NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Sølvi Wehn Stein Rune KarlsenSammendrag
GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2010 til 2017 i fjellet Kaldfonna i Møre og Romsdal og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2017.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Buskerud. Det er samlet inn data om jordbruksarealet i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter buffersone. Rapporten presentere også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Akershus og Oslo. Det er samlet inn data om jordbruksarealet i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter buffersone. Rapporten presentere også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Tormod Briseid John MorkenSammendrag
Biogassanlegget til Sondre Skoglund, levert og driftet av Waterment AS, er under uttesting for behandling av om lag 1000 m3 blautgjødsel fra gris årlig. Selve biogassreaktoren er en granulbasert kompakt ABR-reaktor med kort hydraulisk oppholdstid. Anleggets metanproduksjon, massebalanse og energiforbruk skulle dokumenteres slik det ble driftet en periode høsten 2017. Det må nevnes at driften ikke var fullt ut optimalisert, men at reaktoren fungerte stabilt i testperioden...….
Sammendrag
I dette studiet har vi ved hjelp av livsløpsanalyse (LCA) analysert miljøeffektane av å produsere norsk svinekjøtt. Utgangspunktet for analysa har vore eit fiktivt gardsbruk, plassert i Stange kommune, med kombinert svineproduksjon (både smågris-og slaktegrisproduksjon) og med kornproduksjon (bygg, vårkveite og havre) der gjødsla frå svinebesetninga blir utnytta. Som utgangspunkt analyserte vi eit tradisjonelt opplegg der grisane fekk kraftfôrblandingar tilpassa behovet som einaste fôr. Soya utgjorde 8% kraftfôrblandinga på råvektbasis. Vi analyserte svineproduksjonen under to ulike alternativ: a) At dei norske kornråvarene i kraftfôret var produsert på garden eller på ein tilsvarande gard, b) At dei norske kornråvarene i kraftfôret kom frå husdyrfrie gardar med mineralgjødsel som einaste gjødselslag. I tillegg analyserte vi på tilsvarande måte svineproduksjonen på garden i ein situajson der arealgrunnlaget blei utvida til også å omfatte eng, og der engavlinga blei brukt i ein bioraffineringsprosess til å produsere grassaft som proteinfôr til slaktegrisane i besetninga. Pressresten (pulp) blei selt som grovfôr til lokale storfeprodusentar. I tillegg til grassaft fekk slaktegrisane kraftfôr med redusert innhald av soya (6%) samanlikna med standardblandinga. Samla ga denne fôrrasjonen dekning av slaktegrisane sitt næringsbehov, slik at tilvekst og produksjonsresultat var det same i begge produksjonsopplegga.....
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Nicholas Clarke Maria-Luz Herrero Jane Uhd Jepsen Halvor Solheim Gunn Strømeng Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...
Redaktører
Marit HaukenSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.
Forfattere
Kristin Forfang Snorre Hagen Abdelhameed Elameen Ida Marie Bardalen Fløystad Hans Geir EikenSammendrag
Undersøkelse av antibiotikaresistensmarkørgenet neomycin fosfotransferase II (nptII) i prøver fra 12 ville arter fra Norge I et prosjekt fra Miljødirektoratet har vi testa for tilstedeværelse av nptII genet i 219 prøver fra 12 ulike ville arter fra hele Norge. Utvalget av prøver inkluderte planter (løvetann, rødkløver og markjordbær), insekter (skogmaur, rognebærmøll og liten høstmåler), snegl (brunsnegl), fisk (ørret og rognkjeks) og pattedyr (rødrev, brunbjørn og isbjørn). Vi brukte to ulike sanntids-PCR (Real-Time-PCR) tester for å undersøke fo tilstedeværelsen av kopier av nptII-genet i de 219 prøvene. Vi fant at nesten alle prøvene var negative (99%), mens kun tre enkeltprøver (løvetann, rødkløver og skogmaur) viste et svært lavt nivå av nptII (3-4 kopier). De positive prøvene kan være naturlige varianter eller kontaminering fra forskningslaboratorier. Vi konkluderer med at der er behov for utvida undersøkelser innenen for dette fagfeltet.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Dalselvi i Luster kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og modellresultatene viser at den største belastningen av fosfor til Dalselvi kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Det er i tillegg gjort en befaring på ulike gårdsbruk for å vurdere punktkilder. Noen punktkilder er betydelige og fremkommer ikke i modellresultatet. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.