NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 107 driftsregnskap for 2023 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». På gjennomsnittsbruket gikk lønnsomheten ned med 21 prosent fra 2022 til 2023. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 352 200.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i perioden 2018-2022. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Femårs gjennomsnittlig N-tap fra jordbruksarealet i PURA ble estimert til omtrent 224 tonn/år. N-tapet var omtrent likt i 2018, 2019 og 2020, mens det var mindre i 2021 og særlig i 2022. Gjennomsnittlig årlig N-tap per arealenhet varierte mellom 2,6 og 6,8 kg N/daa/år for de enkelte tiltaksområdene, med et gjennomsnitt for hele PURA på 5,0 kg N/daa/år. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på mellom 32 % og 49 % av arealet med dyrket mark i PURA i 2018-2022. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (mellom 23 og 35 %) av arealet i hvert år. Areal med fangvekster utgjorde 3 - 15 % og areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 3 - 6 % av arealet.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2022 – 31. oktober 2024. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Slåttemark er en kritisk trua og utvalgt naturtype med egen handlingsplan som er avhengig av skjøtsel. Oppfølgingen skjer etter «Arvesølvmetoden» der det i all hovedsak er grunneieren sjøl som gjennomfører skjøtselstiltakene og derigjennom tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeid gis gjennom ordninger hos Miljødirektoratet som bygger på skjøtselsplan og hos Landbruksdirektoratet som ikke vektlegger skjøtselsplan. Målsetningen i dette prosjektet har vært å undersøke hvordan grunneiermedvirkningen fungerer i skjøtselsplanprosesser og hva som motiverer de grunneierne som driver med skjøtsel, uavhengig av om de har skjøtselsplan eller ikke. Datagrunnlaget er samla inn gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer. Resultatene viser at grunneierne ofte er godt involvert i skjøtselsplanprosessen, med god informasjon og mulighet til å påvirke og bidra. De fleste opplever positive effekter av skjøtselstiltakene, noe som styrker motivasjonen til fortsatt arbeid. Negative erfaringer med manglende inkludering forekommer likevel, noe som bør tas til etterretning for å forbedre den videre oppfølgingen av slåttemarkene.
Sammendrag
Formålet med arbeidet var å teste effekten av tidspunkt for vårgjødsling og for førsteslått på avling, fôrkvalitet og dyrkingskostnader for eng i Vestland fylke. Eit treårig feltforsøk (2022–2024) vart gjennomført ved NIBIO sin forskingsstasjon på Fureneset, der Tidleg og Standard tid for både vårgjødsling og førsteslått blei samanlikna. Tidspunkt for Tidleg vårgjødsling var gjort ved estimert vekststart om våren medan Normal tid for vårgjødsling var 3-4 veker seinare. Tidleg førsteslått var definert som hausting ved 475 døgngrader etter vekststart og Standard til for førsteslått skulle takast 50 døgngrader etter det. Andreslåtten var planlagt 500 døgngrader etter både Tidleg og Standard tid for førsteslått, medan tredjeslått skulle vere i månadsskiftet august-september for alle forsøksfaktorane. Resultat viste at Tidleg vårgjødsling gav i gjennomsnitt 39 % høgare avling i førsteslåtten og 15 % høgare årsavling samanlikna med normal vårgjødslingstid. Tidleg førsteslått gav noko lågare årsavling, men høgare fôrkvalitet, spesielt med tanke på proteininnhald og fordøyelegheit. Tidleg vårgjødsling gav betre nitrogenutnytting, uttrykt som tørrstoffavling per kg nitrogen tilført, men effekten av både tidspunkt for vårgjødsling og førsteslått på nitrogen- og fosforbalansen varierte med engår. Tidleg vårgjødsling reduserte grovfôrkostnadene, men auka behovet for kraftfôr i rasjonen til mjølkeku. Det gjorde at dei totale fôrkostnadane var omtrent like for begge strategiar. Ved avgrensa areal per kvoteliter er tidleg gjødsling og standard slåttetid mest lønnsamt, men ved godt arealgrunnlag kan dyrkingsstrategi med normal tid for vårgjødsling og tidleg førstlått gje betre fôrkvalitet, lågare kraftfôr- og totale fôrkostnader. Konklusjonen er at tidleg vårgjødsling kan gje større avling og betre utnytting av vekstsesongen, men at økonomisk gevinst avheng av mjølkegarden sitt arealgrunnlag og produksjonsmål.
Sammendrag
I samband med utarbeiding av jordvernstrategi har Voss herad tinga faktagrunnlag frå NIBIO. Grunnlaget gjev oversikt over jordbruksareala i heradet, kvalitet og produksjonspotensial. Det gjev vidare oversikt over nedbygd og attgrodd dyrka jord, samt kva som er planlagt nedbygd ut i frå arealpanar i kommunen. Til sist er det nevnt nokre tiltak for å styrke jordvernet.
Sammendrag
Phytophthora ramorum er en karanteneskadegjører som kan gjøre alvorlig skade på mange treaktige planter, og som blant annet står bak epidemier i skoger i USA og England der millioner av trær er drept. I 2024 mottok NIBIO totalt 264 prøver tatt ut av Mattilsynet for analyse av P. ramorum, samt bestemmelse av genetiske linjer og genotyper. Prøvene ble analysert med real-time PCR spesifikk for P. ramorum og skadegjøreren ble forsøkt isolert på selektivt vekstmedium for Phytophthora. Videre ble det foretatt mikroskopering av kulturer som vokste frem og sekvensering av ITS-regionen av ribosomalt DNA. Prøveantallet inkluderte 52 prøver fra importsendinger, 65 prøver fra hagesentre, 65 prøver fra planteskoler og 82 prøver fra grøntanlegg. Det ble påvist totalt åtte Phytophthora-arter i 66 av de 264 prøvene (25%). Herav kom tre prøver direkte fra importsendinger, 12 prøver fra hagesentre, 20 prøver fra planteskoler og 31 prøver fra grøntanlegg. P. ramorum ble påvist i 37 av de 264 prøvene (14%). Disse kom fra hagesentre (1 Rhododendron, 2 Vaccinium), planteskoler (11 Rhododendron-, 1 Pieris- og 1 Viburnum) og grøntanlegg (21 Rhododendron). Alle prøvene med påvist P. ramorum i grøntanlegg var fra Rhododendron og de ble påvist i kystområder på Sør-Vestlandet. Påvisning i planteskoler skjedde også på Sør-Vestlandet på Rhododendron, Pieris og Viburnum. I hagesentre ble det påvist seks Phytophthora-arter, inkludert P. ramorum i tre prøver fra Østfold og Trøndelag. Dette er første gang P. ramorum er funnet i Norge på amerikansk hageblåbær (Vaccinium corymbosum). Plantene ble importert fra Belgia i 2023 og hadde overvintret i hagesenteret før prøveuttaket i 2024. Generelt er blåbærslekten (Vaccinium spp.) svært mottakelige for angrep av P. ramorum, og det kan bety at patogenet kan tilpasse seg og lage storskala epidemier på viltvoksende blåbær (V. myrtillus) i norsk natur. Totalt ble 32 isolater av P. ramorum fra OK-programmet 2024 undersøkt for genetiske linjer og multilocus genotyper. Slik populasjonsinformasjon er viktig å vite når det kommer til risikovurdering og kontroll av skadegjøreren. Alle isolater viste seg å være linje EU1. Totalt ble de påvist åtte genotyper i OK-program «Phytophthora ramorum» i 2024, men 57 % var av samme genotype.
Sammendrag
Climatic changes have led to an increased need for development of green energy and subsequent use of areas for such development, areas that historically have been used by Sami reindeer herders as grazing areas for their animals. Parallel to this, climatic changes and development of new technology, has, and will most likely continue to affect and change the traditional way of herding reindeer. This report has investigated if the necessary advisory services are available for reindeer herders in Norway to meet these changes and if the advisory services available today needs to be reorganized, strengthened or expanded in order to be sufficient for the reindeer herders needs.
Forfattere
Roger Roseth Rita Cabilan Just Olsen Elise Myhre Sverdrup Rikard Pedersen Hege Bergheim Ksenia Gulyaeva Elise Roaldkvam Andreas Olaus HarstadSammendrag
Etter oppdrag fra HYPEX BIO og SKANSKA har NIBIO gjennomført pilotforsøk for å studere avrenning av hydrogenperoksid ved bruk av HYPEXBIO (HPE) som sprengstoff i Høviktunnelen. Det ble gjennomført containerbaserte utvaskingsforsøk med tunnelstein sprengt med HPE og med tradisjonelt nitrogenbasert sprengstoff (ANE). I tillegg ble renset tunneldrivevann analysert under sprengning med HPE i tunnelen. Avslutningsvis ble det utført et risteforsøk med emulsjon av HPE og ANE, for å studere mobilisering av hydrogenperoksid og nitrogen til vannfasen over tid. Forsøket omfattet ferskvann og sjøvann, samt tilsats av subbus.
Sammendrag
Denne rapporten forteller om noen av årsakene til at sauebønder som har raser med pigmentert ull, får lite igjen økonomisk. Det presenteres noen muligheter og barrierer for økt bruk og videreforedling av nedklassifisert eller såkalt lavverdiull basert på intervjuer med et lite utvalg sauebønder i Innlandet, fra et webinar og fra en pilotundersøkelse om nedklassifisert ull sin egnethet som vekstmedium for planter til bruk i gartnerier og til hobbydyrkere. Målet med arbeidet er å bidra med kunnskap om muligheter for økt verdiskaping av nedklassifisert pigmentert ull. Denne studien viser at nedklassifisert eller såkalt lavverdiull fra f.eks. fargede spælsauer, har flere potensialer innen (i) miljøvennlig klesproduksjon, (ii) til ullpellets brukt som gjødsel, (iii) til nedbrytbare plantepotter og (iv) akustiske vegg- og himlingsfliser i ull og til bruk innen (v) hagebruk som bla vekstmedium for planter og til jorddekke. Det finnes en del forhold som kan begrense mulighetsrommet. At bonden knapt får betalt for pigmentert ull er en av de viktigste hindringene for økt bruk. På omsetnings- og salgssiden er det også flere svakheter ved at det omtrent ikke finnes aktører som kjøper opp og videreforedler ullen.