Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
For Vennevann har det vært bekymring for at avrenning med økt innhold av ioner fra bla. deponier ved Grendstøl skal medføre akkumulering av hovedioner i bunnvannet som hindrer innsjøen å fullsirkulere vår og høst, der den i verste fall går fra at være holomiktisk til å bli meromiktisk med permanent stagnerende anoksisk bunnvann. NIBIO har høsten 2024 undersøkt Vennevann med vannprøver, dyreplanktonprøver og vannprøver av bunnvannet, og resultatene er sammenlignet med tidligere rapporter for overvåkningen av Vennevann og Vålevann nedstrøms. Det går ikke å konkludere på innsjøens sirkulasjonsmønster på en enkeltundersøkelse under et år, men resultatene fra årets undersøkelse indikerer en tilsvarende sjiktning som ved tidligere undersøkelser. Konduktiviteten i bunnvannet var i omtrent samme område som ved senhøst/tidlig vinter-undersøkelser i 2020-2022, når innsjøen og sirkulerte vår og høst. Også oksygennivåer i bunnvann ligner de som blitt målt senhøst ved oven nevnte undersøkelser, når oksygen hadde vært normalt avtakende fra vårsirkulasjon og gjennom sommerhalvåret frem til november-desember. Resultat antyder at vårsirkulasjon med utlufting sannsynligvis var normal i 2024, og det er ikke tegn til at akkumulering av ioner i bunnvann øker.
Sammendrag
Jordens fysiske egenskaper ble studert på to golfbaner der enten små, lette robotklippere eller store, tunge tradisjonelle gressklippere hadde vært brukt i fire til fem år. På begge banene var jorda mindre komprimert der det var brukt robotklippere sammenlignet med der de store maskinene var brukt, men fordi innledende målinger manglet, kan det ikke konkluderes definitivt om forskjellene skyldtes bruk av robotklippere eller tradisjonelle gressklippere.
Forfattere
Susanna Burgess Roger Roseth Ole Roer Rita Cabilan Just Olsen Simen Gustu Johansen Yvonne RognanSammendrag
Rapporten vurderer hvordan byggingen og driften av den nye E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal har påvirket vannmiljøet i bekker og vassdrag langs veien. Veien ble åpnet 2. juli 2019 og overvåkningen har blitt gjennomført før, under, og etter anleggsperioden med vannprøvetaking og undersøkelser av biologiske kvalitetselementer. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Dagens overvåkningsprogram omfatter 24 lokaliteter i 7 vassdrag som har vist ulik grad av anleggspåvirkning. Dagens vannkvalitet og økologiske tilstand varierer, men generelt viste resultatene økt pH, ANC, basekationer og sulfat i berørte vassdrag. I det aktuelle måleområdet antas imidlertid ikke disse endringene å ha noen negative effekter på tilstanden i vassdragene. Overvåkningen har vist at labilt aluminium, som er giftig for fisk, generelt sett har blitt redusert i overvåkningsperioden. Partikkelnivået er generelt nå som ved forundersøkelsene. Det samme gjelder for nitrogen, nitrat og ammonium for de aller fleste lokalitetene. Metallverdier er gode i hovedvassdragene. Enkelte sidebekker har fortsatt forhøyede metallverdier, men flesteparten viser «god» tilstand eller samme tilstand som ved forundersøkelsene. Fem år inn i driftsfasen er også den økologiske tilstanden tilnærmet normal for de fleste hovedvassdragene. For noen lokaliteter i sidebekker er imidlertid tilstanden fortsatt noe dårligere for enkelte kvalitetselement. For mange lokaliteter er grunnlaget for å konkludere om nåtilstand enda noe tynt, og det er nødvendig med videre undersøkelser for en mer sikker konklusjon mht. økologisk tilstand.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over hva som dyrkes av korn og protein vekster i Norge, innen Viken fylkene og innen kommunen Indre Østfold. Videre er det sett nærmere på vekstvalg for bønder med og uten protienvekster i vekstskiftet innen Viken og innen kommunen Indre Østfold. Videre gir rapporten en beskrivelse av en lineær programmeringsmodell og data som inngår i modellen for å modellere vekstvalg blant bønder som dyrker korn og proteinvekster. Siste del av rapporten viser fordeling av jordbruksareal (fulldyrka og overflatedyrka areal) i Norge basert på arealressurskartet AR5.
Forfattere
Arnt Kristian Gjertsen Knut Bjørkelo Carl William Lund Torgeir Ferdinand Klingenberg Marius Hauglin Helga Sofie Gisholt Jønland Ole Christian Kjekshus Jonathan RizziSammendrag
Rapporten omhandler utviklingen av en felles skogmaske for Norge gjennom inte-grasjon av ulike datakilder og metoder. Målet er å forbedre skogkartlegging for forvaltning og planleg-ging. Datagrunnlaget inkluderer satellittbilder, høydedata og eksisterende kart, mens analysen bygger på objektorientert bildeanalyse og segmentering av trekroner og skogområder. Resultatene viser høy nøyaktighet i tredeteksjon, men utfordringer knyttet til kanttreff, kraftlinjer og steinformasjoner kan føre til feilklassifisering.
Sammendrag
Landbruks- og matdepartementet (LMD) har bedt om en vurdering av om det kan være områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet, som kan tilbakeføres til reinbeite. Utredningen er geografisk avgrenset til det samiske reinbeiteområdet, og skal bare omfatte eiendommer der Statskog SF eller Finnmarkseiendommen (FeFo) er grunneier. Prosjektet er gjennomført som en skrivebordsundersøkelse der offentlig tilgjengelige kartdata fra ulike kilder er lastet ned, bearbeidet, klippet og flettet. Resultatet er et sett med kart som viser avgrenset aktuelle jordbruksareal hvor det ikke er utbetalt produksjonstilskudd, samt nedlagte eller avviklede områder for utvinning av byggeråstoff, industrimineraler og naturstein. Analysen viser at de aktuelle arealene for tilbakeføring er svært marginale.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2024. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Forfattere
Øyvind Nystad Handberg Annegrete Bruvoll Inga Eline Ørving Aasen Matilde Avdem Frankmo Gunnhild Søgaard Hilde Haug Simonhjell Cecilie Flyen Hanne Margrete Johnsen Anne-Grete Roer HjelkremSammendrag
Formålet med denne rapporten er å gi kvantitative beskrivelser av tre mulige framtider, som kan brukes i arbeidet med nasjonal klimasårbarhetsanalyse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag