NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder revidering av tre skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker på Fremste Kilsti i Norddal kommune, Møre og Romsdal Fylke. Slåttemarkene er; 1. Eidsdal: Kilsti, Elveteigen. 2. Eidsdal: Kilsti, Elveteigen øvst. 3. Eidsdal: Kilsti, Rabbane. Samtlige lokaliteter innehar artsrike slåttemarker med god hevd og verdi A. Samtidig inngår de i et helhetlig kulturlandskap med både nedlagte og aktive fjell- og fjordgårder langs Storfjorden og har i tillegg til verdien av slåttemarka stor landskapsverdi. Det er avgjørende at den tradisjonelle ekstensive skjøtsel videreføres hvis man skal kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har utført egetasjonskartlegging av et område på 41 km² i Bodø kommune i Nordland fylke. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 61 km² på Sødorpfjellet i Nord-Fron kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for artlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
Miljøpåvirkning av tre sammenlignet med andre bygningsmaterialer Den norske regjeringen har satt klare mål for å redusere forbruket av fossil energi og klimagassutslipp. Byggsektoren kan bidra for å nå disse målene ved å: Bygge energieffektive bygg; Bruke materialer med lavt forbruk av grå energi (low embodied energy materials); Bruke byggematerialer som lager for atmosfærisk karbondioksid.
Sammendrag
Pærevisnesjuke regnes som en av de mest alvorlige sjukdommene på pære. Pærevisnesjuke forårsakes av fytoplasma, små veggløse bakterier som lever i silvevet i planter Dette er en karanteneskadegjører i Norge som ble påvist her i landet for første gang i 2015. I 2016 og 2017 ble det gjenomført et OK-program for denne skadegjøreren. Det ble totalt analysert 853 prøver i OK-programmet i 2016. Det ble totalt påvist pærevisnesjuke i 72 av prøvene. Det ble påvist pærevisnesjuke i 10 av 44 undersøkte frukthager. I 2017 ble det undersøkt 260 prøver fra 14 lokaliteter i fire fylker. Det påvist pærevisnesjuke i 13 prøver fra to lokaliteter.I 2017 ble også innsamlede sugere testet for pærevisnesjuke. Av i alt 304 individer fra 6 lokaliteter var 21 individer fra to lokaliteter infisert.
Sammendrag
Det ble sommeren 2017 gjennomført et kartleggingsprogram for å undersøke om importert plantemateriale av jordbær kunne være infisert av virus. Det ble tatt ut stikkprøver i jordbærfeltene hos utvalgte bærprodusenter som hadde baser sin produksjon på importerte planter, til sammen 150 prøver. Disse prøvene ble testet for fire bladlusoverførte virus som er relativt vanlige i Europa, men ikke i Norden: jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus), jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus) og jordbærbladkrøllevirus (strawberry crinkle virus). Det ble påvist virus i prøver fra tre lokaliteter: strawberry crinkle virus ble funnet på tre steder, mens strawberry mild yellow edge virus ble funnet på ett sted i en prøve som hadde dobbeltinfeksjon med strawberry mild yellow edge virus og strawberry crinkle virus. Prøvene hadde ikke synlige symptomer.
Sammendrag
Sommeren 2017 ble det samlet 100 bladprøver fra norske jordbærfelt plantet i perioden 2015-2017 med importert plantemateriale, for å lete etter liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Denne bladlusarten er på grunn av sin rolle som virusvektor forbudt å introdusere og spre i Norge. Den er ikke tidligere funnet på jordbær i Norge. Den ble heller ikke funnet i denne undersøkelsen, der til sammen 10 000 blader ble undersøkt.
Sammendrag
I områdene øst for Glomma sør for Elverum har fylkesmennene takket nei til tilbud om frivillig vern av flere skogområder. Begrunnelsen for dette er at områdene ikke har hatt tilstrekkelig høy kvalitet ut fra den metodikken som legges til grunn for verdisetting av skog. Det er ønskelig å undersøke om data fra Landsskogtakseringen kan brukes til å beskrive hva som er potensialet for å finne arealer i dette området som kan vernes gjennom ordningen frivillig vern av skog. I tillegg vil det med bakgrunn i beskrivelsen av skogtilstandsvariablene bli vurdert om resultatene kan bidra til bedre vurderinger av hvilke arealer som bør prioriteres for vern i denne regionen.......
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO har utført et oppdrag for Leka kommune der hensikten var å gi en oversikt over arealer med den sterkt trua naturtypen kystlynghei og den fremmede arten sitkagran begrenset til Leka kommune. Rapporten gir en oversikt over arealer med sitkagran, men avgrenset til et presisjonsnivå som var mulig å oppnå ved tolking av flyfoto. I tillegg ble informasjon fra arealressurskart (AR 5) og andre digitalt tilgjengelige kilder sammenstilt for å identifisere arealer som potensielt er kystlynghei. Oppdraget var å anse som et forprosjekt.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. NIBIO, ved Synnøve Nordal Grenne, fikk i 2017 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka for Raudmyrdalen i Malvik kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet (2012). Skjøtselsplanen er utarbeidet etter skjøtselsplanmal for Handlingsplan for slåttemark og gjelder for slåttemark som utvalgt naturtype, UN. Innledningen i rapporten er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Midt- Norge generelt, og er ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. Spesiell del omhandler slåttemarkslokaliteten Raudmyrdalen. Slåttemarka har verdi B viktig.