Jan Bjerketvedt
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Recent decades have seen increased temperatures and precipitation in the Nordic countries with long-term projections for reduced frost duration and depth. The consequence of these trends has been a gradual shift of delivery volumes to the frost-free season, requiring more agile management to exploit suitable weather conditions. Bearing capacity and trafficability are dependent on soil moisture state and in this context two satellite missions offer potenially useful information on soil moisture levels; NASA’s SMAP (Soil Moisture Active Passive) and ESA’s Sentinel-1. The goal of this pilot study was to quantify the performance of such satellite-based soil moisture variables for modeling forest road bearing capacity (e-module) during the frost-free season. The study was based on post-transport registrations of 103 forest road segments on the coastal and interior side of the Scandinavian mountain range. The analysis focused on roads of three types of surface deposits. Weekly SMAP soil moisture values better explained the variation in road e-module than soil water index (SWI) derived from Sentinel-1. Soil Water Index (SWI), however, reflected the weather conditions typical for operations on the respective surface deposit types. Regression analysis using (i) SMAP-based soil dryness index and (ii) its interaction with surface deposit types, together with (iii) the ratio between a combined SMAP_SWI dryness index and segment-specific depth to water (DTW) explained over 70% of the variation in road e-module. The results indicate a future potential to monitor road trafficability over large supply areas on a weekly level, given further refinement of study methods and variables for improved prediction.
Sammendrag
Prosjektets mål var å utvikle en prognosemodellfor sesongvis tilgjengelighet av skogsbilveier. Det ersamlet inn feltdata fra 77 veier, totalt 231 unike registreringspunkter som fanger opp variasjoner i målt bæreevne, byggematerial, volum uttransportert og deformasjon/sporutvikling. Disse feltdataene er supplerte med historiske transportdata, ca. 200 000 fraktbrev, for at belyse hvordan været tidligere har påvirket veiers utnyttelse under barmarksesongen. Resultatene gjør det mulig å gi visse tommelfingerregler for egnethet for transport under rådende værforhold. Rapporten dokumenterer prosjektets hovedresultater. Noen slutninger: •Løsmassetyper for eldre veier har stor betydning for når en vei ikke bør benyttes til transport, sett i forhold til tele og nedbørsrike perioder•Både historiske vær- og tele-data, så vel som nye on-line datakilder kan gi bedre prediksjoner av vannstatus for planlegging av drifter og videretransport •Feltobservasjoner av oppbygning, løsmasser, og tilstand på veien vil fortsatt være nødvendigfor en sikker klassifisering av sesongtilgjengelighet •Konvensjonell fallodd gir fremdeles det beste estimat av en veis bæreevne •Måling av bæreevne/E-modul med lettvektsfallodd underestimert bæreevne, og bruken må videreutvikles for å øke nytten i praksisDet var ikke mulig å gi en sikker klassifisering av bæreevne kun på grunnlag av digitale kilder. Digitale kilder må suppleres med feltobservasjoner om f.eks. bærelagets byggemateriale og tykkelse, som dimensjoneringstabeller forutsetter. I fravær av en slik klassifiseringen gir kombinasjonen av digitale kilder og lokalkunnskap om byggemateriale en indikasjon. En framtidig prognosemodell vil forenkle planlegging, men det gjenstår mye arbeid før et slikt verktøy vil være pålitelig. Ramme for prognosemodell presenteres i kapittel 4.4. En demo av en enkel prototyp er testet i undervisningssammenheng ved NMBU.
