Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Till Seehusen Heidi Udnes Aamot Unni Abrahamsen Jafar Razzaghian Vinh Hong Le Hugh Riley Einar Strand Børge Holen Elisa Gauslaa Tove Kristina Sundgren Mauritz Åssveen Berit Nordskog Hege Særvold Steen Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Valborg Kvakkestad Annbjørg Kristoffersen Asbjørn VeidalSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike kornområder i Norge. Rapporten inneholder følgende: • Kost-effekt-beregninger for tiltakene endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer, og vurdering av redusert fosforgjødsling • Vurderinger av dekningsbidrag for endret jordarbeiding og vegetasjonssoner samt investerings- og vedlikeholdskostnader for fangdammer • Beregninger av fosforavrenning for endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer • Vurdering av usikkerhet og variasjon i kost-effekt av jordbrukstiltak • Diskusjon av total fosfor sammenlignet med biotilgjengelig fosfor • Diskusjon av økt ugrasoppblomstring, økt sannsynlighet for fusarium-smitte og økt plantevernmiddelbruk for kornproduksjon med endret jordarbeiding • En analyse og vurdering av administrasjons- og kontrollkostnader til RMP-midler hos fylkesmenn, landbrukskontorer og landbruksrådgivning. Resultatene i rapporten kan brukes til ulike formål: • Vurdere tiltaksgjennomføring i vannområder og vannregioner. • Gi Fylkesmennenes landbruksavdelinger og landbrukskontorer et bedre datagrunnlag om landbrukets kostnader ved ulike tiltak. • Gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger av ulike tiltak, for å vurdere andre nyttevirkninger og indirekte kostnader som de ulike tiltakene impliserer. • Avveie tiltak mellom sektorer.
Forfattere
Hanne Sickel Bolette Bele Frida Dahlström Anna Hessle Line Johansen Ann Norderhaug Mikael Ohlson Morten Sickel Frits Steenhuisen Mats SöderströmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over potensialet for nydyrking i Norge på grunnlag av Digitalt Markslagskart (DMK). Det er gitt en vurdering av de viktigste agronomiske, miljømessige, driftsmessige og økonomiske aspektene ved nydyrking, samt en omtale av nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. Totalt er det kartlag ca 12 500 km2 dyrkbar jord i Norge. Mer enn halvparten er skog og ca 1/3 er myr. Ca 5 prosent av den dyrkbare jorda er vernet av hensyn til naturmangfold, hvor av mesteparten er myr. Mindre enn 30 prosent av den dyrkbare jorda ligger i de klimasonene som er egnet til korndyrking, men en del av dette arealet er uegnet til korndyrking på grunn av ugunstig jord og terrengforhold. Av den dyrkbare mineraljorda har ca 80 prosent behov for grøfting, 18 prosent er sjødrenert og ca 2 prosent er tørkesvak og forutsetter kunstig vanning ved dyrking. Mer enn halvparten av den dyrkbare mineraljorda inneholder mindre enn 50 m3 stein per dekar og ca 5 prosent mer enn 100 m3 stein. Dyrkbar organisk jord omfatter åpen myr (70 prosent), tresatt myr (20 prosent) og torvmark i skog uten myrvegetasjon (10 prosent). Av den organiske jorda har 36 prosent grunt torvlag (< 1 m) og 64 prosent djupt torvlag (>1 m). Ca ¼ av den dyrkbare jorda ligger nærmere enn 500 fra nærmeste hovedbruk og mer enn halvparten ligger like inntil vei eller dyrket jord. Dersom nydyrking skal bidra til økt matproduksjon i Norge, er det størst behov for jord egnet til korndyrking. Behovet for grasareal kan bli mindre som følge av høyere ytelse og mindre grovfôrandel i melkeproduksjonen. Kunnskapsbehovet i forbindelse med nydyrking omfatter ny klimasoneinndeling, prognoser for framtidig klima og avlingsnivå, tiltak for å øke avlingsnivået på nydyrket jord, vurdering av virkning på vannforekomster, tiltak for å redusere klimagassutslipp fra myr, økonomiske modeller og en mer detaljert jordsmonnkartlegging ved større nydyrkingsprosjekter.
Forfattere
Jonathan Lenoir Bente Jessen Graae Per Arild Aarrestad Inger Greve Alsos William Scott Armbruster Gunnar Austrheim Claes Bergendorff Harry John Betteley Birks Kari Anne Bråthen Jörg Brunet Hans Henrik Bruun Carl Johan Dahlberg Guillaume Decocq Martin Diekmann Mats Dynesius Rasmus Ejrnæs John-Arvid Grytnes Kristoffer Hylander Kari Klanderud Miska Luoto Ann Milbau Mari Moora Bettina Nygaard Arvid Odland Virve Ravolainen Stefanie Reinhardt Sylvi Marlen Sandvik Fride Høistad Schei James David Mervyn Speed Unn Tveraabak Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Risto Virtanen Martin Zobel Jens-Christian SvenningSammendrag
Recent studies from mountainous areas of small spatial extent (<2,500 km2) suggest that fine-grained thermal variability over tens or hundreds of metres exceeds much of the climate warming expected for the coming decades. Such variability in temperature provides buffering to mitigate climate-change impacts. Is this local spatial buffering restricted to topographically complex terrains? To answer this, we here study fine-grained thermal variability across a 2,500-km wide latitudinal gradient in Northern Europe encompassing a large array of topographic complexities. We first combined plant community data, Ellenberg temperature indicator values, locally measured temperatures (LmT), and globally interpolated temperatures (GiT) in a modelling framework to infer biologically relevant temperature conditions from plant assemblages within <1,000-m2 units (community-inferred temperatures: CiT). We then assessed: (1) CiT range (thermal variability) within 1-km2 units; (2) the relationship between CiT range and topographically- and geographically-derived predictors at 1-km resolution; and (3) whether spatial turnover in CiT is greater than spatial turnover in GiT within 100-km2 units. Ellenberg temperature indicator values in combination with plant assemblages explained 46-72% of variation in LmT and 92-96% of variation in GiT during the growing season (June, July, August). Growing-season CiT range within 1-km2 units peaked at 60-65°N and increased with terrain roughness, averaging 1.97°C (SD = 0.84°C) and 2.68°C (SD = 1.26°C) within the flattest and roughest units, respectively. Complex interactions between topography-related variables and latitude explained 35% of variation in growing-season CiT range when accounting for sampling effort and residual spatial autocorrelation. Spatial turnover in growing-season CiT within 100-km2 units was, on average, 1.8 times greater (0.32°C km-1) than spatial turnover in growing-season GiT (0.18°C km-1). We conclude that thermal variability within 1-km2 units strongly increases local spatial buffering of future climate warming across Northern Europe, even in the flattest terrains.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Gudbrand Lien Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag