Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) er en persistent ultrakort PFAS-forbindelse som blir gjenfunnet i økende konsentrasjoner i drikkevann og mat både internasjonalt og i Norge. Det er mange kilder som kan bidra med tilførsler av TFA, men atmosfærisk nedbrytning av fluorerte kjølegasser samt nedbrytning av PFAS-baserte (CCF3) plantevernmidler brukt i jordbruk, vurderes som de viktigste. Denne rapporten presenterer TFAkonsentrasjoner målt i Skuterudbekken i 2025 og begynnelsen av 2026. Årlig tap av TFA fra JOVA-feltet Skuterud (4489 daa) ble beregnet til 3,3 kg. Det største tapet skjedde under større flommer høsten 2025, og korrelerte godt med utvasking av nitrat. Tilsvarende som for nitrat antas den største utvaskingen av TFA fra dyrka jord å skje via grøftevann. Data fra store nedbørfelt dominert av skog i Østlandsområdet kan indikere at TFA tilført med nedbør gir en «bakgrunnskonsentrasjon» på ca. 200 ng/l. I Skuterudbekken var midlere TFAverdi for 23 prøver på 1083 ng/l. Tallene kan indikere at bruk av CCF3-plantevernmidler kan forklare mer enn 80 % av årlig utvasking av TFA fra Skuterudfeltet, mens nedbørtilført TFA utgjør mindre enn 20 %. Kloakkslam kan være en ikke kvantifiserbar kilde til TFA i nedbørfeltet. Feltet er dominert av korndyrking på marin jord, og har 61 % jordbruksareal, 29 % skog og 10 % annet areal. Utvaskingen av TFA fra nedbørfeltet viste godt samsvar med TFA-ekvivalenter i anvendte CCF3-plantevernmidler, som har vist en årsvariasjon mellom 1,6 og 5,6 kg TFA per år, og et snitt på 3,8 kg. En del av tilført TFA vil fjernes med avling i form av korn og presset halm, eller annen avling. I tillegg til TFA ble det av og til påvist to andre ultrakorte PFAS-forbindelser; perfluorpropionsyre og trifluor metansulfonsyre, som antas å være metabolitter i samme nedbrytningsforløp.
Sammendrag
Lønnsomhet og risiko i hvetedyrking ble sammenlignet med annen korndyrking, med vekt på situasjonen i Innlandet. Analysene bygger på kornproduksjonsbruk i Driftsgranskingene 2020–2024 (gjennomsnittlig 106 bruk per år), koblet mot produksjonstilskuddsdata og kornleveringsstatistikk. Lønnsomhet ble målt som dekningsbidrag per daa, og risiko belyst gjennom variasjon mellom år, mellom bruk og mellom AK-soner, samt betydningen av kvalitetsutfall (mathvete vs. fôrhvete) og investering i tørke- og lagerkapasitet. Analysen hovedfunn er: (1) hvete ga i gjennomsnitt ikke høyere dekningsbidrag enn bygg, verken i Innlandet eller på landsbasis, men resultatvariasjonen var klart større i hvete. Særlig var risiko knyttet til å ikke oppnå matkvalitet sentral. Om matkvalitet ble oppnådd ga hvete noe høyere dekningsbidrag enn bygg, men om hveten ikke ble avregnet som mat ga det oftest lavere dekningsbidrag; (2) For bruk med egen tørke var dekningsbidraget per dekar for hvete på om lag 18–26 prosent høyere enn på bruk uten egen tørke, men brukene med tørke hadde vesentlig høyere nivå av anleggsmidler. På bakgrunn av analysen valgte en fokusgruppe ut tiltak for økt hvetedyrking. Disse omfattet arealtilskudd for hvete, pris for fôrhvete, ordninger for tørking og lagring, såkorn og sortsutvikling, og kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte. Kostnadseffektivitet ble beregnet for to av tiltakene, arealtilskudd for hvete og pris for fôrhvete. Hvilket av dem som er mest effektivitet avhenger av hva som ønskes oppnådd.
Forfattere
Nhat Strøm-AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nhat Strøm-AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Broadleaved tree species from Norwegian forests are a valuable raw material if this resource can be utilized effectively. Broadleaved tree species make for approximately one fourth of the total standing volume in Norway today. This paper provides detailed data on standing volume and annual volume increment of ash (Fraxinus excelsior), oak Quercus robur og Q. petrea), silver birch (Betula pendula), downy birch (Betula pubescens), aspen (Populus tremula), grey alder (Alnus incana), and black alder (Alnus glutinosa) in Norway, and give their distribution across the regions of Eastern Norway, Southern Norway, Western Norway, Trøndelag, and Northern Norway. Information on stand age, site quality, and diameter distribution will be provided.
Sammendrag
Birch has regained interest in Norwegian forestry within the last few years, partly to increase the share of broadleaves and tree-species diversity under climate change. However, timber yield and quality assortments from Norwegian birch stands remain largely unknown. We established temporary sample plots in planted and naturally regenerated birch stands on high-quality sites in Eastern Norway and carried out tree measurements to quantify stand-level production. In addition, the first 6 m of each standing tree were subjected to a detailed timber‑quality assessment and subsequently graded accordingly. Volume production in the investigated stands was frequently higher than values reported in birch yield tables from the 1970s and did not differ between planted and naturally regenerated stands. Volume production in the studied birch stands was similar to or higher than for Norway spruce on comparable high-quality sites up to a stand age of about 40 years. Despite the lack of quality-oriented management in most stands, nearly all produced sawlogs and many contained higher-quality assortments. Stand-level sawlog proportion increased with mean tree diameter. While planting and thinning showed no clear relationship with stand-level sawlog proportion, artificial pruning increased the share of higher-quality sawlogs. Overall, productive birch stands in Norway can deliver high yields and meaningful volumes of quality sawlogs.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Leder – SCAPE 2024 Pollination Ecology
Maria Rocío Pérez‐ Barrales, Anders Nielsen, Stefan Andersson
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal Krokene Beatrix Alsanius Jorunn Børve Daniel Flø Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan A. Stenberg Selamawit Tekle Iben M. Thomsen Sandra A. I. Wright May SæthreSammendrag
EPPO-listed plant pests were assessed and ranked according to the overall risk they pose to Norwegian plant health. Based on probability of entry, probability of establishment (including spread), and potential impact on plant health, pests were classified into five risk classes: very high, high, moderate, low, and very low risk. In this second progress report VKM has assessed 69 pests: 53 insects and mites, eight bacteria, four viruses, three fungi, and one chromista. No pests were assessed to pose very high or high risk. Six pests were assessed to pose moderate risk: Choristoneura fumiferana, Dendrolimus superans, Grapholita packardi, Potexvirus pepini, Tobamovirus fructirugosum, and Xylella fastidiosa. The remaining 63 pests were assessed to pose low risk (20 pests) or very low risk (43 pests) to Norwegian plant health.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag