Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og blei i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud re-registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Løkkene i Håvet i Kongsberg kommune i juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det blei under befaringene sommeren 2015 re-registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet og en verdifull naturbeitelokalitet. Det blei i samarbeid med grunneiere Kongsberg kommune utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2016.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2015 vegetasjonskartlegging av eit område på 94 km² i Vågå kommune i Oppland fylke. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 – VK50. Kartlagt areal ligg i lågfjell, fjellbjørkebeltet og ned i barskogsona. Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt gjeve nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartleggingsområdet.
Forfattere
Wenche Dramstad Vibeke Stærkebye Nørstebø Svein Olav Krøgli Misganu Debella-Gilo Gerardo A Pérez-ValdésSammendrag
Aim: Identify where bioeconomic development would best be located to maximise both local resources and the reusable waste from potentially collaborating sectors. We seek to answer the questions like Where are the best locations for bioeconomic clusters and how should this be assessed? What are the tradeoffs, how can they be mapped and described, and are there any general major obstacles? What are the conditions that would aid in developing a smart bioeconomy and what are the spatial implications of different developments?
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Haganejordet på Jomfrulandi Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi B-viktig, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i september 2016.
Sammendrag
Due to more restrictive toxicological requirements and increased ecological awareness of consumers, wood preservatives containing harmful biocides are no longer desired on the market. Therefore, research on new environmentally friendly formulations is of great importance. One of the possible solutions is to develop new preservatives based on natural substances, which are harmless to humans, animals and the environment, while biologically active. The aim of the study was to develop new biocide-free preservative systems which increase wood resistance to wood-decaying fungi. The following silanes: [3-(2-Aminoethylamino)propyl]trimethoxysilane (AATMOS), (Aminopropyl)triethoxysilane (APTEOS), and (Aminopropyl)trimethoxysilane (APTMOS); caffeine, natural oils and potassium carbonate were chosen as components of new protective formulations, which were planned to be an alternative for traditionally used biocides. Samples of three different wood species (pine, spruce, and poplar) were treated with the new preservative systems and exposed to the brown-rot fungus Coniophora puteana and the white-rot fungus Coriolus versicolor according to EN-113 and EN-839 standards. The obtained results show that wood treated with the water-based formulation consisting of silanes and caffeine (2% caffeine + 5% AATMOS, 2% caffeine + 5% APTEOS) demonstrated the highest resistance to the test fungi. Wood mass loss after exposure to the decay fungi was 1%. All wood species treated with this formulation achieved index 1 (“very resistant”) within durability class acc. to the EN350 standard.
Forfattere
Göran Ståhl Svetlana Saarela Sebastian Schnell Sören Holm Johannes Breidenbach Sean P. Healey Paul L. Patterson Steen Magnussen Erik Næsset Ronald E. McRoberts Timothy G. GregoireSammendrag
This paper focuses on the use of models for increasing the precision of estimators in large-area forest surveys. It is motivated by the increasing availability of remotely sensed data, which facilitates the development of models predicting the variables of interest in forest surveys. We present, review and compare three different estimation frameworks where models play a core role: model-assisted, model-based, and hybrid estimation. The first two are well known, whereas the third has only recently been introduced in forest surveys. Hybrid inference mixes design-based and model-based inference, since it relies on a probability sample of auxiliary data and a model predicting the target variable from the auxiliary data..We review studies on large-area forest surveys based on model-assisted, model-based, and hybrid estimation, and discuss advantages and disadvantages of the approaches. We conclude that no general recommendations can be made about whether model-assisted, model-based, or hybrid estimation should be preferred. The choice depends on the objective of the survey and the possibilities to acquire appropriate field and remotely sensed data. We also conclude that modelling approaches can only be successfully applied for estimating target variables such as growing stock volume or biomass, which are adequately related to commonly available remotely sensed data, and thus purely field based surveys remain important for several important forest parameters.
Sammendrag
Dette er den fjerde rapporten i rekken med opplysninger om eiendomsteiger over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret. Her gjør vi rede for registrerte kulturminner på eiendomsteigene i utvalget og viser at mange av kulturminnene forekommer på eiendomsteiger uten opplysninger om hjemmelshaver og eiendomsgrenser. Dette utgjør et vesentlig hinder for vern av kulturminnene, samt forvaltning og utvikling av eiendomsteigene i tiden fremover.
