NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten tar for seg totalkapitalavkastning for kornbruk fra driftsgranskingene i perioden 1992 til 2022. Det har blitt gjort beregninger for kornbruk på Østlandets flatbygder og for kornbruk i hele landet. Resultatene viser at det var negativ totalkapitalavkastning i perioden, både for kornbruk på Østlandets flatbygder og for kornbruk i hele landet. Resultatene varierte fra år til år.
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene M. chitwoodi og M. fallax. Resultater fra kartlegging av øvrige skadegjørere finnes i egne rapporter. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2022 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon. Siden 2019 har NIBIO analysert 1674 prøver av mat- og industripotet, derav 291 prøver i 2023. I 2019 ble det også tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2023. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2023 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. Til ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Denne rapporten er en delrapport fra et prosjekt med formål å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for reduksjon av klimagassutslipp i jordbruket. Rapporten viser at det er både synergier og målkonflikter mellom klimatiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning. Klimatiltak med ulike formål kan påvirke matsikkerheten både positivt og negativt. Det er ikke etablert metodikk for å gjøre systematiske og helhetlige analyser av potensial for synergier og målkonflikter mellom klimatiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning eller effekter av slike tiltak på matsikkerheten. Rapporten begrunner behov for at slike analyser bør være obligatoriske krav når klimatiltak utredes og iverksettes. Det foreslås et rammeverk for slike vurderinger. Kjernen i dette er sjekklister som kan bidra til å avdekke synergier eller målkonflikter mellom klimatiltak med ulike formål, og om tiltakene styrker eller svekker matproduksjon og forsyningssikkerhet.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over klimatiltak i planteproduksjoner som enten kan redusere utslipp av klimagasser eller øke karboninnholdet i jord. Den gir oversikt over tiltak som bla. drenering, gjødsling, kalking, husdyrgjødseltiltak, åkerbelgvekster, kløver i eng, presisjonsjordbruk, fangvekster, biokull. I prosjektet- finansiert fra Forskningmidler for jordbruk og matindustri- er det også utarbeidet en delrapport om klimatiltak i husdyrproduksjonen (Aass mfl., 2024) og en delrapport om sammenheng ellom klimatiltak, klimatilpasning, klimarisiko og matsikkerhet (Bardalen, 2024). De utgjør til sammen et oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimatiltak i plante og husdyrproduksjoner. Se utvidet sammendrag i rapporten.
Sammendrag
Som drøvtyggar har sauen evne til å omdanna fiberrikt fôr, som ikkje er eteleg for menneske, til høgverdig protein, i kjøtt og biprodukt, med essensielle aminosyrer. I norsk sauehald er det meste av fôrgrunnlaget grovfôr, og beite står for om lag 60 % av fôrinntaket. Men det blir også brukt ein del kraftfôr og mjølkeerstatningar med humant etelege ingrediensar. I denne studien undersøkte vi kor mykje eteleg protein vi får ut i høve til mengd eteleg protein gitt i fôringa. Effektiviteten er rekna som høvetalet (HePeff) med mengd eteleg protein i kjøtt, blod og innmat i høve til mengd eteleg protein brukt i fôringa. Dersom det blir produsert meir eteleg enn det som blir brukt i fôringa, er effektiviteten HePeff større enn 1. Det blei også estimert i kor stor grad aminosyrer brukt i fôringa blir oppgradert til essensielle aminosyrer for menneske. Dette uttrykt som differansen mellom fordøyelege essensielle aminosyrer i kjøtt, blod og innmat og mengd av dei same aminosyrene brukt i fôringa. Datagrunnlaget var tal frå sauebruk som var med i Driftsgranskingane i jordbruket i åra 2018-2020. Mengd innkjøpt kraftfôr og mjølkeerstatning blei estimert ut frå rekneskapstal. Ingrediensar i innkjøpt fôr blei estimert ut frå opplysningar gitt av fôrprodusentar. I kalkylane såg ein på kva det hadde å seie om raps og rapsprodukt i kraftfôret vart rekna som humant eteleg. Dersom ein rekna at både kjøtt, blod og innmat er eteleg, og rapsprodukt ikkje er humant eteleg, blei det i gjennomsnitt produsert om lag like mykje humant eteleg protein som brukt i fôringa, HePeff = 1. Dersom ein ikkje rekna proteinet i raps som humant eteleg, blei det for alle fordøyelege essensielle aminosyrer produsert meir enn brukt i fôringa i regionane ‘Austlandet andre bygder’ og ‘Trøndelag andre bygder’, medan det for andre deler av landet var om lag same mengd protein i kjøtt og biprodukt som det vart brukt i fôringa. Proteineffektiviteten var høgare i regionar med gode utmarksbeite, og Fjell- og dalbygder i Trøndelag og på Austlandet hadde høgare HePeff enn Agder og Rogaland. Mengd kraftfôr per vinterfôra sau og tal gangslam (levande lam på hausten) per vinterfôra sau hadde sterk effekt på HePeff, og det er fullt mogleg å betre effektiviteten med relativt små justeringar av mengd og type ingrediensar i kraftfôr
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Urban farming is about food production, either in the urban areas or made by the urban citizens in or near urban areas. However, purposes and effects include so much more than only products. The social and environmental effects are many and of great importance to the future urban citizens, as well as for the development of our future sustainable cities and new urban food systems. This guide intends to give input to how urban farming in Norway can be implemented in simple ways. Although in many Norwegian cities this is already realized beyond the scope of this guide, hopefully the guide can give useful input and inspiration to the many municipalities that still are in the start-up in this area. The guide gives the most important topics that need to be addressed before urban farming can be realized in the municipalities. Municipalities need to find areas that can be used, for allotment gardening or for planting the food plants that can be freely harvested by citizens. The allotment growers need a minimum of infrastructure and guidelines on what and how to grow the plants, so that the quality of the edible products and the environment are well taken care for. And interested citizens need permission to use the suitable area for their activities. With good planning and management, urban farming can give a long range of ecosystem services to the citizen, society, and the urban nature.
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimentering før utslipp til Bølstadbekken. Rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer fra 2023. Midlere vannføring i 2023 er målt til 99 mP3P/døgn i gjennomsnitt, totalt 36305 mP3P som er nær et gjennomsnitt for de siste 10 årene. Sigevannet fra Bølstad har generelt lave konsentrasjoner i forhold til den aktiv perioden, typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Krav til årlig middelkonsentrasjon (mg/liter) tilfredsstilles for alle parametere. Årlig utslippsmengde (kg/år) for ammonium-N, tot-N, jern, fosfor og KOF tilfredsstilles. Renseeffekt (%) tilfredsstilles med god margin både for jern og ammonium-N. Nivåene for tungmetallkonsentrasjoner ligger lavt og generelt under terskelverdier. Innholdet av undersøkte organiske miljøgifter er lavt, men det er påvist PFAS forbindelser, også etter rensing. Det er ikke påvist giftighet i utslippsvannet. Overvannet fra miljøstasjonen, som i dag ledes direkte til Bølstadbekken, er forurenset. Foruten åpne konteinere med sortert avfall kan det også forventes avrenning fra arealer med lagring av park/hageavfall og rankekompostering med jordproduksjon. Avbøtende tiltak bør vurderes i forhold til videre drift av miljøstasjonen og jordproduksjonsanlegget på tidligere deponi. Grunnvannet fra en fjellbrønn i utkanten av deponiet, som benyttes på miljøstasjonen til vasking av utstyr, er påvirket av sigevann. NIBIO anbefaler at driftsoppfølging og miljøovervåkingsprogrammet videreføres i 2024 med noen mindre justeringer.
Sammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2023. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevanns-forurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Grunnvannsmagasinet inngår som en del av rensesystemet for sigevann. Sigevannsmengde gjennom renseparken er i 2023 målt til 33 728 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (788 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 78% for KOF, 74% for nitrogen (tot-N) og 90% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2024. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning ligger på samme nivå som 2023, men med mer vekt på kontroll av anleggets prosesser i luftebasseng og våtmark. Dette for å dokumentere anleggets funksjon, utslipp og påvirkning av resipient.
Sammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil syv stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og i Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2023 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. De høye verdiene for nitrogen i Damtjernbekken synes å normaliseres etter avsluttet tunneldriving. Tilsvarende avtar nitrogenavrenningen til Rustanbekken. Bekkene viste lave konsentrasjoner av tungmetaller. Unntaket var Damtjernbekken, som tidvis viste forhøyede konsentrasjoner av krom fram til tunneldrivingen ble avsluttet i august 2023. De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr, begroing og fisk i alle bekkene, men moderat for begroingsalger i Rustanbekken. Samlet ble økologisk tilstand i bekkene vurdert som moderat som følge av forhøyede konsentrasjoner av totalnitrogen.