Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Det kommer stadig plast i jord: Hvor kommer den fra og hva kan vi gjøre for å begrense problemet?
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Dairy farming significantly contributes to global greenhouse gas (GHG) emissions, particularly methane (CH4). This study evaluates the performance of Norwegian dairy farms and the socio-economic factors influencing emissions over 30 years (1991-2020). We assessed dairy farm performance by evaluating both efficiency and environmental impact, with a particular focus on reducing methane emissions. This is crucial for achieving sustainable and resource-efficient farming within a circular economy framework. Methane emissions were calculated using the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Tier 2 methodology, incorporating country-specific data on dairy cattle diet and production. Utilizing a comprehensive panel dataset of 692 dairy farms, we employed a parametric model to analyze the intricate input-output relationships within dairy production. Our findings reveal an average eco-efficiency score of 0.95, suggesting a promising potential for a 5% reduction in resource use and CH4 emissions without compromising production levels. Socio-economic factors, such as land tenure, farm experience, and government subsidies, were found to exert a positive influence on both farm performance and GHG emissions. Conversely, higher debt-to-asset ratios were associated with lower performance. Our research underscores the necessity for policies that support improvements at the farm level, such as facilitating knowledge transfer among farmers and increasing access to subsidies for environmentally friendly technologies. Future research should delve into other environmental impacts, including nitrogen emissions and biodiversity, to establish a more comprehensive framework for sustainable agricultural practices. By identifying opportunities for reducing GHG emissions while maintaining productivity, this study offers valuable insights for policymakers and industry stakeholders seeking to enhance the sustainability of the dairy sector in Norway and beyond.
Sammendrag
Presentasjon av status og utfordringer i gjennomføringen av EUs regelverk for LULUCF, EUDR, REDIII og CRCF
Sammendrag
Sammen med et ekspertpanel gir Torkild Jemterud deg svar på alt du ikke visste du ville vite: Hvorfor redde jorda når sola vil sluke oss? Har livet oppstått flere ganger? Hvordan påvirker insektdøden oss helt konkret? Hvordan lager spekkhoggere hatter av laks? I dagens panel paleontolog Lene Liebe Delsett, jordforsker Erik Joner og geolog Ingrid Anell
Sammendrag
Formålet var å komme fram til anbefalte skogbehandlinger for et tematisk område, dvs lavlandet (< 500 moh) på Østlandet, gjennom en prosess med diskusjon i en gruppe interessenter. Vi har i prosjektet begrenset studieområdet til Fritzøe Skoger med tanke på at anbefalingene skulle kunne anvendes på hele den nevnte landsdelen.
Forfattere
Marius Hauglin Ulrika Jansson Asplund Marie-Claude Jutras-Perreault Olav Skarpaas Victor Strimbu Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-Thygeson Julius Wold Hans Ole ØrkaSammendrag
Første versjon av tre nasjonale kartlag over naturskog, og metodikken for disse kartlagene er dokumentert i denne rapporten. Prosjektet har også vurdert hvordan NiN3.0-variablene fra skogdynamikkprosjektet kan utledes ved hjelp av heldekkende kart som allerede eksisterer eller som kan utvikles innen rimelig tid. Tilgjengelige datasett, som fjernmålingsdata, SR16 og feltdata fra Landsskogtakseringen ble brukt sammen med maskinlæringsmodeller for å lage følgende tre landsdekkende rasterkartlag: 1) Et binært naturskogkart som viser skog med predikert alder >84 år, 2) et kart med predikert sannsynlighet for naturskog, og 3) et kart som viser predikert grad av naturskogsnærhet. En evaluering av det binære naturskogkartet mot feltflatene i Landsskogtakseringen hadde en samlet nøyaktighet på 76 %. Validering av modellen for naturskogsannsynlighet viste en samlet nøyaktighet på 78 % Validering av modell for naturskogsnærhet ga samlet nøyaktighet på 54 %. Validering av modeller for prediksjon av naturskogsannsynlighet og naturskogsnærhet viser begge at disse gir best prediksjoner i grandominert skog. Prosjektet ble gjennomført med knappe tidsrammer, og de produserte kartene må betraktes som førsteversjoner. En anbefaling fra prosjektet var at metodikken og kartene bør utvikles videre, og en videreføring er allerede i gang. Rapportens referanse: Hauglin, M.,
Sammendrag
Ti blomsteenger a 5 m2 ble etablert i Bergen botaniske hage i mai 2023 som en del av kurset ‘Etablering av blomstereng’. Engene ble sådd i svart jord etter innblanding av ulike typer anleggsjord (20 l/m2) i den sted-egne, siltige lettleira. Frøblandinga var ‘NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet’ som i 2023 inneholdt 14 blomstrende urter og 5 arter av gras/frytle/starr. På halvparten av rutene ble blomsterengfrøet blanda med NIBIOs naturgrasblanding for Vestlandet (lokal rødsvingel/engkvein) i forholdet 1:3. I 2025 ble engene fulgt opp med botaniske analyser fire ganger i løpet av sommeren. Av artene i blomsterengblandinga var det best etablering av smalkjempe og kystgriseøre som begge ble funnet i alle enger med gjennomsnittlige dekningsprosenter på henholdvis 16 og 10 %. Også kvitkløver, kamgras, gulaks og engfrytle var godt etablert i de fleste engene, men vi hadde gjerne sett større forekomst/ bedre dekning av rød jonsokblom, blåkoll, aurikkelsveve, firkantperikum, prestekrage, ryllik, blåknapp og hjertegras. Med unntak for kvitkløver bør vektprosenten av disse artene i frøblandinga økes på bekostning av smalkjempe. Fem av artene i frøbland-inga; kystmaure, hårsveve, harestarr, gullris og blåklokke, ble ikke funnet i noen av engene, og årsaker til dette diskuteres i rapporten. Enger sådd med rødsvingel/engkvein i tillegg til blomsterengblanding var mer grasdominert det første året etter såing. I 2025 jevnet dette seg ut, men vi konkluderer med at det ikke er nødvendig å tilsette ekstra grasfrø siden NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet allerde inneholder gulaks, kamgras, hjertegras, engfrytle og/eller harestrarr. Spontan etablering fra frøbanken i jorda og ved innvandring fra omgivelsene utgjorde et viktig supplement til de sådde artene, men det er nødvendig å vurdere hvilke av de stedegne artene som kan utkonkurrere de sådde artene og om de er ønskelige i blomsterenga. I blomsterengene i Bergen var det spesielt mye av de spontant etablerte artene krypsoleie, englodnegras, engsyre, engminneblom, marikåpe, engsoleie, rødkløver og engkarse. Kvitkløver og gulflatbelg ble faviorisert av den næringsrike anleggsjorda fra Lindum eller NorStone, men artsmangfoldet ble større etter innblanding av rein sand eller den mer næringsfattige anleggsjorda fra Drøbakveien.
Forfattere
Maria Oldeman LundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Paneldebatt mellom Erik Joner og Jonas Nøland, etterfulgt av politikerdebatt mellom Jonas Ali Ghanizadeh (MDG), Jonas Ek (KrF) og Rakel Trondal (SV)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag