Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
To hundre mjølkebruk i Midt-Norge blei delt i tre nesten like store grupper; 'Låg' (68 gardar), 'Medium' (67 gardar) og 'Høg' (68 garder), etter årleg tildeling av kraftfôr til mjølkekyrne for å teste effekten av kraftfôrnivå på indikatorar for miljøpåverknad og økonomisk lønsemd. Gjennomsnittleg årleg kraftfôrnivå per ku var 15,4, 18,8 og 21,7 GJ nettoenergi laktasjon (NEL) og årleg avdrått i energikorrigert mjølk (EKM) per ku var 7868, 8421 og 8906 kg i høvesvis 'Låg', ‘Medium’og ‘Høg’. Standard livsløpsanalyse og dekningsbidrag blei brukt til å bestemme indikatorar for miljøpåverknad og økonomiske resultat av mjølk- og kjøttproduksjon. Den funksjonelle eininga var mengde 2,78 MJ spiseleg energi, tilsvarande 1,0 kg EKM eller 0,42 kg kjøtt eller en kombinasjon av mjølk og kjøtt som utgjer 2,78 MJ, altså EKM ekvivalent i mjølk og kjøtt levert EKM-eq. Det globale oppvarmingspotensialet, energiintensiteten og nitrogenintensiteten var i gjennomsnitt 1,46 kg CO2- eq./kg EKM-eq., 5,61 MJ energibruk/kg EKM-eq., og 6,83 N input/N-produkt, og var ikkje forskjellig mellom gruppene. Gardar med ‘Låg’ kraftfôrtildeling brukte mindre areal av total arealbruk til dyrking av innkjøpt fôr utanfor garden enn de i ‘Høg’ (0,39 vs. 0,46 daa/daa), men det totale arealet som blei brukt per kg EKM-eq. var større ('Låg' 3,24 vs. 'Høg' 2,84 m2/kg EKM-eq.). Dekningsbidraget per kg EKM-eq. levert var i gjennomsnitt høgare på 'Låg' gardar (6,57 NOK/kg EKM-eq.) enn 'Medium' (6,04 NOK/ kg EKM-eq.) og 'Høg' (5,73 NOK/kg ECM-eq.). Vår analyse viser at høgare kraftfôrnivå ikkje alltid gir mindre global oppvarmingspotensiale og mengd fossil energi per kg mjølk og kjøtt produsert samanlikna med lågare kraftfôrnivå.
Sammendrag
Foreliggende rapport gir et inntrykk fra befaringa 14.oktober og råd om videre framdrift i prosjektet. På grunn av den korte tidsfristen må rapporten anses som foreløpig. Hovedproblemet på fairwayene på Tromsø Golfbane vurderes å være hardpakka og dårlig drenert silt/finsand som hindrer plantenes etablering, rotutvikling og vekst. Her bør det for den enkelte fairway lages en konkret plan for grøfting, gjerne også med grubbing eller slissedrenering på tvers av grøftene på fairwayene der problemene er størst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Utredning av avlingssviktordningen
Lars Johan Rustad, Anne Kjersti Bakken, Roar Lågbu, ...
Sammendrag
Denne rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget ved fastsetting av tilskudd ved avlingssvikt i eng. Registrerte engavlinger har vært stabile etter 2014, med unntak for tørkeåret 2018. Kommuneinndelingen er endret i deler av landet, og det er laget tilråding for avlingsklasser for de nye kommunene. Å bruke gjeldende soner for AK-tilskudd som grunnlag for normavlinger frarådes fordi variasjonen innen hver sone er for stor. Med AK-soner som enhet ville det for eksempel ikke ha blitt differensiert mellom normalavlinger i kystkommunene i Vestland, fjellbygdene i Innlandet og store deler av Agder. En vurdering av forsøk med økologisk grovfôrproduksjon på Apelsvoll og Kvithamar tilsier at avlingsnivået da blir ca. 75 prosent av konvensjonell avling. Normavlinger for innmarksbeite har vi lite grunnlag til å foreslå fordi kvaliteten og avlingsnivået på innmarksbeitene varierer mye innenfor relativt små geografiske områder. Til slutt er det gitt en orientering om at de nye egnethetskartene for gras i framtiden kan bli et verktøy for å bestemme normalavling i gras for jordsmonnskartlagte områder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Xiao Huang Hanna Marika Silvennoinen Bjørn Kløve Kristiina Regina Tanka P. Kandel Arndt Piayda Sandhya Karki Poul Erik Lærke Mats HöglindSammendrag
Cultivated peatlands under drainage practices contribute significant carbon losses from agricultural sector in the Nordic countries. In this research, we developed the BASGRA-BGC model coupled with hydrological, soil carbon decomposition and methane modules to simulate the dynamic of water table level (WTL), carbon dioxide (CO2) and methane (CH4) emissions for cultivated peatlands. The field measurements from four experimental sites in Finland, Denmark and Norway were used to validate the predictive skills of this novel model under different WTL management practices, climatic conditions and soil properties. Compared with daily observations, the model performed well in terms of RMSE (Root Mean Square Error; 0.06–0.11 m, 1.22–2.43 gC/m2/day, and 0.002–0.330 kgC/ha/day for WTL, CO2 and CH4, respectively), NRMSE (Normalized Root Mean Square Error; 10.3–18.3%, 13.0–18.6%, 15.3–21.9%) and Pearson's r (Pearson correlation coefficient; 0.60–0.91, 0.76–0.88, 0.33–0.80). The daily/seasonal variabilities were therefore captured and the aggregated results corresponded well with annual estimations. We further provided an example on the model's potential use in improving the WTL management to mitigate CO2 and CH4 emissions while maintaining grass production. At all study sites, the simulated WTLs and carbon decomposition rates showed a significant negative correlation. Therefore, controlling WTL could effectively reduce carbon losses. However, given the highly diverse carbon decomposition rates within individual WTLs, adding indi-cators (e.g. soil moisture and peat quality) would improve our capacity to assess the effectiveness of specificmitigation practices such as WTL control and rewetting.
Sammendrag
Karboninnholdet i jord har gått ned i store deler av verden. Også i Norge. For landbruket er det derfor viktig med driftsmåter som øker lagringen av karbon i jordsmonn. Gras til eng og beite er et effektivt CO2-lager, men jordart og driftsmåte kan påvirke lagringsevnen.
Forfattere
Jørgen A.B. Mølmann Sigridur Dalmannsdottir Anne Linn Hykkerud Timo Hytönen Amos Samkumar Laura JaakolaSammendrag
The natural light conditions above the Arctic Circle are unique in terms of annual variation creating special growth conditions for crop production. These include low solar elevations, very long daily photosynthetic light periods, midnight sun/absence of dark nights, and altered spectral distribution depending on solar elevation. All these factors are known to affect the growth and the metabolism of plants, although their influence on northern crop plants has not yet been reviewed. The ongoing global warming is especially affecting the temperature × light interactions in the Arctic, and understanding the impact on crop production and plant metabolism will be important for an Arctic contribution to global food production. Arctic light conditions have a strong influence on the timing of plant development, which together with temperature limits the number of cultivars suitable for Arctic agriculture. This review compiles information from the reports about the effects of light conditions at high latitudes on growth, biomass production, flowering and quality of the crop plants and discusses the gained knowledge and the key gaps to be addressed.
Forfattere
Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Gunvor E. Nagel-Alne Christeine K. Berge Marianne Gilhuus Solveig N. Stubsjøen Cecilie M. Mejdell Kristian Ellingsen-DalskauSammendrag
Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg, driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene selv om hva de mener er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge m.fl. 2017). Dette er den første, hvor vi deler bøndenes anbefalinger for gode driftsløsninger og bygninger som de selv har erfart fungerer. Målgruppa er storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen.