Jan Bjerketvedt
Forsker
Sammendrag
Recent decades have seen increased temperatures and precipitation in the Nordic countries with long-term projections for reduced frost duration and depth. The consequence of these trends has been a gradual shift of delivery volumes to the frost-free season, requiring more agile management to exploit suitable weather conditions. Bearing capacity and trafficability are dependent on soil moisture state and in this context two satellite missions offer potenially useful information on soil moisture levels; NASA’s SMAP (Soil Moisture Active Passive) and ESA’s Sentinel-1. The goal of this pilot study was to quantify the performance of such satellite-based soil moisture variables for modeling forest road bearing capacity (e-module) during the frost-free season. The study was based on post-transport registrations of 103 forest road segments on the coastal and interior side of the Scandinavian mountain range. The analysis focused on roads of three types of surface deposits. Weekly SMAP soil moisture values better explained the variation in road e-module than soil water index (SWI) derived from Sentinel-1. Soil Water Index (SWI), however, reflected the weather conditions typical for operations on the respective surface deposit types. Regression analysis using (i) SMAP-based soil dryness index and (ii) its interaction with surface deposit types, together with (iii) the ratio between a combined SMAP_SWI dryness index and segment-specific depth to water (DTW) explained over 70% of the variation in road e-module. The results indicate a future potential to monitor road trafficability over large supply areas on a weekly level, given further refinement of study methods and variables for improved prediction.
Sammendrag
Prosjektets mål var å utvikle en prognosemodellfor sesongvis tilgjengelighet av skogsbilveier. Det ersamlet inn feltdata fra 77 veier, totalt 231 unike registreringspunkter som fanger opp variasjoner i målt bæreevne, byggematerial, volum uttransportert og deformasjon/sporutvikling. Disse feltdataene er supplerte med historiske transportdata, ca. 200 000 fraktbrev, for at belyse hvordan været tidligere har påvirket veiers utnyttelse under barmarksesongen. Resultatene gjør det mulig å gi visse tommelfingerregler for egnethet for transport under rådende værforhold. Rapporten dokumenterer prosjektets hovedresultater. Noen slutninger: •Løsmassetyper for eldre veier har stor betydning for når en vei ikke bør benyttes til transport, sett i forhold til tele og nedbørsrike perioder•Både historiske vær- og tele-data, så vel som nye on-line datakilder kan gi bedre prediksjoner av vannstatus for planlegging av drifter og videretransport •Feltobservasjoner av oppbygning, løsmasser, og tilstand på veien vil fortsatt være nødvendigfor en sikker klassifisering av sesongtilgjengelighet •Konvensjonell fallodd gir fremdeles det beste estimat av en veis bæreevne •Måling av bæreevne/E-modul med lettvektsfallodd underestimert bæreevne, og bruken må videreutvikles for å øke nytten i praksisDet var ikke mulig å gi en sikker klassifisering av bæreevne kun på grunnlag av digitale kilder. Digitale kilder må suppleres med feltobservasjoner om f.eks. bærelagets byggemateriale og tykkelse, som dimensjoneringstabeller forutsetter. I fravær av en slik klassifiseringen gir kombinasjonen av digitale kilder og lokalkunnskap om byggemateriale en indikasjon. En framtidig prognosemodell vil forenkle planlegging, men det gjenstår mye arbeid før et slikt verktøy vil være pålitelig. Ramme for prognosemodell presenteres i kapittel 4.4. En demo av en enkel prototyp er testet i undervisningssammenheng ved NMBU.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Hovedmålet er å evaluere en ny, forenklet metode for Groundeco/EcoX-behandling av skogsbilveier for å øke bæreevnen i eksisterende masser. Delmålene er å undersøke effekten av behandlingen på bæreevne, kostnader knyttet til tiltaket og å sammenligne dette med eksisterende praksis. Groundeco/EcoX er en kjemisk væske som tynnes ut med vann før påsprøyting på veien. Den direkte effekten er at vannets binding til kolloidene (små partikler) brytes og det går fra å være bundet til å bli fritt vann som kan transporteres bort. Den sekundære effekten er at bæreevnen øker når vannet blir borte. Det er viktig å sette i stand grøfter og stikkrenner før behandlingen. Den forenklede metoden benytter f.eks. en traktor med skålharv for å løse opp veioverflaten. Deretter sprøytes Groundeco/EcoX-løsningen på veimassene og blandes igjen med skålharven i to omganger, før høvling og kompaktering. I mai 2019 ble det utført målinger med platebelastning og lettvektsfallodd, samt oppgraving og grusprøver på 6 punkter langs Skallbergveien hos Løiten Almenning. Veiene ble behandlet med Groundeco/EcoX i juni 2019. Dette ble fulgt opp med platebelastningsprøver i oktober 2019 og august 2020. Etter en avbrutt måling med SVVs fallodd på grunn av regn i juni 2020, ble den endelige målingen gjennomført i oktober 2020. For alle 6 punkter var det positiv utvikling i bæreevne fra før-målingen i mai-19 til okt-19, og med ett unntak en ytterligere økning fra okt-19 til aug-20. Måleresultatene fra SVVs fallodd ga en SVV-klassifisering (laveste kumulative 10%-verdi) på 7,0 tonn og en gjennomsnittsverdi på 10,2 tonn. Det må understrekes at målingene ble gjort «i perioder med spesielt mye nedbør», noe som for veiklasse 3 betyr 10 tonn aksellast «med begrensninger». Til en kostnad av 372 kr/meter har Løiten Almenning og Groundeco/EcoX-behandlingen forandret veien fra «en av dårligste vi har» til en vei med gjennomsnittlig 10 tonns bæreevne under ugunstige nedbørsforhold.
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet som avslutning av prosjektet «Forprosjekt – Markfuktighetskart for skogen i Norge». Eier av prosjektet har vært Norges Skogeierforbund og NORSKOG. Faglig ansvarlig har vært NIBIO ved forsker Jan Bjerketvedt. Skogkurs har hatt prosjektansvaret og stått for gjennomføringen. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogtiltaksfondet. I tillegg har NIBIO og Skogkurs gått inn med egne midler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Bjerketvedt Øystein Dale Erlend Ystrøm Haartveit Jørn Kristian Lileng Albert WinsentsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hovedmålet med prosjektet var å utvikle nye rutiner for beregning av veianleggs lønnsomhet og kostnadsfordeling mellom interessentene. Lønnsomhetsberegningene gjennomføres ved å kartlegge innsparingene på grunn av redusert transportavstand før dette settes opp mot anleggskostnadene. For konstnadsfordelingen er "Hedmarksmodellen" forsøkt gjort mer eksakt ved å utvikle en nye metode for å fastsette beliggenhetsfaktoren. På bakgrunn av resultatene er det utarbeidet et dataprogram (Excel applikasjon) som utfører lønnsomhetsberegninger og kostnadsfordeling av skogsveianlegg. I programmet kan man foreta kostnadsfordelingen ved hjelp av Hedmarksmodellen eller transportgevinstmetoden. Dataprogrammmet utfører også følsomhetsanalyser hvor man tester hvordan enkeltfaktorer slår ut på hovedresultatene. Med dette kan planleggeren kunne se hvilken effekt de ulike forutsetningene gir og hvulke faktorer som har størst innvirkning på resultatene.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Bjerketvedt Øystein Dale Halfdan Jacobsen Reidar Jacobsen Jørn K. Lileng Torstein LislandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag