Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

Forelsening til elever ved Polarsirkelen videregående skole i anledning forskningsdagenes arrangement "Bestill en forsker"

Sammendrag

Potet- og grønnsaksområder representerer en viktig kilde til forurensning grunnet høyt gjødslingsnivå, høyt næringsstoffinnhold i jorda og stor erosjonsrisiko i mange produksjoner. De viktigste tiltakene som kan begrense fosfortap foregår på dyrkingsarealene, men denne presentasjonen basert på en ny NIBIO rapport legger vekt på rensetiltak i nedkant av produksjonsareal for å hindre tap av fosfor til vannmiljø. Rensetiltak nedstrøms produksjonsarealene som kan gi en god effekt for å hindre tap av fosfor til vannmiljø omfatter følgende: 1) Sedimentasjons- og fangdammer optimalisert for felling av fosfor inkludert koagulering og sedimentasjon av fine og fosforrike jordpartikler, 2) Optimaliserte kantsoner langs vannstreng og innsjø, tilrettelagt både for sedimentasjon, infiltrasjon og fosforbinding, og 3) Rensefilter som kan binde fosfor. Det er gitt forslag til rensetiltak for de to innsjøene Hålandsvatnet og Akersvannet basert på rapportens anbefalinger.

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Landbruksdirektoratet og besvarer del 3 i prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Delprosjektet omhandler eksisterende og nye teknologier som kan øke kvaliteten og mengden resirkulert nitrogengjødsel. Overordnet skiller vi mellom 1) organiske gjødselprodukter med lav prosesseringsgrad, inkludert direkte bruk, biogassbehandling, mekanisk separering, kompostering samt tørking, anrikning og pelletering, og 2) mineralgjødsel fremstilt av organiske råvarer, hvor teknologier som felling, stripping/skrubbing, membranteknologi, adsorbering, (bio-)elektrodialyse og biomassedyrking inngår. Fordelene ved høy prosessering er ofte de samme som ulempene ved lav prosessering, og motsatt. Det finnes ingen enkel teknologisk løsning som passer alle situasjoner og aktører, og i praksis vil teknologivalg i stor grad være styrt av råvaretilgangen.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler barrierer og muligheter for bruk av resirkulert nitrogen som gjødsel og er skrevet på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den er en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant kornbønder for å få mer informasjon om barrierer og muligheter for økt bruk av resirkulerte produkter hos gårdbrukere. Resultatene bekrefter at prisen på resirkulert gjødsel og usikker gjødseleffekt er viktige barrierer. Nytt i forhold til tidligere norske studier er at bekymring for innhold av uønskete stoffer og mangel på kunnskap om resirkulert gjødsel også fremstår som vesentlige barrierer. Driftsulemper så ut til å ha mindre betydning enn i tidligere studier, men antas å få større betydning når andre barrierer, som oppleves som mer grunnleggende, er løst. Fosforoverskudd og begrensningene i gjødselbrukforskriften utgjør også en betydelig barriere for økt bruk av resirkulerte gjødselprodukter. Sentrale tiltak og virkemidler for økt bruk av resirkulert gjødsel er vurdert i rapporten.

Sammendrag

Østensjøvann er naturreservat og et viktig våtmarksområde for fugl og vegetasjon. Innsjøen er kalkrik, turbid, har et areal på 0,325 km² og et middeldyp på 3,9 meter. Innsjøen preges av stor næringstilførsel, hovedsakelig fra landbruket, hvor 71 % av dyrket mark har middels erosjonsrisiko. Innsjøen har moderat økologisk tilstand i klassifisering etter vannforskriften, men svært dårlig næringsstatus for fosfor og nitrogen. Totalfosfor må reduseres betydelig for å nå miljømålet på 21 μg/l, fra dagens 64 μg/l. Tiltak som gjenopptak av beite foreslås for å gjenopprette mosaikkvegetasjon. Strandengene er preget av dominans av næringskrevende arter som takrør og nitrofile planter, delvis grunnet gjengroing og oversvømmelser. Restaurering kan styrke biomangfoldet, som er i tråd med verneformålet. Nord- og sørvestlige strandenger er identifisert som aktuelle områder for beitetiltak. Planer inkluderer sviing av strølag og beite med storfe i perioder med lav vannstand. Beitedyr i strandengområdene bidrar med en liten andel fosfor, beregnet til 6,94 kg per år. Samtidig anbefales overvåking for å evaluere vegetasjonsutvikling og vannkvalitet. Restaurering kan bidra til økt variasjon og bedre habitater, men krever tilpasning av beitetidspunkt og varighet. Gjentatt overvåking og tilpasning av beite- og vegetasjonshåndtering er nødvendig for å sikre en vellykket restaurering og forbedret vannkvalitet.