Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Anne Friederike Borchert Marit Almvik Michael Bekken Monica Fongen Sigridur Dalmannsdottir Carl Johan Lönnberg Håkan Blusi Michelle DaCosta Eric WatkinsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dype forsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vann i drågene, ved tilsig av overflatevann fra omkringliggende områder oppstrøms. Omfanget av drågerosjon på landbruksarealer kan være betydelig i en del områder. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak er svært viktig, både i dagens og i framtidas klima. Kjente erosjonsdempende tiltak i, ovenfor eller nedenfor dråget er f.eks. kontroll med vann via nedløpskummer, kumdammer og upløyde eller grasdekte vannveier. Drågerosjon, i motsetning til flateerosjon, er i svært liten grad er kvantifisert på norske jordbruksarealer, det er kartlagt hvor i landskapet denne erosjonsformen kan forventes, og ikke nivå på jordtap som følge av drågerosjon. Det er ønskelig å framstille også drågerosjon kvantitativt, f.eks. inndelt i risikoklasser slik som i flateerosjonskartet, og dette vil kreve både registrering/kartlegging av erosjonsformen og utvikling av en metode som kan kvantifisere risiko for drågerosjon på alle jordbruksarealer. Basert på eksisterende modeller og prinsipper og NIBIOs LIDAR-baserte drågkart, er det ønskelig å videreutvikle en metode som tar høyde for de viktigste faktorene som påvirker erosjon i dråg under norske forhold. Vi har sammenstilt alle informasjon og data fra norske undersøkelser som har hatt fokus på erosjon. I tillegg har vi videreutviklet en modell som beregner total mengde jordtap som følge av drågerosjon. Analyser av eksisterende data viser at forekomst av drågerosjon i Norge er en vanlig prosess som kan forklare omtrent en tredjedel av totalt jordtap. Modellen for å beregne effekter av tiltak mot drågerosjon vises effekter av innløpskummer, grassdekte vannveier og buffersoner langs bekken. Konklusjonen av samlignede resultatet fra viser at kummer øker jordtap, mens grasdekte vannveier viser mindre tydelig effekt. Største reduksjon er ved bruk av kantsoner. Modellen må utvikles videre for å representere de ulike prosessene som medfører partikkeltransport. Flere prosesser som ikke inngår modellen (kanterosjon, sediment fra bekkebunn) er vanskelig eller umulig å kvantifisere.
Forfattere
Rune Andreassen Berit Hansen Liya Pokrovskaya Vladimir Zhakov Daniel Kling Cornelya Klutsch Ida Marie Luna Fløystad Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Despite the high density of brown bears (Ursus arctos piscator) on the Kamchatka peninsula their genetic variation has not been studied by STR analysis. Our aim was, therefore, to provide population data from the Kamchatka brown bear population applying a validated DNA profiling system. Twelve dinucleotide STRs commonly used in Western-European (WE) populations and four additional ones (G10C, G10J, G10O, G10X), were included. Template input ≥ 0.2 ng was successfully amplified. Measurements of precision, stutter and heterozygous balance showed that markers could be reliably genotyped applying the thresholds used for genotyping WE brown bears. However, locus G10X revealed an ancient allele-specific polymorphism that led to suboptimal amplification of all 174 bp alleles (Kamchatka and WE). Allele frequency estimates and forensic genetic parameters were obtained from 115 individuals successfully identified by genotyping 434 hair samples. All markers met the Hardy-Weinberg and linkage equilibrium expectations, and the power of discrimination ranged from 0.667 to 0.962. The total average probability of identity from the 15 STRs was 1.4 ×10−14 (FST = 0.05) while the total average probability of sibling identity was 6.0 ×10−6. Relationship tests revealed several parent-cub and full sibling pairs demonstrating that the marker set would be valuable for the study of family structures. The population data is the first of its kind from the Kamchatka brown bear population. Population pairwise FST`s revealed moderate genetic differentiation that mirrored the geographic distances to WE populations. The DNA profiling system, providing individual-specific profiles from non-invasive samples, will be useful for future monitoring and conservation purposes
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Sigrun Kvernø Kathinka Lang Roger Holten Åge MolversmyrRedaktører
Hanne UgstadSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Getachew Birhanu Abera Aryan Bhusal Nabin Aryal Thea Os Andersen Linn Solli Svein Jarle Horn Lu Feng Begum BilgicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag