Knut Ole Viken
Senioringeniør
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
Forfattere
Knut Ole VikenSammendrag
Kontrolltaksering av et utvalg permanente prøveflater i Landsskogtakseringen ble gjennomført i 2017, 2018 og 2019. Det er for de fleste variablene som ble sammenlignet bra samsvar mellom kontrolldataene og registreringene fra taksten, men for enkelte variable er det noe avvik. Variabler som er bestemt tidligere, og der lagleder kan bekrefte eller endre tidligere verdi/klasse, viser bra samsvar. Det gjelder grunnleggende arealklassifisering som arealtype og arealanvendelse, samt bestandsvariable som kronedekningsprosent, bonitet, bestandsalder og hogstklasse. Kronehøyde, kronetetthet, stammeklasse og blåbærdekningsprosent er variabler der det forekommer systematiske uoverensstemmelser og/eller avvik. Disse variablene har trolig forbedringspotensialer ved å kjøre grundigere opplæring, og mer kalibrering og kursing av feltarbeiderne.
Forfattere
Knut Ole VikenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag