NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. NIBIO, ved Synnøve Nordal Grenne, fikk i 2017 i oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Dølan i Malvik kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet (2012). Den reviderte skjøtselsplanen er utarbeidet etter skjøtselsplanmal for Handlingsplan for slåttemark og gjelder for slåttemark som utvalgt naturtype, UN. Innledningen i rapporten er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Midt- Norge generelt, og er ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. Spesiell del omhandler slåttemarkslokaliteten Dølan. Slåttemarka har verdi B- viktig.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. NIBIO, ved Synnøve Nordal Grenne, fikk i 2017 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Sunndal vest i Stjørdal kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet (2012). Den reviderte skjøtselsplanen er utarbeidet etter skjøtselsplanmal for Handlingsplan for slåttemark og gjelder for slåttemark som utvalgt naturtype, UN. Innledningen i rapporten er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Midt- Norge generelt, og er ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. Spesiell del omhandler slåttemarkslokaliteten Sunndal vest. Slåttemarka har verdi A- svært viktig.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten beskriver skjøtselsplaner for slåttemark for Aunli og Øverli, Leksvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanene er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Sammendrag
A number of factors such as low soil temperature, desiccation and thatch can be serious limiting factors for the successful reestablishment of golf greens following winter damages. The rate of germination and seedling root growth have important implications for competition between species on a golf green. This research project has shown that P. annua is a very competitive species, due to quicker germination at lower temperatures, especially compared to A. stolonifera and F. rubra ssp communtata. Root growth of P.annua was also significantly quicker than of the Agrostis species tested. Seedlings of Agrostis species and F.rubra ssp commutata that germinate in close proximity to P. annua seedlings stand a large chance of being choked out. In order to reduce competition with P.annua, early seeding should be avoided. In this study, no difference in turfgrass establishment wasobserved when seedlings were grown using soil water extracts or soil from an ice-encased green,compared to a control. However, further investigations regarding reestablishment following iceencasement are warrant, and should be investigated on older greens with a higher organic mattercontent. The results from the demonstration trials emphasize the importance of using a sowingtechnique that ensures proper seed – soil contact. This is of particular importance for theestablishment of turfgrass species on golf greens, due to the high risk of desiccation.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på tre avgrensa naturbeitemarker på Mo gård på Steinssletta i Hole kommune i august 2017. Det er også gjort funn av den prioriterte arten dragehode på en av lokalitetene. Lokalitetene har tidligere blitt registrert av en rekke andre kartleggere. Alle disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2018.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag ble det kartlagt viktige naturtyper med tilhørende skjøtselsplan for utvalgte områder på Linesøya i Åfjord kommune. Denne rapporten inneholder rekartlegging og skjøtselsplan for naturbeitemarka på lokaliteten Storknubben. Det ble registrert naturbeitemark verdi A. Enga opplever imidlertid økende trussel i form av tiltagende gjengroing med einer. Det anbefales videreføring av beite, samt restaurering med rydding/sviing av einerbusker. Dette vil opprettholde verdien av naturbeitemarka samtidig som fórressursene i enga øker. Naturbeitemarka på Linesøya inngår sammen med Stokkøya i et helhetlig gammelt kulturlandskappreget av kystjordbruk, med kystlynghei, naturbeitemarker og strandenger. Dette utløser også høy landskapsverdi for området.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag ble det kartlagt viktige naturtyper i utvalgte områder på Linesøya i Åfjord kommune og skjøtselsplan utformet for disse arealene. Tre lokaliteter med kystlynghei og tilhørende skjøtselsplan er samlet i denne rapporten: Nordgårdsøya, Husfjellet og Storknubben nord. For samtlige lokaliteter ble det registrert kystlynghei verdi A, samt naturbeitemark verdi C innenfor arealet på Nordgårdsøya. Kartlagt kystlynghei inngår også i leveområdet til rødlistearten hubro (EN – Sterkt truet), som fra tidligere er registrert med to hubroterritorier på Linesøya. Området som helhet opplever en økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales en restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing i kystlyngheia og utvidelse av dagens beite. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Linesøya har sammen med Stokkøya også en stor helhetlig landskapsverdi for regionen bestående av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter TangvikSammendrag
Free-living plant-parasitic nematodes (free-living PPN) appear to be an increasing problem in Norwegian agriculture and their efficient management is required. Methods of efficient nematode management have been sought for personnel involved in farmer’s advisory and among farmers. In order to clarify the nematode situation in different agricultural crops a pilot project for surveying free-living PPN was conducted during the growing seasons 2016 and 2017. The Norwegian Agricultural Extension Service were involved in selecting major crops and selected representative areas for sampling. Complementary to the survey was that the samples should be collected form crops showing symptoms of nematode damage. Nematode damage occurs where large populations of nematoder are present in fields and shows as patches of poor plant growth........
Sammendrag
Det er økende interesse hos forbrukere for mjølk og mjølkeprodukt som er produsert uten bruk av kraftfôr med bare beite og konservert gras i fôrrasjonen. Rørosmeieriet AS, som foredler økologisk produsert mjølk, er interessert i å etablere egen produksjonslinje for mjølkeprodukt fra kyr produsert uten kraftfôr. For mjølkeprodusenten kan det å kutte ut kraftfôr i fôrrasjonen få store konsekvenser for mjølkeytelse og dermed økonomi. Formålet med dette arbeidet var å vurdere hva en kan forvente seg av mjølkeytelse og mjølkekvalitet ved å kutte ut kraftfôr i rasjonen. Helse og fruktbarhet hos dyra, næringsstofforsyning til gården og totaløkonomien vil sannsynligvis også påvirkes, og det var et mål å beregne hva mjølkeprodusenten må ha i merpris for mjølka for å opprettholde dekningsbidraget. Arbeidet er gjennomført som en litteraturstudie og som en egen analyse der vi brukte data fra fire økologiske mjølkeproduksjonsbruk i Rørosområdet, som leverer mjølk til Rørosmeieriet. For de fire bruka gjorde vi en scenarioanalyse der vi estimerte mjølkeproduksjon og fôrforbruk uten kraftfôr i beitetida, men med kraftfôr i innefôringstida, og helt uten kraftfôr i rasjonene. Data generert fra scenarioanalysen blei sammenlignet med dagens tilstand med hensyn på mjølkeytelse, næringsstoffbalanse og økonomi. Vi tok også ut mjølkeprøver fra tanken før beiteslipp og i beitetida for å analysere kvaliteten av mjølk..............
Sammendrag
Unike nordlige klimaforhold med lange dager og lave temperaturer, kan påvirke egenskaper hos mat, fôr og beitevekster. En gjennomgang av vitenskapelige studier av slik Arktisk kvalitet viser effekter for både sensorisk kvalitet og ulike innholdsstoffer for flere produkter. Innen kålvekster påvirker klimaet utseende (brokkoli) og reduserer glukosinolatinnhold og bittersmak (brokkoli og kålrot). Gulrot og kålrot får tydeligere søtsmak på grunn av lavere innhold av bitterstoffer, selv om sukkerinnholdet er uendret. På den annen side får gulrot i nord lavere innhold av karoten og lysere farge enn i varmere klima. Resultatene for kålrot, brokkoli og gulrot tyder også på mer sprø og saftig konsistens, og friskere smak, ved lave dyrkingstemperaturer. Ville bær i nordlig klima har litt høyere innhold av enkelte antioksidanter enn i sørligere områder, men lokale forskjeller i vekstforhold (fjell, kyst) kan ha like stor betydning. Hagebær i nordlig klima kan smake søtere (jordbær) eller mindre søte (solbær) på grunn av forskjellige klimaresponser. Jordbær og bringebær får noe svekket rødfarge ved lave dyrkingstemperaturer. Klimatiske og geografiske effekter på kvalitet i potet, urter til mat og krydder, fôrvekster og kjøtt- og melkeprodukter er per idag for lite undersøkt til å gi entydige konklusjoner.....