NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ragnar Eltun Kristin Daugstad Gustav Fystro Tor Lunnan Petter Marum Hanne Sickel Jørgen TodnemSammendrag
Denne rapporten presenterer forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918-2018 med fokus på forskingsoppgåver i desse 100 åra. Viktige arbeidsområde har vore sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekstar i fjellbygdene med vekt på engvekstar, kartlegging av produksjonsgrunnlaget i fjelltraktene, beitebruk på inn- og utmark, miljøutfordringar og biologisk mangfald i stølsområda. This report presents the research history for Løken Research Station 1918 – 2018 focusing on research tasks during this 100 year period. Important fields of work has been plant breeding and cropping methods for actual crops in the mountainous areas with most attention on meadow crops, mapping of the production potential, in- and outfield grazing, environmental challenges and management of the cultural landscape.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder revidering av skjøtselsplaner for verdifull slåttemark på Klevberg og Arneberg i Stranda kommune. Lokalitetene innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Klevberg har i tillegg høy kulturlandskapsverdi i form av et stort tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner, og inngår i et større hyllegårdslandskap langs Storfjorden med sidearmer Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2017 vegetasjonskartlegging av beiteområdet til Marsjødrifta beitelag i Folldal kommune. Samla areal var 114 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder revidering av skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Ytste-Skotet i Stordal kommune. Lokaliteten innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Stedet har også høy kulturlandskapsverdi i form av et stort tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner, og utgjør sammen med Inste-Skotet og Me-Skotet det største komplekse hyllegårdslandskapet langs Storfjorden med sidearmer Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder revidering av to skjøtselsplaner for verdifull slåttemark i Sollia, Ørskog kommune; BN00079373 Vagsvika: Sollia, austre del og BN00079372 Vagsvika: Sollia – øvre Begge lokalitetene innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Slåttemarkene utgjør også habitat for rødlistearten solblom (VU – Sårbar). Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder revidering av fire skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker på Flåøya i Sunndal kommune, Møre og Romsdal Fylke. Slåttemarkene er; BN00068533 Flåøya 1, BN00068532 Flåøya 2, BN00068530 Flåøya 3, BN00068531 Flåøya 4. Samtlige lokaliteter innehar artsrike slåttemarker med god hevd og verdi A. Slåttemarkene utgjør også habitat for rødlistearten stor bloddråpesvermer (EN – Sterkt truet). I tillegg opprettholder engene et kulturlandskap langs Sunndalsfjorden som gir en landskapsverdi. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2007-2016. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2016 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde en betydelig høyere jordbruksinntekt enn andre bygder. Korndyrking i kombinasjon med svinehold i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2016.
Forfattere
Roger Roseth Yvonne Rognan Jonas Reinemo Øistein Johansen Kristine Våge Trond Stabell Ole Roer Morten Meland Sigbjørn RolandsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske ndersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder.........
Sammendrag
For å kunne utvikle kunnskapsbaser for forskning innen en bærekraftig forvaltning av skog og skogbruk, er det viktig å ha skogforsøk og å ta vare på de langsiktige feltforsøk i skog som NIBIO i dag forvalter. Rammebetingelser for skog og skogbruk er imidlertid i endring, og hensynet til nye problemstillinger skal også ivaretas. Den lange tidshorisonten i skog på minst 50-100 år, og i noen tilfeller lenger, understreker også viktigheten av å ha en stor portefølje av langsiktige feltforsøk i skog.......
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Rapporten dokumenterer metoden for beregning av utslipp av klimagasser fra jordbruket i de to partielle sektormodellene Jordmod og CAPRI. Modellene er utviklet for hhv norsk og europeisk jordbruk for å studere effekter av politikkendringer for jordbruket.......