Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

Genbanken for verpehøns ble i sin tid etablert av Norsk Fjørfeavlslag for å sikre de aktive avlslinjene i tilfelle noe gikk galt på fjørfeavlslagets teststasjon. Fjørfeavlslaget var tidlig ute med også å sikre genmateriale som var på vei ut av det kommersielle avlsarbeidet, slik som jærhøna. Jærhøna ble utviklet som rase fra den norske landhøna tidlig på 1900-tallet og har stått på genbanken siden denne ble etablert i 1973. I 1974 ble genbanken flyttet til Hvam vgs i Nes i Akershus hvor den har vært siden.

Til dokument

Sammendrag

The Expert Group for Technical Advice on Organic Production (EGTOP) was requested to advise on the use of several substances with plant protection or fertilising effects in organic production. The Group discussed whether the use of these substances and methods is in line with the objectives and principles of organic production, and whether they should be included in Regulation (EU) 2021/1165.

Til dokument

Sammendrag

The Expert Group for Technical Advice on Organic Production (EGTOP) was requested to advise on the use of several substances in organic production. The Group discussed whether the use of these substances is in line with the objectives and principles of organic production and whether they should therefore be included in Annex V of Commission Implementing Regulation (EU) 2021/1165.

Sammendrag

Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter for sau og samtidig en stor og uutnytta beitekapasitet. Paradoksalt nok er nedlegging av gårdsbruk og færre beitedyr den største flaskehalsen for økt bruk av utmarka i nord. I dialog med aktive beitebrukere i Nordland, Troms og Finnmark, har vi kartlagt årsaker til og virkninger av redusert beitebruk i Nord-Norge og foreslått hvordan en bærekraftig beitedrift kan opprettholdes og styrkes. Muligheter og begrensninger kartlagt i denne utredningen vil kunne gi et bedre grunnlag for kommunal planlegging og en politikkutforming for økt bruk av utmarka, og gjennom dette sikre det arktiske landbruket som en ryggrad i beredskap og bosetning i nord.

Sammendrag

Gjennom fokusgrupper med aktive sauebønder er flaskehalser for økt bruk av utmarksbeite i nord kartlagt. Mulige tiltak og virkemidler er foreslått, og utmarksbasert beitebruk er diskutert i en større sammenheng, sett i lys av bl.a. bærekraftig matproduksjon og matberedskap.