NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten inneholder del 2 av NIBIO sitt svar på et oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet om bærekraft i norsk jordbruk. Ut fra statusgjennomgangen i del 1 og videre analyser, blir premisser, utfordringer og muligheter for styrket bærekraft diskutert. Bærekraft er forstått som jordbrukets evne til å vedvare og levere. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl ved å svekke sitt eget grunnlag. Det må heller ikke ha negative konsekvenser for menneskers livsvilkår og ressurser eller naturmiljøet. Det er videre lagt til grunn og diskutert at det finnes mange målkonflikter som må avveies når ei bærekraftig utvikling skal stakes ut. Målene som gjelder for jordbruket er formulert i landbrukspolitikken, og i tillegg kommer en rekke andre samfunnshensyn og -mål som næringa kan bidra til å nå. Å sette mål og avveie målkonflikter er politikkens oppgave. Ut fra dette blir det argumentert for at vitenskapen har en begrenset rolle når kursen skal stakes ut, og at utviklingspotensial og -retning ikke kan bestemmes med bruk av indikatorsett som beskriver status. Sjøl om bærekraft er noe langt mer enn en statusbeskrivelse, stilles det likevel krav om bærekraftsrapportering for sektoren, verdikjedene og produktene. Hvordan en skal møte dette blir også diskutert. Et større sammendrag finnes på de første sidene av selve rapporten
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er presentasjon av resultater fra feltforsøk med utprøving av skremmelyder mot reinsdyr ved ferister langs fylkesveier i Rørosområdet, med mål å redusere omfanget av at reinsdyrene krysser feristene. Prosjektet er finansiert av Trøndelag Fylkeskommune og Bane NOR. Konklusjonen er at i dette forsøket har avspilling av lydklipp fått over 90 % av reinen til å stoppe/snu/endre retning og ikke passert feristene.
Sammendrag
Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i kommunene Moss og Råde. Den omhandler jordsmonnets og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i kommunene, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene. Det er også gitt tre eksempler på hvordan ulike verdier knyttet til jordbruksområder, kan beskrives og verdsettes som kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over utvikling og status med hensyn til tap av beitedyr grunnet rovvilt. Datagrunnlaget omfatter kadaverfunn innmeldt i Rovbase og oversikter over antall dyr erstattet som tatt av rovvilt.
Sammendrag
Nitrogengjødsling (N-gjødsling) har sterk avlingsdrivande effekt i eng. I seinare tid har det vore ein diskusjon om gjødslingsnormene til eng er for låge, blant anna fordi råproteininnhaldet i surfôr er lågt ut frå det ein meiner bør vera i fôrrasjonen til mjølkeku. Data frå nyare forsøksseriar i eng, gjennomførte mellom 2004 og 2021, der N-gjødslingsnivå var med som forsøksfaktor, vart stilt saman og analysert statistisk. Det var skild mellom forsøk med to og tre slåttar. Maksimal årsavling var ved 31,1 kg N/daa for eng slått tre gonger, men det var ingen sikker forskjell i årsavlinga med gjødsling mellom 24 og 31,1 kg N/daa. Likeins var det maksimal avling ved 27 kg N/daa for eng slått to gonger årleg, men ingen sikker forskjell på årsavlinga med gjødsling mellom 15 og 27 kg N/daa. For eng gjødsla med 10 kg N frå husdyrgjødsel i forsøksperioden og slått tre gonger årleg, var det ingen sikker forskjell i gjødsling mellom 15 og 31,1 kg N/daa. Råproteinkonsentrasjonen i årsavlinga endra seg lite med aukande N-gjødsling ved nivå under 20 kg N/daa ved tre slåttar og 15 kg N/daa ved to slåttar årleg. Men når N-gjødsling auka ut over det som gav maksimal avling, var det sikker auke i råproteinkonsentrasjonen. Aukande N-gjødsling auka fiberinnhaldet (NDF) i årsavlinga, men hadde liten effekt på energiverdien (FEm). Innhaldet av vassløyselege karbohydrat minka med aukande N-gjødsling. Nitrogenavlinga og N-balansen auka lineært med N-gjødslinga. Konklusjonen er at det ikkje er noko grunn til å endre N-gjødslingsnormene i gjødslingshandboka til NIBIO
Forfattere
Anne Falk Øgaard Valborg Kvakkestad Kristian Bjerke Eva Brod Erin Byers Astrid Solvåg Nesse Michal Sposob Nhat Strøm-Andersen Simen Wilsher-LohreSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). NIBIO har utredet egnethet, gjennomførbarhet og mulige løsninger for krav om en minimumsandel resirkulert fosfor ved salg av fosforholdig gjødsel, dvs. et omsetningskrav. Denne utredningen estimerer mengder av ulike resirkulerbare fosforkilder. Fosforoverskudd i enkelte regioner gitt ulike begrensninger på hvor mye fosfor som kan tilføres i jordbruket er estimert for nå-situasjon og 10 år fram i tid. Videre gir utredningen en oversikt over teknologiske og regulatoriske muligheter for å produsere gjødselvarer basert på resirkulert fosfor, samt en oversikt over innhold av uønskede stoffer i ulike typer fosforkilder. Vi gjennomførte 26 intervjuer med aktører i hele verdikjeden for gjødsel med spørsmål angående et omsetningskrav for resirkulert fosfor: Gjødselprodusenter, forhandlere, kjøpere, landbruksrådgivningen, offentlige myndigheter, og aktører innenfor transport og teknologi. I tillegg til vurderingen av egnethet og gjennomførbarhet av et omsetningskrav for resirkulert fosfor har vi også gjort en kortfattet vurdering av mulige andre løsninger for å stimulere erstatning av mineralfosfor med resirkulert fosfor. Se kapittel 10 for sammendrag og konklusjoner fra rapporten og oppsummeringer i slutten av de enkelte kapitlene for sammenfatning av resultater.
Sammendrag
After the Agricultural Settlement 2021, the scheme with subsidies for climate advice was established as a three-year pilot. NIBIO and Ruralis have carried out an evaluation of this pilot, conducting 18 in-depth interviews with farmers and climate advisors, and two surveys among Norwegian farmers. The results show that support and familiarity with the scheme has increased, but that a third of the farmers do not plan to use this. Subsidies is an important reason for farmers to apply for climate advice. Farmers are satisfied with the climate advice, perceiving it contributed to comprehensive knowledge and increased motivation to implement measures. Advisors state that to reduce skepticism, it is important to communicate that climate measures may have positive impact on farm economy and management without increasing workload or investments. Advisers describe lack of capacity as a barrier to increased use of the scheme. We find that the climate advice measure is expedient, recommending the subsidy to continue, as a voluntary scheme. The advisory capacity must be increased, including advisers from a broader range of productions, and that better and more targeted information about the scheme is required.
Forfattere
Mette Thomsen Randi Seljåsen Hans Gunnar Espelien Andrii Volovyk Emilie Sandell Kari Bysveen Tatiana Francischinelli Rittl Anne-Kristin LøesSammendrag
Jorddekke med plantehakk (PH) kan redusere ugras, tilføre næringsstoffer og redusere vannforbruket. Forsøkene her er gjort på NIBIO Apelsvoll og Landvik, på Tingvoll, og i NLR Innlandet i løk og purre med friskt gras avklipp eller rundballer. Videre er det testet toppdekke med karbonrikt materiale, halm eller flis, for om mulig å minske utvasking av nitrogen. PH hadde en positiv effekt på avling i purre, på Apelsvoll og Landvik. Det var ingen forskjell i løkavling på Apelsvoll, men på Landvik lavere avling ved bruk av bare PH i løk i kl. 65-85mm. PH ga generelt en sikker reduksjon i ugras og tiden brukt til luking. Feltet på Tingvoll lå på ompløyd eng med purre i 2021; i 2022 løk på samme feltet. Det var en tendens til økt avling i purre ved bruk av PH. Det var ikke noen forskjell mellom tre ulike materialer brukt til toppdekke. Ugrastrykket ble sterkt redusert etter et år med bruk av PH, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer. I produsentforsøket i løk ble ugraset redusert, men mindre effekt på flerårige arter. Avlingen i løk ble redusert ved tre ganger pålegg av PH, muligvis pga bladskade. Mekanisk utlegging av halm med trommel for utlegging av halm i jordbær er testet og vi fant ingen sikker forskjeller i avling. Det var en tendens til økt avling og økt N innhold i korn dyrket etter bruk av PH i feltet på Apelsvoll. I disse feltene ble det tilført to til fire ganger så mye N som i kontroll med gjødsling. Det var en tendens til høyere N-gjenvinning i purre når PH var dekket med halm. Lagringskvaliteten i løken var generelt like god etter behandling med PH som i vanlige gjødslet behandling. Jordhelsen ble bedret med PH. Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med PH og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.
Sammendrag
STOPPest-prosjektet (2021-2024) har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I prosjektet i 2022 var det fokus på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som tidligere ofte har ankommet til Norge med Rhododendron og andre treaktige planter, samt skadegjørere på jordbærplanter f.eks. P. fragariae (rød marg), P. cactorum (rotstokkråte), Pestalotiopsis og Neopestalotiopsis. De to sistnevnte har nylig blitt rapportert som årsak til en ny sjukdom på jordbær i Norge, og det mistenkes at de har fulgt med importerte jordbærplanter etter at det ble åpnet for import i 2016. Denne rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsene i 2022, samt informasjon om de karanteneskadegjørerne og kvalitetsskadegjørerne som ble oppdaget. Se fullstendig sammendrag side 5.
Sammendrag
Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.