Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På 1900-tallet, og spesielt etter 1945, var det omfattende skogreising i Nord-Norge. Gran (Picea abies) var det mest vanlige treslaget å plante, men det ble også plantet andre arter, deriblant sitkagran (Picea sitchensis) og lutzgran (Picea x lutzii). Det er begrenset med undersøkelser av trelast av gran fra Nord-Norge, men en undersøkelse på 1980-tallet viste at trelasten hadde relativt svake styrkeegenskaper. Studier fra andre områder i Norge har vist at styrke og stivhet til konstruksjonsvirke blir bedre når trærne har høyere alder, og i dette prosjektet har vi studert trelast fra eldre bestand av gran i nord. I tillegg er det gjennomført en begrenset undersøkelse av trelast av lutzgran. Trelast av norsk gran ble samlet inn fra fire steder i Troms, fire steder i Salten og fire steder på Helgeland, og visuelt styrkesortert etter NS-INSTA 142 før densitet, e-modul og bøyefasthet ble testet i henhold til NS-EN 408. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført på trelast av lutzgran samlet inn fra tre steder i Lofoten og Vesterålen. Resultatene viste at gran fra Nord-Norge har høyere gjennomsnittlig densitet, e-modul og bøyefasthet enn det som ble funnet av Nagoda i 1985, og forskjellene er størst i Troms og Salten. Dette skyldes trolig at trærne i denne undersøkelsen er eldre, med mindre andel ungdomsved og smalere årringer, noe som gir høyere densitet og bedre mekaniske egenskaper. Sammenlignet med Sør-Norge er likevel gjennomsnittsverdiene lavere, noe som kan forklares med lavere temperatursum og dermed lavere densitet i nord. E-modul og bøyefasthet er positivt korrelert med densitet. Størst andel trelast havnet i sorteringsklasse T2 (51,1 %), mens T1 og T3 utgjorde henholdsvis 25,1 % og 21,8 %. Dette skiller resultatene fra studien til Nagoda, hvor det var en større andel i beste sorteringsklasse. Sorteringsutfallet er i stor grad avhengig av valg av prøvemateriale, og det er usikkert hvor representative materialene er for områdene. Gran sortert til T1 oppfyller kravene til fasthetsklasse C18. T2 eller T2 og bedre oppfyller kravene til C24. T3 oppfyller kravene til e-modul og bøyefasthet til C30, men ikke alltid kravet til densitet. Lutzgran hadde lavere gjennomsnittlig densitet enn gran fra Troms og Salten, men tilsvarende e-modul og bøyefasthet. Dette tyder på at lutzgran kan oppnå samme mekaniske egenskaper som gran, selv med raskere tilvekst og lavere densitet. Sorteringsutfallet for lutzgran viste høyere andel T1, lavere andel T3, og omtrent lik andel T2 sammenlignet med gran. Likevel oppnås tilsvarende mekaniske egenskaper, og Lutzgran sortert etter NS-INSTA-142 ser ut til å oppfylle kravene til fasthetsklassene som gjelder for sitkagran. Resultatene viste at sorteringsklasse T1 oppfyller kravene til C18 og sorteringsklasse T2 eller T2 og bedre oppfyller kravene til C24. Uttaket av lutzgran er begrenset til tre bestand i Lofoten og Vesterålen, og det bør testes trelast fra flere steder for å få et mer representativt materiale.
Sammendrag
Dødsårsaker hos lam i fire tapsutsatte sauebesetninger i Sørfjella beiteområde i Verdal kommune er kartlagt. Av 403 lam instrumenterte med Telesporsendere med dødsvarslerfunksjon ble 17 lam tapt på utmarksbeite (4,2 %). Fire av disse ble dokumentert eller antatt drept av freda rovvilt (ett til gaupe, ett til jerv, ett til kongeørn, ett til freda rovvilt), tre døde av sjukdom og to omkom i ulykke. De resterende åtte lammene hadde ukjent dødsårsak, hvorav sju fikk status ukjent, usikker av Statens naturoppsyn. For disse kan ikke rovvilt utelukkes. Vi er ikke fornøyde med dokumentasjonsgraden for gjenfunnede kadavre. Beiteområdets beskaffenhet (vanskelig tilgjengelig) må ta hovedskylden for dette.
