Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
I mjølkeproduksjonen går god lønnsomhet og miljøvennlig drift hand i hand.
Sammendrag
The objective of this paper was to examine how cutting frequency, silage fermentation patterns and clover performance in grass-clover swards influence the use of inputs and profitability in an organic dairy system. A linear programming model was developed to compare a three-cut and a two-cut system for a model farm in Central Norway, either with restricted or extensive silage fermentation at low or high red clover (Trifolium pratense L.) proportion in the sward, giving 8 different silage types in all. Input-output relations incorporated into the model were derived from a meta-analysis of organic grassland field trials in Norway as well as a silage fermentation experiment, and with feed intakes and milk yields from simulations with the ‘TINE Optifôr’ feed ration planner in the Norfor feed evaluation system. The model maximized total gross margin of farms with 260,000 l milk quota and housing capacity for 45 cows, with separate model versions for each of the 8 silage types. Farmland availability varied from 30 to 70 ha with 40 ha as the basis. Our results suggested that farmland availability and marginal return of a competing barley crop profoundly influenced the profitability of the different silage types. A high clover proportion increased dry matter (DM) yields and was far more important for profitability than the score on the other factors considered at restricted land availabilities. Profits with the three-cut systems were always greater than those with the two-cut systems, the former being associated with greater silage intakes and improved dairy cow performances but lower DM forage yields. Three-cut systems were further favoured as land availability increased and also by a lower marginal return of barley. Although use of an acidifying silage additive improved feed intakes and milk production per cow, the practice reduced total milk production and depressed profit compared to untreated, extensively fermented silage at restrictive land availabilities. With more land available, and in particular at a low marginal return of barley, use of a silage additive was profitable.
Forfattere
Klaus Mittenzwei Torbjørn Haukås Signe Kårstad Øyvind Hoveid Geir Wæhler Gustavsen Ingrid RomsaasSammendrag
To prosjekter angående sammenheng mellom pris, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner ligger bak denne rapporten. Arbeidet med prosjektene har gått parallelt, og det har vært et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. En brukergruppe sammensatt av nøkkelpersoner fra næring og offentlig forvaltning har bidratt underveis. Den ene delen er en deskriptiv analyse av utvikling av priser, tilskudd og produksjon i perioden 1998-2018. Den andre delen er empiriske analyser for storfe, fordelt på ammeku og melkeku, samt sau/lam og gris. Rapporten gir en kompakt og samlet oversikt over utviklingen i pris, tilskudd og produsert mengde i norsk husdyrproduksjon de siste 20 årene...
Forfattere
Yngvild Wasteson Marina Aspholm Bjørn-Arne Lindstedt Jan Erik Paulsen Maia Emilie Brenden Hoff Even Heir Askild Lorentz Holck Helga Næs Gro Skøien Johannessen Olaug Taran Skjerdal Marianne Stenrød Trine Eggen Anna Birgitte Milford Giovanna Ottaviani AalmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngvild Wasteson Marina Aspholm Bjørn-Arne Lindstedt Jan Erik Paulsen Maia Emilie Brenden Hoff Even Heir Askild Lorentz Holck Helga Næs Gro Skøien Johannessen Olaug Taran Skjerdal Marianne Stenrød Trine Eggen Anna Birgitte Milford Giovanna Ottaviani AalmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Agroforestry can be defined as sustainable and multifunctional land-use systems where trees are managed together with agricultural crops or livestock on the same piece of land. In the northern periphery area, agroforestry has a long history with woodland grazing, reindeer husbandry and gathering of different non-wood forest resources as herbs, mushrooms and berries. Traditional agroforestry has gradually disappeared during the 20th century with the intensification of agriculture and forestry. Currently agroforestry systems are gaining new interest, not only from farmers but also from politicians, as this practice can possibly contribute to a more sustainable way of agricultural production. In the northern periphery area, the benefits of agroforestry practices can be manifold not only promoting traditional practices, but also novel systems with the use of new technology. In addition, agroforestry has environmental benefits as a method for conservation and enhancement of biodiversity, improved nutrient cycling, and water quality. Soil humus layer will also increase with several agroforestry systems leading to carbon sequestration. Here we present an overview of agroforestry practices in the Nordic countries and the use of non-wood forest resources with the emphasis on wild berries.
Sammendrag
Formålet med prosjektet var å kartlegge risiko for belastning og skade på reindriftsutøveren under ulike aktiviteter innen reindrift. Ved hjelp av videofilmer, arbeidsoppgavekartlegging, observasjon, intervjuer og registreringer av bl.a. vibrasjoner og hjertefrekvens kunne en vurdere fysisk og mental arbeidsbelastning under ulike definerte arbeidsoppgaver. Åtte arbeidsoppgaver ble identifisert og beskrevet. Av disse er arbeid med dyr i gjerdet det mest fysiske belastende, målt ved hjelp av hjertefrekvens. Dette står i kontrast til det reindriftsutøverne selv opplever som mest belastende, nemlig arbeid utenfor gjerdet (kjøring og vedlikehold og reparasjon av gjerdet). En sammenheng mellom dårlige lysforhold og langvarig opphold i kulde kan tenkes å være årsaken til at arbeid utenfor gjerdeanlegget innebærer en større opplevd belastning. I et gjerdeanlegg er det i tillegg flere folk som jobber sammen, det er mer kontrollerte forhold med lys og større anledning til å variere arbeidet og ta pauser når man trenger det.....
Sammendrag
Kuldetolerante grønnsaker er planter som har utviklet beskyttelse av vekstpunktet mot kulde og frost. Selv med noen frostnetter er, fortsetter disse plantene å vokse når temperatur og lys om dagen, tillater det. Det gir unike muligheter til å utvide grønnsakssesongen, og gi en «skuldersesong» fra sensommer til tidlig vinter. Egnede planter står ute på feltet gjennom vinteren, for å gi produksjon tidlig neste vår. Fordelene med produksjon av kuldetolerante grønnsaker, er innføring av en ny «skuldersesong», redusert næringstap fra jorda, lite utfordringer med skadedyr, gi et større mangfold innen nyhøstete vintergrønnsaker til forbruker, øke verdigrunnlaget for dyrkere og øke regionale muligheter for sysselsetting. Det er utført vekstforsøk på tre utvalgte steder i landet med ulike årsvariasjoner, med hensyn til daglengde og temperatur. Grønnsakssorter ble valgt ut etter evne til å tolerere kulde i tillegg til rask utviklingstid. Mange av disse grønnsakene har en stor utfordring med stokkrenning, men løsningen ble sen såing, fra slutten av juli til begynnelsen av august. Det blir tidligere lave temperaturer i Nord-Norge og og til dels på Østlandet, slik at den optimale vekstperioden er noe kortere enn på Sørlandet. Det ble testet om forkultivering inne av småplanter for utsetting på felt, kunne bidra til å gi større planter før høsting. I våre forsøk etablerte de direktesådde grønnsakene seg raskest og fikk størst avling. Grønnsakene fikk også en mildere og søtere smak om de ble høstet etter en liten kuldeperiode.
Forfattere
Bjørg Helen Nøstvold Ingrid Kvalvik Morten Heide Florent Govaerts Kristin Beate Hansen Sigridur Dalmannsdottir Hilde Halland Åse Vøllestad Susanne RamstadSammendrag
Målet med prosjektet er å vurdere potensialet for økt produksjon og verdiskaping av mat produsert i de arktiske delene av Norge. Funnene viser at endringene i klimaet potensielt kan øke både landbruks- og sjømatproduksjonen i Arktis. For å øke total produksjonen spiller imidlertid offentlige støtteordninger som Innovasjon Norge og Skattefunnordningen en viktig rolle. Disse har vært avgjørende for mange småbedrifter i oppstartsfasen. Samtidig ser man forbedringspotensial i forhold til brukervennlighet og langsiktig tenkning. For å øke produksjonen må man parallelt utvikle lønnsomme markedskanaler og gode markedsføringsstrategier for arktisk mat. Funnene viser muligheter for å oppnå økt verdi basert på arktisk opprinnelsen. Undersøkelser blant norske, svenske og britiske forbrukere viser at arktisk mat assosieres med positive egenskaper som ferskt og godt, og at mange av karakteristikaene assosiert med arktisk mat er faktorer man kjenner igjen i moderne internasjonale mattrender, som helse, naturlighet, autentisitet og tradisjon. Arktisk matproduksjon er langt fremme på bærekraft, særlig områder som arbeidsvilkår, HMS, biodiversitet og arealbruk, men noe gjenstår i forhold til økonomisk sårbarhet og fremtidsrettede mål. Internasjonalt viser funnene at bærekraft er egenskapen som er viktigst i markedsføringen av arktisk mat. Bærekraft er derfor svært viktig å ivareta, både i produksjon og kommunikasjon av arktisk mat.