NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Tobias A. Fuchs Elin Blütecher Trond Olav Pettersen Ove Hetland Trygve S. AamlidSammendrag
Erfaring har vist det er krevende å etablere blomsterengarter fra frø både i eksisterende grasmark og ved såing på bar jord. Dette er utfordringer som må løses for en mer målrettet restaurering eller rehabilitering av natur. Tidligere prosjekter har pekt på egenskaper hos planteartene, kvaliteten på frøet, og metoder for etablering som viktige faktorer. I dette prosjektet undersøkte vi 1) om frøplanteegenskaper kan forklare ulike blomsterengarter sine evner til å etablere seg i felt og 2) om bruk av eBeetle frøhøstemaskin til sams høsting av lokalt frø i donorenger kan være et alternativ til frøblandinger basert på håndhøsta og oppformerte frø av enkeltarter. Vi dokumenterte stor variasjon i frøplanteegenskaper for i alt 41 blomsterengarter. Selv om disse egenskapene gav en god prediksjon av plantevekst, men klarte ikke å predikere responser på konkurranse i like stor grad. Vi fant likevel at egenskaper for effektiv ressursinnhenting forklarer etablering for noen av artene. Det er altså noen mekanismer eller faktorer i selve konkurransesituasjonen som ikke er tilstrekkelig undersøkt. Feltetablering av frø samlet med eBeetle ble sammenlignet med håndhøstet frø fra de samme donorengene ved såing i bar jord i tre mottakerenger i Grimstad, Kongsberg og Asker. For utvalgte semi-naturlige arter som ofte er av høy prioritet i restaurering, ga frøblandinger basert på håndhøsta frø vesentlig bedre tilslag enn frø høsta med eBeetle. Frøhøstemaskinen klarte ikke høste en tilstrekkelig mengde av disse utvalgte artene og frøene ble tynnet ut med store mengder frø av vanlige arter og uønska arter som rotugras og grove, kraftigvoksende grasarter. Det var betydelige forskjeller i resultater mellom mottakerengene og arter. eBeetle egner seg for høsting av vanlige arter i enger uten rotugras eller andre problemarter, men må suppleres eller erstattes av tradisjonelt oppformerte naturfrøblandinger for etablering av et større mangfold arter fra semi-naturlige enger.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Lina Mathea Gunvaldsen Sean Erik Foss Erling Ween Eriksen Mari ØgaardSammendrag
Takflater i byene skal helst være flerfunksjonelle der det skal produsere energi, håndtere overvann, bidra til biologisk mangfold, bidra til å kjøle ned byen i varme perioder osv. Slik flerbruk av takflater kan gi en del målkonflikter, men også noen synergier. I et prosjekt for Oslobygg ble målkonflikter ved bruk av solcellepaneler på grønne tak undersøkt. Prosjektet ble gjennomført med befaringer av kombinasjonstak med målinger og prøvetaking på tak, målrettede intervjuer og en workshop med næringsaktører og byggeiere. Til sammen 10 kombinasjonstak ble inkludert i befaringene. Prosjektet avdekket svakheter på flere nivå - fra selve konseptutviklingen, til anbud og kontrakter, og videre gjennom anleggsfasen, vedlikehold og drift. Rapporten tar for seg disse svakhetene og drar sammen en syntese og presenterer noen anbefalinger som kan brukes aktivt i implementeringen av klima- og overvannstrategier. Undersøkelsene viste tydelig konflikter mellom optimalisering og vedlikehold av vegetasjonen og energiproduksjonen for de fleste takene, men det er også eksempler på tak der det fungerer godt. Synergiene i form av mer effektiv energiproduksjon var mindre tydelige, men også mindre undersøkt. Flere av disse konfliktene kan unngås ved bedre prosjektering og involvering av leverandører i en tidlig fase. I tillegg til dette er det et stort behov for opplæring og instrukser for driftspersonell, både for den grønne delen av taket og for panelene.
Sammendrag
Skogpolitikk er formelt medlemslandenes kompetanse, og er ikke nevnt i EUs traktater som et område for felles politikk. Skogsektoren er likevel over tid omfattet av tiltak og virkemidler i andre sektorer der EU har felles politikk, bl.a. i EUs landbrukspolitikk, miljøpolitikk og klimapolitikk. Skogens rolle er særlig tydelig i EUs grønne giv (European Green Deal, EGD). EUs grønne giv er et veikart for en samfunnsomstilling som skal ende i et klimanøytralt EU i 2050. EØS-avtalen regulerer samarbeidet mellom Norge og EU og har vært bestemmende for utviklingen i Norge på de fleste samfunnsområder. Norge har også inngått et bilateralt klimasamarbeid med EU om gjennomføringen av målene i Paris-avtalen. Denne bilaterale avtalen mellom Norge og EU innebærer at Norge gjennomfører EUs regelverk for klima også for ikke- kvotepliktig sektor og skog- og arealbruk (LULUCF). Denne rapporten beskriver videre bakgrunn og status for andre sentrale strategier og regelverk av betydning for norsk skogpolitikk og skogforvaltning som følger av EUs grønne giv. Det er i første rekke strategier og regelverk for fornybar energi, miljø og klima som er omtalt her. EUs grønne giv representerer en betydelig samlet påvirkning av skogpolitikken. En utfordring er at endringen skjer horisontalt gjennom utvikling av regelverk i flere sektorer samtidig. Effektene av endringer i regelverk og politiske prioriteringer i EU er foreløpig bare delvis mulig å kvantifisere, men det er gjort noen vurderinger av konsekvenser i rapporten. Når detaljene i rettsaktene, planene for gjennomføring, og Norges forpliktelser for de ulike regelverkene er nærmere en avklaring vil virkningene avtegne seg klarere. Retningen på endringene i EU er imidlertid tydelig: mer vekt på å bevare miljøverdier og økte bidrag fra skogen i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet. Den gir en oversikt over kunnskapsgrunnlag for mulige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra drenert organisk jordbruksjord i Norge, både ved restaurering og ved fortsatt jordbruksdrift. Vurdering av egnete arealer for tiltak, muligheter for bokføring i det nasjonale klimagassregnskapet, positive og negative effekter av tiltakene inngår også.
Forfattere
Katharina Hobrak Anne-Grete Roer Hjelkrem Anne Kjersti Bakken Bjørn Borchsenius Henrik Forsberg Mathiesen Christian Wilhelm Mohr Gunnhild Søgaard Jostein FrydenlundSammendrag
I rapporten beskrives hvordan arealbruksendringene ved etablering av bakkemonterte solkraftverk påvirker opptak og utslipp av klimagasser. Det redegjøres også for hvordan ulike grader av skygge påvirker produksjonen av gras i ulike regioner i Norge. I tillegg beskrives driftstekniske utfordringer ved samproduksjon av strøm og jordbruksvekster. Rapporten belyser også hvilke konsekvenser fire planlagte solkraftverk kan få på opptak og utslipp av klimagasser fra arealbrukssektoren.
Sammendrag
Tunneldrivevann fra sprengte tunneler inneholder mye nitrogen. Påviste konsentrasjoner varierer ofte mellom 30 og 150 mg N per liter, avhengig av drivemåte, innlekking av grunnvann fra og grad av resirkulering. Det antas at i størrelsesorden 30-40 % av udetonert nitrogen i sprengstoffet følger tunnelvannet, mens resten følger sprengsteinen. Etter oppdrag fra Statsforvalteren i Viken har NIBIO gjennomført et pilotforsøk for nitrogenrensing av tunnelvann i et biofilter av flishogd gråor blandet med skjellsand. Pilotforsøket er gjennomført på utbyggingsprosjektet E16 Bjørum-Skaret som et samarbeid med Statens vegvesen og Skanska. Rapporten presenterer resultater fra forsøket.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om nordnorske kommuners arbeid med næringsutvikling i jordbruket. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2023 og var rettet mot ansatte i nordnorske kommuner med tilknytning til landbruksforvaltninga. Undersøkelsen viser at de ansatte mener at kommunen har en viktig rolle som pådriver for næringsutvikling i jordbruket, og at mange har et sterkt engasjement og ønske om å utføre næringsrettet arbeid. Mangel på ressurser i kommunen er den største utfordringen for arbeidet med næringsutvikling, noe som går ut over de ansattes kapasitet og mulighet til å prioritere dette arbeidet. Tiltak som kan bidra til å styrke kommunens arbeid med næringsutvikling inkluderer å bedre økonomien i jordbruksnæringa, sikre tilstrekkelig ressurser i kommunal landbruksforvaltning, skape gode samarbeidsformer og møteplasser ovenfor næringa, ivareta næringsutvikling i kommunal planlegging, legge til rette for interkommunalt samarbeid, bidra med veiledning og kunnskapsformidling og skape større politisk bevissthet om viktigheten av jordbruksnæringa i kommunen. Flere tema kan være aktuelt å følge opp i vider forsknings- og utviklingsprosjekter, som f.eks. virkemiddelbruk, kompetanse og kunnskapsbehov, næringsutvikling gjennom planarbeid, organisering og samarbeidsformer (internt, mellom kommuner og opp mot regionale myndigheter og næringa), og synliggjøring av hva jordbruksnæringa betyr for næringsutvikling.
Sammendrag
Formålet med arbeidet var å sammenligne møller for maling av grasprøver før kjemisk analyse og NIR-analyse. Alternative mølletyper ble testet for homogenitet av malt tørket gras (kornfordeling). Ferdig malte prøver er analysert for fôrkvalitetsparametre på to forskjellige NIR-analyseapparat for å teste om mølletype påvirker resultatene. Konklusjon er at valg av mølle ikke påvirker analyseresultatet.
Sammendrag
Meir nedbør og færre dagar med opphaldsvêr i vekstsesongen gjer det vanskeleg å hauste enga til rett tid utan pakkingsskader på jorda. I prosjektet GrassRobotics undersøkte vi korleis hausting med lettvektsrobot påverka avling, kvalitet, haustevindauge, jordpakking og rot:skot-forhold samanlikna med traktor og rundballepresse. Dette vart testa i feltforsøk på NIBIO Fureneset i åra 2018 til 2021. Tre nivå av pakking/hausteregime (Utan pakking, Robot, Standard) var lagt ut på storruter i eit faktorielt forsøk med split-plot design med tre gjentak, og to typar engfrøblandingar (Vestland, Bladgras) var testa på småruter innanfor storrutene. Behandlinga på storrutene var ei blanding mellom pakking og hausteregime der Standard hadde tre slåttar og tre overkøyringar med traktor og rundballepresse etter slåttane per år, og Robot hadde fem slåttar og fem overkøyringar med robot per år. Robot med fem slåttar gav lågare tørrstoff- og fôreiningsavling enn Standard med tre slåttar. Grovfôret i Robot hadde høgre energiverdi enn i Standard. Det var ingen effekt av frøblanding på avling og kvalitet. Engavlinga heldt seg stabilt høg i alle tre engåra både i Robot og Standard. Den femte slåtten i Robot, med veksetid frå slutten av august til slutten av september, gav svært lita avling og vil ikkje vere realistisk å utføre i praksis. Grasveksten avtek i september truleg på grunn av låg solinnstråling. Med standard hausteutstyr ville ein i to av dei tre engåra fått problem med å hauste på tørr nok jord utan fare for jordpakking. Alle åra var jorda for våt frå starten av september og utover, og hausting med tradisjonelt hausteutstyr bør skje før dette. Ein lett robot kan brukast kort tid etter nedbør, men for å unngå regn under hausting må kapasiteten tilpassast at ein mange år har få dagar utan nedbør i vekstsesongen. Motstanden i jord frå 5 cm jorddjupne og nedover var lågare etter bruk av robot enn etter bruk av standard hausteutstyr, noko som tyder på at robothausting reduserer jordpakkinga. Vi fann ikkje skilnad i jordtettleik, luftkapasitet eller luftpermeabilitet mellom Robot og Standard. Det var ikkje skilnad i nitrogenavling mellom dei to haustesystema.