Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med partnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. De forhøyede konsentrasjonene av nitrogen i avrenningen fra steinfyllinga i Nordlandsdalen viste avtakende verdier i 2024. I Rustanbekken var konsentrasjonene av nitrogen tilnærmet normalisert i 2024. Bunndyrene viste god eller svært god tilstand i alle bekkene. Tettheten av laks- og ørretunger i Isielva tilsvarte svært god tilstand. Samlet ble økologisk tilstand vurdert som god i Isielva, og moderat i Rustanbekken. I Damtjern- og Nordlandsbekken ble økologisk tilstand vurdert som moderat pga. fortsatt forhøyede konsentrasjoner av nitrogen.
Sammendrag
Statens vegvesen bygger vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. For status i anleggsarbeidene, se https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18vestkorridoren/lysaker-ramstadsletta/. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som blir berørt av anleggsarbeidet i forbindelse med byggeprosessen. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetselementer og vannkjemi, og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. Miljøovervåkingen i 2024 viser varierende tilstand for vannforekomstene. Tjernsmyr har bedre kjemisk tilstand i erstatningsdammen (TJE) enn i den originale dammen (TJE-G). Salamanderne har tatt i bruk erstatningsdammen. Stabekken og Gjønnes-/Nadderudbekken viser høye næringsstoffkonsentrasjoner, men ingen forskjell i tungmetallkonsentrasjoner. Øverlandselva har «Moderat» tilstand for næringsstoffer og «God» for tungmetaller. Biologiske undersøkelser indikerer ingen store endringer siden anleggsstart. Holtekilen viser få endringer i næringssalter, med forbedring i total fosfor. Tungmetallkonsentrasjoner er lik tidligere år, med høyeste verdier i mars 2024 på grunn av et uhell. Bløtbunnfauna ved HOL-M er i «Svært dårlig» tilstand, mens HOL-I er «Moderat». Stikkprøver fra renset anleggsvann og tunneldrivevann viste ingen overskridelser av grenseverdier. Resultatene fra Grendehustomta og mellomlageret viste lave verdier for flere tungmetaller, unntatt arsen, samt høye konsentrasjoner av nitrat og total nitrogen. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt (Bl4), der NIVA, på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord, utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Bryn Rune Halvorsen Peter Horvath Lasse Torben Keetz Ida Marielle Mienna Trond Simensen Olav Skarpaas Ingrid Vesterdal Tjessem Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Catharina Caspara VloonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martha Irene Grøseth Linda Karlsson Håvard Steinshamn Marianne Johansen Alemayehu Kidane Sagaye Egil PrestløkkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Svak samanheng mellom restriktiv gjæring og uRP=utnyttbart protein (unntatt ved låg TS). uRP var positivt korrelert med fordøyelegheit av organisk stoff (OMD) og RP-innhaldet. Svak samsvar mellom uRP og AAT20 (NorFor) men god samsvar mellom uRP og omsetteleg protein=MP (Luke, finske fôrevalueringssystemet)
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Runar Kjær David Kniha Andrea Gjestvang Marianne Liplass Svein Wara Victoria Gonzalez Paul Eric Aspholm Tommi Nyman Cornelya Klutsch Snorre HagenSammendrag
Denne studien undersøker effekten av tynningshogst på forekomsten av reinlav i Pasvikdalen, et område der både skogdrift og reindrift er viktige næringer. Resultatene viser at tynningshogst kan fremme en økning i lavforekomsten sammenlignet med ikke-tynnete kontrollområder, men det tar flere år før denne økningen blir signifikant. Lavforekomsten varierer imidlertid betydelig både innen og mellom lokaliteter, noe som sannsynligvis skyldes varierende miljøforhold og kort tidsramme for observasjoner. Studien understreker viktigheten av riktig håndtering av hogstavfall for å minimere negativ innvirkning på skogbunnen. Samling og komprimering av kvist i kjøretraséer fremskynder nedbrytning og reduserer langvarig påvirkning. Det anbefales også at fremtidige studier inkluderer både før- og etter-data for å kunne dokumentere lavens utvikling bedre, samt at langsiktige studier bør se på interaksjonen mellom tynningshogst, lavforekomst og reindrift over tid. Ekskludering av reinbeiting i visse områder kan gi et klarere bilde av effektene fra hogst alene. Samlet sett er tynningshogst en positiv faktor for lavforekomsten i denne studien, men videre forskning er nødvendig for å sikre at skogbruk og reindrift kan sameksistere bærekraftig.
Forfattere
Sonja G. Keel Alice Budai Lars Elsgaard Brieuc Hardy Florent Levavasseur Liang Zhi Claudio Mondini César Plaza Jens LeifeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag