Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Trygve S. Aamlid Trond Gunnarstorp Geir Kjølberg Knudsen Paula Izabella Lawicka Hogne Prestegård Tonje VitsøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sanjana De Zoysa Jeewanthi Sirisena Helani Perera Shalinda Fernando Miyuru Gunathilake Upaka RathnayakeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska Sylwester Sobkowiak Håvard Eikemo Monica Skogen Jadwiga Śliwka May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen David Kniha Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
kommune (Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2023. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet i Karasjok var likt som de fire siste årene. Gjennom de 16 rutene ble det samlet inn 109 hårprøver (i tillegg til 14 ekstra hårprøver som ble samlet inn utenfor disse rutene), og 88 av disse prøvene (81 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 10 ulike bjørner (2 hannbjørner og 8 hunnbjørner), og av disse var 2 bjørner (1 hannbjørn og 1 hunnbjørn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 11 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for de 2 nye bjørnene. Resultatene for årets hårfelleprosjekt viser at det ble påvist færre bjørner (10 ind./0,25 bjørn/10km2) enn i samme område og tidsrom i 2022 (12 ind.), men flere enn i 2019, 2020 og 2021 (hhv. 9, 8 og 6 ind.). Det ble påvist færre bjørner i første halvdel (juni-juli) enn i andre halvdel (juli-august) av prosjektet (hhv. 6 og 10 bjørner). Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Driftsgranskingane er eit forvaltningsoppdrag som NIBIO utfører for Landbruks- og matdepartementet. Den årlege undersøkinga viser status og utvikling for økonomien i landbruket og får fram verknadene av politikk og rammevilkår. Ho er såleis eit viktig verktøy for forvaltninga. Analysar av granskingsmaterialet gir dessutan grunnlag for rådgiving, forsking og undervisning.
Forfattere
Harald Haga Lislegård Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Atilla Haugen Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.