Forfattere
Gunhild Bødtker Claire Coutris Eva Marie-Louise Denison Barbara Alexandra Bukhvalova Åsa Frostegård Erik J. Joner Bjørn Tore Lunestad Kaare Magne Nielsen Pål Trosvik Siamak Pour Yazdankhah Elisabeth Henie MadslienSammendrag
There is an increasing global production and demand for biodegradable plastics. But there are still many uncertainties about how and to what extent these plastics degrade and their environmental impacts. To gain a better understanding of these aspects, the Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has conducted a self-initiated scoping review of existing scientific literature on biodegradable plastics and their environmental impacts. VKM has specifically focused on studies that are relevant to Norwegian and Nordic conditions. The first literature search (June 2024) revealed 2428 international research studies, including primary studies and systematic and non-systematic review articles. The primary studies were divided into three categories: materials, microbiology and ecotoxicology, based on the main focus of the studies. From each category, a quarter of the primary studies and non-systematic review articles were randomly selected for full text analysis. A total of 168 articles were included in the final mapping. A new literature search (October 2025), with a focus on Nordic research and particularly Norwegian conditions, revealed 178 articles, of which 19 were subject to further analysis. The most studied types of biodegradable plastics were polylactic acid (PLA), polyhydroxyalkanoate (PHA) and polybutylene adipate terephthalate (PBAT). Many of the studies focused on the degradation process of biodegradable mulch film used in agriculture, and how their use affects the environmental conditions in agricultural soils. Most studies reported incomplete degradation during the trial period, which underlines the concern for accumulation of plastic material with repeated use. Other studies simulated different pollution scenarios, such as lost fishing gear, an area that has received attention in recent Nordic studies. Ecotoxicological effects of biodegradable plastics were often only observed at concentrations far above those expected to occur in natural environments. There were indications that effects observed in soil and aquatic ecosystems could just as well be indirect, resulting from changes in physical and chemical properties of soil and water. In general, the effects of biodegradable plastics are comparable to those of conventional (micro)plastics in both terrestrial and aquatic ecosystems. However, there were studies that suggest that biodegradable plastics are more toxic than conventional plastics under specific conditions, such as after UV exposure, or for certain test organisms. Testing the ecotoxicity of commercial biodegradable plastics was complicated by the lack of transparency about their chemical composition. Only a minority of studies investigated the ecotoxicity of chemical substances leaching from plastic materials, and the results reported were inconsistent. There is a lack of studies that combined degradation studies with toxicological effects. This knowledge gap has also been pointed out in systematic review articles. The review revealed several weaknesses in the existing research, related to study design, analytical methods, definitions and terminology. Current research practice provides many individual studies that are difficult to compare. Thus, they provide limited insight into how degradation and environmental impact occur over time, and in different environments. The review points to the need for strengthened and standardized research, so that the knowledge base becomes more robust and a better understanding of the environmental impact of plastics over time and in different environments can be gained.
Sammendrag
Hvert år legges det mellom 1.600 og 2.200 dekar ferdigplen i Norge. Hvor mye matjord går tapt i produksjonen?
Sammendrag
Løkens overgang fra aktiv vekst til hvile er en avgjørende fase for å sikre god kvalitet ved høsting, redusert energibruk under tørking og optimal lagringsstabilitet gjennom vintermånedene.Tradisjonelt avsluttes veksten ved naturlig visning i felt, fulgt av rykking og bakketørking, men produksjonsutfordringer knyttet til klima, særlig fuktige høster, gjør alternative metoder som flamming og avtopping aktuelle.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This paper presents a comprehensive study on lightweight cement-bonded composites containing pulp sludge (PS). The objective of the study was to evaluate how the incorporation of perlite (a lightweight volcanic glass aggregate) and lime mud (a pulp mill residue) influences composites’ properties including mechanical strength, insulation and fire resistance. Up to 50% of the cement binder was replaced with PS (by mass), and small fractions of cement (5–15%) were replaced with perlite or lime mud. A suite of analytical techniques, material characterization and mechanical tests with digital image correlation (DIC) for strain analysis were employed. X-ray analysis showed that the aggregates influenced the composite properties to a considerable extent due to their particle sizes and ability to form hydrated gels with cement. Adding 5% of perlite or lime mud yields optimal strength without compromising weight reduction whereas higher aggregate content (15%) led to reduced strength. The DIC system provided insights into strain distribution during loading, confirming enhanced toughness from the fibrous PS. The composites were significantly lighter (732–749 kg/m3) and showed about 30% lower thermal conductivity (0.17 W/mK) than pure cement composites (0.25 W/mK). The normal incidence sound absorption of the composites was about 0.3 at mid-high frequencies due to their compact structure. The composites demonstrated potential for use as sustainable, lightweight construction materials with good acoustic and thermal insulation, as well as acceptable load-bearing capacity for non-structural applications based on EN 634-1/-2 requirements for cement-bonded particleboards.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag