Jon Fredrik Strandrud
Avdelingsleder
(+47) 920 13 580
jon.strandrud@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
Det er usikkerhet knyttet til fremtidig melkeproduksjon i Norge, både produksjonsvolum, geografisk fordeling, og hvilken struktur, lønnsomhet og robusthet som vil karakterisere næringen. En positiv økonomisk utvikling i melkeproduksjonen, kombinert med målrettede støtteordninger for små og mellomstore melkebruk, kan stimulere til økte investeringer også på gårder med mindre enn 30 kyr. Dette kan bidra til å opprettholde dagens produksjonsvolum, og potensielt gi en økning. Hvis lønnsomheten i melkeproduksjonen svekkes, kan det bli utfordrende å opprettholde dagens produksjonsvolum. En akselerert strukturendring i næringen kan resultere i at produksjonen konsentreres i regioner med høy dyretetthet og på gårdsbruk med større kapasitet.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.
Forfattere
Mathilde Pedersen Tveide Kristian Bjerke Markus Skjævestad Mads Svennerud Sveinar Skjevdal Jon Fredrik Strandrud Hanne Margrete JohnsenSammendrag
NIBIO publiserer prisindekser for utvalgte matvarer i Norge gjennom verdikjeden. De fire målepunktene er produsentpris, noteringspris, engrospris og forbrukerpris. Produsentpris er prisen produsenten mottar før avgifter og distribusjonskostnader. Noteringspris fastsettes av markedsregulator for å regulere tilbud og etterspørsel. Engrospris er prisen grossister betaler for varer fra produsenter. Forbrukerpris er den endelige prisen forbrukeren betaler i butikk, inkludert alle avgifter og kostnader. NIBIO publiserer prisindekser for kjøtt, melk, meierivarer, egg, frukt/grønnsaker og fisk. Indeksene beregnes basert på innsamlet data fra ulike kilder for å gi et representativt bilde av prisutviklingen. Prisindeksene har visse begrensninger. Engrosprisene kan variere mye grunnet sesongsvingninger og prosessen fra produsent til butikk. Dette fører til at engrosprisindeksene varierer mellom ulike matvaregrupper. Det er fortsatt matvaregrupper som ikke dekkes, som korn og mel, eller som mangler flere målepunkter i verdikjeden. Dette viser at NIBIO kan utvikle flere prisindekser for et mer helhetlig bilde av matvareprisene. Forståelse av metodene og grunnlaget for prisindeksene er viktig for å kunne sammenlikne prisutviklingen på tvers av matvaregrupper og ledd i verdikjeden. Med