Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
NIBIO lager årlig en oversikt over maskinelt høstbart og totalt jordbruksareal som kan være ute av drift. I denne rapporten sammenfatter vi data og analyser for perioden 2018 til og med 2024. This report compares mapped agricultural land with the agricultural area listed in applications for agricultural production subsidies between 2018-2024. The study shows that 13 percent of Norway’s agricultural land was apparently not being used for agriculture. The report discusses trends and reasons behind an apparent high level of farmland abandonment.
Forfattere
Volkmar Timmermann Henrik Antzée-Hyllseth Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Paal Krokene Christian Kuehne Torstein Kvamme Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Ole Jakob Bae Næss Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Arvid Svensson Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer: 1. Landsrepresentativ skogovervåking; 2. Intensiv skogovervåking; 3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder; 4. Overvåking av fremmede trelevende insekter; 5. Almesyken sprer seg til nye områder; 6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke; 7. Andre spesielle skogskader i 2024.
Forfattere
Katharina Hobrak Randi Berland Frøseth Pia Borg Alice Budai Christophe Moni Berit Storbråten Evan Hart Daniel RasseSammendrag
Norge rapporterer hvert år et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Metodene i klimagassregnskapet er under kontinuerlig vurdering for mulige forbedringer basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag eller tilgang på bedre statistikker/datagrunnlag. Denne rapporten er et resultat av et oppdrag fra Miljødirektoratet om å se nærmere på mulighetene for å utvikle metodikk for beregning av karbonlagring i mineraljord fra tilførsel av biokull på dyrka mark og dyrking av fangvekster (arealbrukssektoren), samt utslipp av lystgass (N2O) ved bruk av fangvekster på dyrka mark (jordbrukssektoren), basert på dagens kunnskap og statistikk. For å kunne rapportere disse tiltakene, kreves det utvikling av metodikk på Tier 2- eller Tier 3-nivå, samt tilgang på aktivitetsdata med årlig statistikk også tilbake til 1990 for fangvekster og til oppstart av aktivitet for biokull. Biokull krever informasjon om mengden som tilføres til jordbruksjord, karboninnhold og H/Corg-forhold. I rapporten beskrives en mulig metodikk som bygger på IPCCs retningslinjer, med justeringer for en Tier 2. Fangvekster krever statistikk over areal med fangvekster, fortrinnsvis på regionalt nivå, og i rapporten er det beskrevet en mulig metodikk som bygger på resultater fra forskningsprosjektet CAPTURE. Statistikk over bruk av fangvekster og biokull er tilgjengelig via regionale miljø-tilskudd (RMP), men siden ikke alle fylker gir tilskudd er det ikke en komplett statistikk. Det er også mangelfullt datagrunnlag tilbake i tid. Det påpekes at fangvekster kan gi økte direkte utslipp av N2O, men også redusere indirekte utslipp av N2O gjennom redusert nitratavrenning.
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Røyktest er en metode som brukes til å undersøke og visualisere luftstrøm og ventilasjonsforhold i ulike typer lagre. Ved å bruke en røykmaskin kan man simulere hvordan gasser eller luft beveger seg gjennom lageret under ulike ventilasjonsinnstillinger. Dette gir verdifull innsikt i hvordan ventilasjonssystemet fordeler luft og eventuelle behandlingsmidler i lageret, og hjelper til med å identifisere områder med dårlig sirkulasjon, såkalte «dødsoner». En røyktest gjør det mulig å observere effekten av kassestabling, vifteplassering, tetting av luker og dører, samt andre faktorer som påvirker luftfordelingen. Målet med testen er å sikre at hele lageret får en jevn og effektiv luftgjennomstrømning og opprettholde lagringskvaliteten. Med tanke på spiredvalebehandling er jevn fordeling av middel på lager viktig for å redusere risikoen for spiring og groing i potetene.
