemuslinger ble funnet videre oppover elva. Tellingen er ikke utfyldende for bestanden på norsk side, til det er det nødvendig at grensen åpnes i området. Gjennom vannet ble det også observert mange muslinger på russisk territorium. Det ble også påvist små muslinger som ble påvist, imidlertid utgjør andelen fra 50 mm og mindre omtrent 10 % av bestanden, så reproduksjonen er svak. Det ble observert svært få vertsfisk under undersøkelsen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Alle fagområdene som bærekraftig turisme omfatter, er viktige å arbeide med hver for seg - men disse må også ses i sammenheng. Vi ønsker derfor et tverrfaglig forskningssamarbeid velkommen i året 2017 - dette året som FN har tilegnet de viktige fagområdene som bærekraftig reiseliv er sammensatt av.
Forfattere
Eva Narten Høberg Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Lars Ola NilssonSammendrag
Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.
Sammendrag
Vakker, søt og morsom, nysgjerrig og lite folkesky. Mye ligger til rette for at fjellreven – eller polarrev – på samme måte som isbjørn, hvalross og grønlandshval - blir en viktig turistattraksjon på Svalbard. Hva skal til for å gi polarreven status som superattraksjon?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arctic charr and European whitefish are considered to be strong competitors in lakes, with the latter usually being the superior species. However, high niche plasticity and lake morphometry may suggestively facilitate resource partitioning and coexistence between charr and whitefish. Here, we explore the trophic niche utilization (diet and habitat use) of charr and whitefish co-occurring with brown trout in the deep and oligotrophic Lake Fyresvatnet, southern Norway (59°05’N, 8°10’E). Using CPUE, stomach contents and stable isotope analyses, a distinct resource partitioning was revealed between brown trout and the other two species. Brown trout typically occupied the littoral zone, feeding on benthic invertebrates, surface insects and small-sized whitefish. In contrast, charr and whitefish were predominantly zooplanktivorous, but diverged somewhat in habitat utilization as charr shifted seasonally between the profundal and the littoral zone, whereas whitefish were found in the upper water layers (littoral and pelagic habitats). Accordingly, the stable isotope values of carbon (δ13C) reflected a pelagic orientated prey resource use for both charr and whitefish, whereas brown trout had elevated carbon and nitrogen (δ15N) signatures that reflected their benthivore and piscivore diet, respectively. The findings suggest that charr may not rely upon the profundal zone as a feeding habitat but as a refuge area, and may coexist with whitefish if a third competitive and predatory species like brown trout co-occur in the lake. The study indicates that a general high habitat plasticity of Arctic charr may be essential in the presently observed coexistence with a competitively superior fish species like whitefish, and that a third fish species like brown trout may facilitate this particular fish community structure.
Sammendrag
Røye, sik og ørret kommer bedre overens enn tidligere antatt. Det er gode nyheter for fritidsfiskerne.
Forfattere
Eva Narten Høberg Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Lars Ola NilssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Hallvard Jensen Lars Ola Nilsson Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard Jensen Kimmo K. Kahilainen M. Vinni Karl Øystein Gjelland Tommi Malinen Chris Harrod Per-Arne AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det ble gjennomført prøvefiske og el-fiske i Skalsavassdraget, Kvænangen kommune, 20-21. september 2013. I Skalsavatnet er det en tett røyebestand med tidlig kjønnsmodning og liten tilvekst på rundt 3 cm årlig. Røye over 25 cm var fåtallig, men disse var kannibalrøyer og vokste godt med opptil 5-6 cm årlig. Det er tydelige indikasjoner på en splittet bestand med ‘normalrøye’ og ‘dvergrøye’ i vatnet. Øvre del av utløpselva var godt egnet som oppvekstområde, med høy tetthet av røyeunger. Det ble ikke fanget anadrom røye i vatnet, og konkludert med at vassdraget ikke innehar anadrome fiskebestander. Selve fiskemulighetene i vatnet vurderes som relativt gode, med muligheter for å få stor en og annen stor røye over 2 kg. Beliggenheten gjør at det må benyttes transport over Jøkelfjorden og det bør vurderes tilrettelegging for ilandføring ved elveutløpet, samt leirplass eller camper ved vatnet for å gjøre det mer attraktivt for fisketurisme. Synatur og grunneier Statskog er positive til å få bedret kvaliteten på fiskebestanden i vatnet, og uttynningsfiske med teiner vurderes som den beste løsningen. Det er viktig at et eventuelt uttynningsfiske forankres lokalt, og at det følges opp på en faglig og forsvarlig måte. Beregninger viser at det bør tas ut anslagsvis 3 kg røye pr hektar, noe som tilsvarer et årlig uttak på rundt 190-200 kg eller i størrelsesorden 5-6000 røye årlig i en flerårsperiode.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulf Winther Yngve Ulgenes Morten Heide Lise Haug Christian Uhlig Hallvard Jensen Sten Ivar Siikavuopio Bjørn-Steinar SætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Norge har mange store innsjøer med muligheter for ådrive næringsfiske og matproduksjon basert på innlandsfiskeressursene.Næringsfisket har imidlertid mange økologiske og økonomiske flaskehalser som gjørlønnsom drift til litt av en utfordring.
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per-Arne Amundsen Karl Ø. Gjelland Anna Siwertsson Cesilie Lien Laina Dalsbø Hallvard JensenSammendrag
Spredning av fremmede arter er en alvorlig trussel mot naturmiljøet og det biologiske mangfoldet mange steder i verden, men kunnskapen om effektene som kan oppstå, er dessverre svært mangelfull. Et langtidsstudium av invasjonen av lagesild til Pasvikvassdraget i Øst-Finnmark viser hvordan en fremmed art kan påvirke det opprinnelige økosystemet. Effektene er mange, og det mangler ikke på dramatikk under vannflata.
Forfattere
Hallvard Jensen Kimmo K. Kahilainen Per-Arne Amundsen Karl øystein Gjelland Anti Tuomaala Tommy Malinen Thomas BøhnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Predation has a fundamental role in aquatic ecosystems, but the relative importance of factors governing prey selection by predators remains controversial. In this study, we contrast five lakes of a subarctic watercourse to explore how prey community characteristics affect prey selection and growth of the top predator brown trout. The brown trout was a morph/species- and size-specific pelagic predator, selecting the small-sized, pelagic whitefish morph or vendace over the benthic whitefish morphs. In all lakes, the average prey size increased with predator size, but small-sized prey were also included in the diet of large predators. The selection of small-sized, pelagic prey fish appeared to be a favourable foraging strategy for the brown trout, yielding higher growth rates and an earlier ontogenetic shift to piscivory.
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Fiskepredasjon i innsjøer skjer gjennom fiskespisende fisk og er med på å påvirke næringsdynamikken i akvatiske økosamfunn. Gjennom feltundersøkelser er vist at ørret (Salmo trutta L.) kan være en storkonsument av små byttefisk, og at tilgangen av byttefiskarter i egnede størrelser og høye tettheter er viktige faktorer som påvirker næringsvalget til predatoren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et seminar om fisketurisme ble arrangert i Finnmark den 2.-3 november 2006 på Rica hotell, Alta. Arrangementet var et samarbeid mellom Bioforsk Nord, Norsk Innlandsfiskelag og Fylkesmannen i Finnmark, landbruksavdeling. Målsetting med konferansen -Være en regional møteplass for næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltnings og virkemiddelapparat i Finnmark -Belyse potensialet for fisketurisme i Finnmark og stimulere til økt næringsvirksomhet -Finne ut hvordan man kan utnytte potensialet best mulig Tema som ble tatt opp under seminaret var, status og trender innen fisketurisme i Finnmark, trender i reiselivet, forvaltningen og rammebetingelser, strategier, finansieringsmuligheter, utdanning og kompetanse knyttet til Fisketurisme og forskjellige case innen fisketurisme. Konferansen samlet representanter fra næringen, forvaltning og forskning fra hele landet. I tilegg til de norske deltakerne deltok utenlandske innledere fra Orkneyøyene, Island og Sverige. Fra Sverige deltok også flere næringsaktører. Totalt deltok over 40 personer.
Sammendrag
Bioforsk Nord er tillagt nasjonale oppgaver knyttet til bruk og utnytting av ferskvannsfisk, jfr Stortingsmelding 19 (1999-2000). I Nordnorsk kompetansesenter ved Bioforsk Nord arbeider utviklingspiloter med næringsutvikling innen fisketurisme, yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. Nettverksbygging, etablering av arenaer samt prosjektutvikling er sentrale oppgaver. Senteret ønsker å bidra til prosesser som fører til økt oppdrettsvirksomhet, både på eksisterende og nye arter. Det er også en oppgave å initiere FoU-arbeid som kan bidra til utviklingen av en bærekraftig næring. Som et ledd i dette arbeidet ble en nasjonal konferanse ”Ferskvannsoppdrett 2006” arrangert. ”Ferskvannsoppdrett 2006” ble arrangert i Tromsø 8.-9 mars 2006 på Scandic hotell. Arrangementet var et samarbeid mellom Bioforsk og Fiskeriforskning og med finansiell støtte fra Statskog SF, Landsdelsutvalget og Skretting. Målsetting med konferansen - Etablere en årlig nasjonal møteplass for næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltning og virkemiddelapparat. - Synliggjøre forsknings- og utviklingsarbeid som kan nyttiggjøres av markedet og næringen. - Bidra til å øke fokus på ferskvannsoppdrett som en bærekraftig og konkurransedyktig næring i Norge. Fokus for denne samlingen var å se på utfordringer og muligheter innen næringen med følgende hovedtema, status og trender innen ferskvannsoppdrett, rammebetingelser, flaskehalser og marked. Konferansen samlet representanter fra næringen, forvaltning og forskning fra hele landet. I tilegg til de norske deltakerne deltok utenlandske innledere fra Orkneyøyene, Island og Sverige. Fra Sverige deltok også flere næringsaktører. Totalt deltok i overkant av 70 personer.
Forfattere
Hallvard Jensen Per-Arne Amundsen J. Malcolm Elliott Thomas Bøhn Paul Eric Aspholm Paul Eric AspholmSammendrag
Prey consumption rates of piscivorous brown trout, Salmo trutta, were studied in the Pasvik watercourse, which forms the border between Norway and Russia. Estimates of food consumption in the field were similar to or slightly less than maximum values from a bioenergetic model. The piscivore diet consisted mainly of vendace, Coregonus albula, with a smaller number of whitefish, C. lavaretus. Individual brown trout had an estimated mean daily intake of approximately 1·5 vendace and 0·4 whitefish, and a rapid annual growth increment of 7-8 cm year-1. The total population of brown trout >25 cm was estimated as 8445 individuals (0·6 individuals ha-1), giving an annual consumption of 1553880 (±405360 S.E.) vendace and 439140 (±287130 S.E.) whitefish for the whole watercourse. The rapid growth in summer of brown trout >25 cm indicated a high prey consumption rate.
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
Sammendrag
Strategiplanen omhandler dagens status og fremtidige utfordringer for hvordan de store innlandsfiskeressursene i Norge kan utnyttes bedre og skape økt lønnsomhet i næringen gjennom å fokusere på tiltak knyttet til nærings- og bedriftutvikling, forsknings- og utviklingstiltak og forvaltning og rammebetingelser.