NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne rapporten greier ut om økonomisk optimal hogstmodenhetsalder for norsk skog.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Thrips setosus er en polyfag trips med opprinnelse i Øst-Asia. Arten ble første gang påvist i Europa i 2014. Da ble tripsen påvist hos en produsent av hortensia i Nederland, og påfølgende undersøkelser konkluderte med at tripsen allerede var etablert i flere områder. De siste årene har T. setosus spredt seg til England, Tyskland, Frankrike og Kroatia. Arten ble satt på EPPO Alert list i 2014, og EPPO anbefaler at det blir satt i verk tiltak for å stanse videre spredning.......
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2016 – 31. oktober 2017. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt NIBIO i oppdrag å sammenstille oppdaterte beregninger av kostnadseffektivitet av vannmiljøtiltak i jordbruket, spesielt de som inngår i Regionale Miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). KLD har dessuten ønsket en beskrivelse av muligheter for å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av nytten av vannmiljøtiltak og deres effekt på andre miljøtema. Denne rapporten omhandler disse to tema. Kostnadseffektivitet for jordarbeidingstiltak, vegetasjonssoner og fangdammer er utredet tidligere, både i 2010 og 2013 (Refsgaard m.fl). Det ble da laget oversikter for ulike regioner, produksjoner med spesiell vekt på fosfor og arealer med ulik erosjonsrisiko. Da både effekter og kostnader av tiltak hadde stor variasjon ble det utarbeidet en kalkulator for å beregne kostnadseffektivitet under ulike forhold (www.webgis.no/Peffekt)..............
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på Saltstein på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2017. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa en verdifull naturbeitemarklokalitet innen skjøtselsplanområdet med verdi Bviktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2017, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten med tilhørende kantsoner vinteren 2017/2018.
Sammendrag
Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert av timotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms og Finnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) og Fureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samt gjenvekst etter 3. slått i flerårig raigras (Lolium perenne L.). Etterveksten er generelt lav sjøl om høsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene, noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negative konsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgende året, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått og total avling det påfølgende året.
Sammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2017 mottok NIBIO 328 prøver fra 9 forskjellige land (inkludert norge) og 72 forskjellige vertplanter. Det ble ikke påvis smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Forfattere
Inga Greipsland Roger Roseth Øistein Johansen Thor Endre Nytrø Rikard Pedersen Ståle Haaland Jonas ReinemoSammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 12 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2017.
Sammendrag
Utrangerte verpehøner utnyttes i dag i liten grad til mat eller fôr. Størsteparten av denne ressursen, som kunne vært en råvare for framstilling av ingredienser til fôr, blir destruert. Denne rapporten gjennomgår gjeldende fôrlovverk og kommende lover med relevans for denne råvaren. Animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum er delt inn i 3 riskokategorier der kategori 1 er materiale med høyest risko for dyre- og folkehelse. I Norge er det ingen anlegg som mottar kategori 2 materiale, noe som medfører at høner kun er aktuelle til fôrproduksjon dersom de faller innenfor kategori 3 (godkjent til mat). Den uløselige restfraksjonen etter hydrolyse av hele høner godkjent til mat er aktuelt som fôr til enamaga dyr, kjøttspisende kjæledyr, pelsdyr og fisk. Analyser av in vitro fordøyelighet med pepsin har vist at syrebehandling ga den beste fordøyeligheten. Aminosyresammensetningen i hydrolysesedimenter viste seg å være godt egnet til kattefôr. Ved bruk som fôr til svin eller laks er det behov for å supplementere med metionin+cystin. Enzymatisk hydrolyse med kommersielle enzymer er en metode som gir sedimenter med god fôrverdi i tillegg til at oljefraksjonen og lettløselige hydrolysater er høyverdige produkter til matindustrien.
Sammendrag
I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.