NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Anne Kari Bergjord OlsenSammendrag
I prosjektet RYE-SUS, finansiert gjennom programmet SusCrop under Horizon 2020 og Norges Forskningsråd, ønsket en å utnytte det GA-sensitive Ddw1 dverg-genet til å utvikle kortere, semidverg-sorter av rug for å redusere utfordringene med legde uten at det gikk på bekostning av rugens sterke vinterherdighet og tørketoleranse. Det ble også utviklet en vekstmodell for rug. Det norske hovedbidraget i RYE-SUS var å utarbeide en modul til vekstmodellen som kunne simulere utvikling av rug-plantenes frosttoleranse gjennom høst og vinter og andel overvintrede planter ved vekststart om våren basert på spesifikke sortsegenskaper og værdata. Modellen FROSTOL, som er utviklet basert på forsøksresultater i høsthvete, ble brukt som utgangspunkt, og data fra et toårig, utendørs kasseforsøk ble brukt for å optimere modellen til rug. Tre ulike rugsorter inngikk i forsøket, og disse ble testet for vernaliseringskrav og frosttoleranse (LT50) til ulike tider gjennom høsten. I tillegg ble plantenes avherdingsrate undersøkt ved at noen av plantene ble gitt enten en eller to ukers avherding (12 °C) etter inntak utenfra i november før test av frosttoleranse. Plantene økte sin frosttoleranse utover høsten, og de tre rugsortene, AC Remington, Halo og Carokurz, ble estimert til å ha en maksimalt oppnåelig frosttoleranse på hhv -30, -20,5 og -20 °C. To ukers avherding reduserte plantenes LT50 med ca. 50 %, uavhengig av sort, i forhold til LT50 før avherding. Ved optimering av FROSTOL-modellen ble fire ulike parameterne tillatt endret. Disse inngikk i funksjonene for hhv herding, avherding, lavtemperatur-stress og respirasjons-stress. Forsøksresultatene gav ikke grunnlag for å endre plantenes vernaliseringskrav i forhold til høsthvete og den originale FROSTOL-modellen. Etter optimering var akkumulert RMSE på 37,9 °C, og resultatene fra de fleste frysetestene stemte ganske bra overens med simulert LT50.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) har blitt påvist i uønskede konsentrasjoner i drikkevann, overflatevann og grunnvann i Europa og Norden. TFA er lite undersøkt i Norge, og NIBIO har, som en del av kunnskapsutviklingen for Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, utført innledende undersøkelser av TFA i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk. For 48 prøver fra bekker varierte påviste konsentrasjoner mellom 290 og 1300 ng TFA/L, med en middelverdi på 678 ng/L. For 50 prøver av grunnvann varierte resultatene mellom 110 og 540 ng/L, med en middelverdi på 264 ng/L. Fire prøver av overflatevann fra råvannskilder for drikkevann varierte fra 220 til 430 ng/L. Tre prøver av drikkevann til abonnent fra tre store vannverk varierte fra 160 til 180 ng/L.
Sammendrag
Med det nye gjødselregelverket står landbruket i husdyrtette regioner overfor utfordringer knyttet til fosforoverskudd, noe som krever nye løsninger for gjødselhåndtering. Denne rapporten presenterer forsøk med gjødselprodukter fra storfegjødsel, hvor maursyre ble tilsatt for å løse partikulært fosfor som fosfat. Etterpå ble storfegjødselen separert med skruepresse i en fosforanriket flytende og en fosforredusert fast fase. Løst fosfat i den flytende fasen kan felles som struvitt, men det ble ikke utført i dette prosjektet. Forsuringen viste seg vellykket ved å øke andelen fosfor som var løselig i H2O og NaHCO3, og å øke fosforandelen i den flytende og redusere fosforandelen i den faste fasen. I et veksthusforsøk med bygg ga ikke-surgjorte produkter fosforopptak på nivå med mineralgjødsel, mens surgjorte produkter hadde lavere opptak på grunn av sinkforurensning. Nitrogeneffekten var generelt lavere enn forventet for alle produktene, sannsynligvis på grunn av metodiske begrensninger i veksthusforsøket. Resultatene viser at metoden for forsuring og separering har potensial til å forbedre utnyttelsen av fosfor i husdyrgjødsel. For at metoden skal bli en praktisk løsning, kreves imidlertid forsøk som viser vellykket felling av fosfat som struvitt, samt vurderinger av behandlingens miljømessige og økonomiske bærekraft. Sinkforurensning må også unngås for å sikre optimal fosforutnyttelse.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2024 utført vegetasjonskartlegging i deler av Tynset kommune, Innlandet fylke. Kartlagt areal er 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sau- og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt kortfattede råd om skjøtsel og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2013-2023. Det presenteres nøkkeltall for fylker på Østlandet, Østlandet som helhet, Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder, etter utvalgte driftsformer. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Etter ett relativt godt år på Østlandet i 2022, viser de fleste nøkkeltall en negativ utvikling for 2023. Generelt har Østlandet gjort det svakere enn resten av Norge. Det er spesielt kornbruk som bidrar til de svake resultatene, noe som slår spesielt ut for flatbygdene.
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 107 driftsregnskap for 2023 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». På gjennomsnittsbruket gikk lønnsomheten ned med 21 prosent fra 2022 til 2023. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 352 200.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i perioden 2018-2022. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Femårs gjennomsnittlig N-tap fra jordbruksarealet i PURA ble estimert til omtrent 224 tonn/år. N-tapet var omtrent likt i 2018, 2019 og 2020, mens det var mindre i 2021 og særlig i 2022. Gjennomsnittlig årlig N-tap per arealenhet varierte mellom 2,6 og 6,8 kg N/daa/år for de enkelte tiltaksområdene, med et gjennomsnitt for hele PURA på 5,0 kg N/daa/år. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på mellom 32 % og 49 % av arealet med dyrket mark i PURA i 2018-2022. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (mellom 23 og 35 %) av arealet i hvert år. Areal med fangvekster utgjorde 3 - 15 % og areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 3 - 6 % av arealet.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2022 – 31. oktober 2024. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Slåttemark er en kritisk trua og utvalgt naturtype med egen handlingsplan som er avhengig av skjøtsel. Oppfølgingen skjer etter «Arvesølvmetoden» der det i all hovedsak er grunneieren sjøl som gjennomfører skjøtselstiltakene og derigjennom tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeid gis gjennom ordninger hos Miljødirektoratet som bygger på skjøtselsplan og hos Landbruksdirektoratet som ikke vektlegger skjøtselsplan. Målsetningen i dette prosjektet har vært å undersøke hvordan grunneiermedvirkningen fungerer i skjøtselsplanprosesser og hva som motiverer de grunneierne som driver med skjøtsel, uavhengig av om de har skjøtselsplan eller ikke. Datagrunnlaget er samla inn gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer. Resultatene viser at grunneierne ofte er godt involvert i skjøtselsplanprosessen, med god informasjon og mulighet til å påvirke og bidra. De fleste opplever positive effekter av skjøtselstiltakene, noe som styrker motivasjonen til fortsatt arbeid. Negative erfaringer med manglende inkludering forekommer likevel, noe som bør tas til etterretning for å forbedre den videre oppfølgingen av slåttemarkene.
Sammendrag
Formålet med arbeidet var å teste effekten av tidspunkt for vårgjødsling og for førsteslått på avling, fôrkvalitet og dyrkingskostnader for eng i Vestland fylke. Eit treårig feltforsøk (2022–2024) vart gjennomført ved NIBIO sin forskingsstasjon på Fureneset, der Tidleg og Standard tid for både vårgjødsling og førsteslått blei samanlikna. Tidspunkt for Tidleg vårgjødsling var gjort ved estimert vekststart om våren medan Normal tid for vårgjødsling var 3-4 veker seinare. Tidleg førsteslått var definert som hausting ved 475 døgngrader etter vekststart og Standard til for førsteslått skulle takast 50 døgngrader etter det. Andreslåtten var planlagt 500 døgngrader etter både Tidleg og Standard tid for førsteslått, medan tredjeslått skulle vere i månadsskiftet august-september for alle forsøksfaktorane. Resultat viste at Tidleg vårgjødsling gav i gjennomsnitt 39 % høgare avling i førsteslåtten og 15 % høgare årsavling samanlikna med normal vårgjødslingstid. Tidleg førsteslått gav noko lågare årsavling, men høgare fôrkvalitet, spesielt med tanke på proteininnhald og fordøyelegheit. Tidleg vårgjødsling gav betre nitrogenutnytting, uttrykt som tørrstoffavling per kg nitrogen tilført, men effekten av både tidspunkt for vårgjødsling og førsteslått på nitrogen- og fosforbalansen varierte med engår. Tidleg vårgjødsling reduserte grovfôrkostnadene, men auka behovet for kraftfôr i rasjonen til mjølkeku. Det gjorde at dei totale fôrkostnadane var omtrent like for begge strategiar. Ved avgrensa areal per kvoteliter er tidleg gjødsling og standard slåttetid mest lønnsamt, men ved godt arealgrunnlag kan dyrkingsstrategi med normal tid for vårgjødsling og tidleg førstlått gje betre fôrkvalitet, lågare kraftfôr- og totale fôrkostnader. Konklusjonen er at tidleg vårgjødsling kan gje større avling og betre utnytting av vekstsesongen, men at økonomisk gevinst avheng av mjølkegarden sitt arealgrunnlag og produksjonsmål.