Forfattere
Ari HietalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I artskart var det per 1. november 2015 registrert 1 092 eksisterende lokaliteter og 205 lokaliteter som ble vurdert som tapt for storsalamander Triturus cristatus. Av de 1 092 eksisterende lokali-tetene, var 58 prosent skogslokaliteter og 42 prosent kulturlandskapslokaliteter. Antallet observasjoner av storsalamander ble doblet i perioden 2005-2009 ift. foregående fem-årsperiode og ytterliggere tredoblet i den neste femårsperioden fra 2010 til 2014. Antall nye funn av storsalamander i hele denne perioden har vært stabilt rundt 50 ynglelokaliteter per år. Årsaken til den økte observasjonsinnsatsen er både en økt kartleggingsvirksomhet og opprettelsen av tjenesten «Artsobservasjoner» hos Artsdatabanken. 3Q, som er et representativt utvalg av kulturlandskapsarealer i Norge, hadde for perioden 1999-2004 et årlig tap av potensielle ynglelokaliteter for storsalamander på 0,7 prosent per år. To casestudier i kulturlandskapet i henholdsvis Østfold (1986) og Romerike i Akershus (1989) hadde et tap av potensielle ynglelokaliteter på 0,6 og 0,9 prosent per år. Et casestudie i Lier i Buskerud viser at tidsskalaen som tap av ynglelokaliteter vurderes på i kulturlandskapet er viktig. For perioden 1960 til 2012 var det et netto tap på 0,2 prosent per år (tapte lokaliteter minus tilveksten av nye lokaliteter). For siste del av denne perioden, dvs. fra 1980 til 2012, var nettota-pet på hele 1,2 prosent per år. Tall for tapet av potensielle yngleokaliteter i skog- og myrområdene er svært mangelfullt, og kun casestudiet i Lier har tall for tap av lokaliteter pga. grøfting. Her er det påvist at 33 lokaliteter er borte pga. grøfting. I tillegg kommer tap av lokaliteter pga. forsuring og fiskeutsettinger. Tapte forekomster av storsalamander i Artskart ble for perioden 1960 til 2005 beregnet til 0,4 prosent per år for skogslokalitetene og 0,6 prosent for kulturlandskapslokalitetene. Dette er un-derestimert pga. måten vedlikehold av databasen skjer på. Tilsvarende tap av storsalamander-lokaliteter for casestudiene i kulturlandskapet i Østfold og Romerike er på henholdsvis 0,6 pro-sent og 0,8 prosent per år. Casestudiet i Lier har et netto tap av storsalamanderlokaliteter for perioden 1990-2015 på 0,6 prosent per år. Tallene for antall registrerte lokaliteter med storsalamander i Artskart og erfaringene fra kartleg-ging og overvåking av storsalamander de siste 10 år, tilsier at vi kan ha opptil 2 000 storsala-manderlokaliteter i Norge i dag. Lovendringer og den økte innsatsen for å forvalte storsalaman-deren har imidlertid ikke stoppet den negative trenden med tap av ynglelokaliteter. Årlig tap ligger trolig fortsatt på i størrelsesorden 0,6 til 0,8 prosent både for skogs- og kulturlandskapslokalite-tene. Årsaken til dette er gjengroing av kulturlandskapet og tidligere grøftede myrer, fortsatt fis-keutsettinger og endret arealbruk. Hvis tap av storsalamanderlokaliteter fortsetter i samme takt som nå, vil minst 2/3 av alle lokalitetene være borte i et hundreårsperspektiv. Triturus cristatus, Norge, tap av habitat, kartlegging, forekomst, dammer og tjern, nasjonal database, Norway, ponds, monitoring, loss of habitat, national database
Sammendrag
Rapporten oppsummerer resultater fra arbeidet med tilstandsvurdering av nasjonalt verdifulle kulturlandskap, gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet i 2016. Det er gjennomført tilstandsvurderinger og gitt forslag til grensejusteringer for fire nasjonalt viktige kulturlandskap i Telemark og Buskerud. I prosjektet har det vært et tett samarbeid med involverte fylker, kommuner og grunneiere.