Forfattere
Linda Aune-Lundberg Margrete Steinnes Keshav Prasad Paudel Ellen Arneberg Maria Oldeman Lund Adina Moraru Sigbjørn Valde FossSammendrag
Nasjonalt grunnkart for arealanalyse er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. Disse er supplert med en økosystemklassifikasjon. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
NIBIO har evaluert regionale miljøtilskudd i jordbruket, og der det har vært prioritert å se på miljøeffektene av ordningen og forvaltningsmodellen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å redusere forurensningen og ivareta viktige miljøverdier i jordbruket. Gjennomgangen viser at ordningen har god måloppnåelse, og de regionale prosessene og forvaltningen fungerer godt. Det pekes samtidig på en del tiltak som kan øke måloppnåelsen, redusere kompleksiteten og forbedre samhandlingen ytterligere.
Sammendrag
Background: Campylobacter is an important water- and food-borne pathogen with notable genetic similarity among strains isolated from humans, animals, and environmental sources. This systematic review and meta- analysis synthesized available evidence on the prevalence, antimicrobial resistance, and associated risk factors of Campylobacter in humans, animals, and the environment in Ethiopia. Methods: Articles published from 1997 to 2024 were systematically searched and retrieved from PubMed, Science Direct, Web of Science, and Google Scholar. The review was conducted in accordance with the PRISMA guidelines, and data from eligible articles were extracted using a standardized data extraction template. Heterogeneity was evaluated using Cochran’s Q statistic, the I² statistic, and Egger’s test for small-study effects. Data extraction and analysis were conducted using Microsoft Excel and Stata 14. Results: Of the 11,573 samples analyzed across 26 studies, 3204 were positive for Campylobacter, yielding a pooled prevalence of 19.9 %. The highest prevalence was observed in environmental samples (33.4 %), followed by humans (31.4 %) and animals (24 %). Regionally, Oromia showed the highest prevalence (30.4 %), while Addis Ababa and Tigray reported the lowest (11.0 %). Cephalothin and ampicillin exhibited the highest antimicrobial resistance (100 %), whereas gentamicin showed the lowest (7.1 %). Campylobacter jejuni and Campylobacter coli were the most frequently identified species and demonstrated the highest resistance levels. Major risk factors for campylobacteriosis included frequent animal contact, consumption of undercooked or contaminated food and water, and low parental education levels among affected children. Conclusion: This study highlights the distribution and increasing prevalence of Campylobacter and associated antimicrobial resistance within a One Health framework. Future research should encompass wider geographic coverage and include diverse sources such as poultry, companion animals, vegetables, and wastewater to generate more comprehensive epidemiological data. Such efforts will help address existing knowledge gaps and support the development of targeted interventions to reduce foodborne infections and mitigate antimicrobial resistance.
Sammendrag
Hovedmålet i MiReKo var å evaluere bionedbrytbare plastposers oppførsel i biogass- og komposteringsprosesser, med spesielt fokus på å kartlegge eventuelle rester av mikroplast i sluttproduktet. Seks ulike posetyper fra tre leverandører ble evaluert i prosjektet. Alle poser var sertifisert som komposterbare etter EU 13432:2000, noe som betyr at over 90% av posenes materiale skal være borte (omdannet til CO2, vann og ny mikrobiell biomasse) etter 6 måneder under industrielle komposteringsforhold ved 60°C. Fem av seks poser var i tillegg sertifisert som hjemmekomposterbare, noe som innebærer at de skal være borte etter ett år under hjemmekomposteringsforhold ved 20-30°C. Med tanke på sertifisering og prosjektets tidsramme ble innsats rettet mot biogassprosesser, med testing ved det største biogasslaboratoriet i Norge, Biogasslaboratoriet i Ås, utført av NIBIO. Produksjon av mikroplast og vekttapet i løpet av termisk hydrolyse (20 min ved 4 bar og 152°C) og anaerob nedbrytning (18 dager under mesofile forhold) ble dokumentert.
Sammendrag
Det er en stadig økende interesse for norsk produsert planteprotein til både mat og fôr. Erter og åkerbønner har et høyt proteininnhold og er gode vekster å inkludere i et vekstskifte med korn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag