Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

European fruit research institute network (EUFRIN) has started coordinated apple and pear rootstock trials across the Europe in 2017. First pear rootstock trial was established in 2019 where quince rootstocks from NIAB (UK) breeding program ‘QR196-9’ and ‘QR530-11’ were compared with rootstocks ‘Adams’ and ‘Sydo’. Investigations were conducted with pear cultivar ‘Conference’ in Spain, Romania, Poland and Norway during 2019-2023. In all sites the most vigorous pear trees grew on ‘QR196-9’ rootstock. On the average of four trial sites, the weakest growth was recorded on ‘QR530-11’, except the Spanish site. Pear trees on rootstock ‘Adams’ produced the highest cumulative yields. Cumulative yields on other rootstocks were significantly lower by 16-23% without significant differences between them. However, site geographical position, climate and soil properties had a significant effect on rootstock performance. Similar to trees on ‘Adams’ high pear yield in Spain was harvested from trees on ‘QR196-9’; on ‘QR530-11’ rootstock in Poland, but ‘Sydo’ and ‘QR530-11’ rootstocks gave the highest yield in Romania. On the average of all sites, the least cumulative fertility index was recorded on ‘QR196-9’. Significant rootstock site interactions were revealed: rootstock ‘Adams’ had the highest cumulative fertility index in Spain and Norway, while rootstock ‘QR530-11’ in Poland and Romania.

Sammendrag

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2024. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2024 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2024: 64 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 5 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 6 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til henholdsvis 2,9 kilotonn SS og 5,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,3 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,4 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den laveste som var registrert i perioden 2014-2024, og følgelig var nivå på jord- og fosfortap også det laveste som var beregnet i samme periode.

Sammendrag

I Hurdalsplattformen skriver Regjeringen at de ønsker å: «Etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren». De ønsker å utvikle en plan som viser hvordan det kan skje «uten at det svekker naturens opptak og lagring av CO2, samt hvor bruken av knappe bioressurser skal prioriteres for å sikre effektive utslippskutt.». Samtidig viser Grønn bok publisert i oktober 2023 at Norge er helt avhengige av biodrivstoff for å nå klimamålene. Vi ser på mulighetsrommet for en slik satsning basert på norsk råstoff, rammer i norsk og europeisk lov og regelverk for en slik satsning, og basert på dette analyserer vi hvilken rolle norskprodusert biodrivstoff kan spille i oppnåelsen av norske klimamål i 2030 under EUs klimarammeverk.

Sammendrag

Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.

Sammendrag

Based on data from 58 stands located in three different regions within Norway, this study presents new models for quantifying growth characteristics of young, planted trees of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst), a species that forms the backbone of the Norwegian forestry sector. The study focused on well-established, sufficiently stocked plantations to capture their inherent growth patterns. The presented models predict total tree height and the number of years required to reach a diameter at breast height of 5 cm for dominant and average-sized individuals, using common tree- and stand-level metrics. The study’s findings indicate enhanced growth of young spruce stands compared to growth dynamics observed in the 1960–1970s, likely due to improved growing conditions. The models presented here are an improvement over existing similar models and can be used in future forest growth and yield simulations. The study also aimed to provide a means to predict diameter distributions of young spruce plantations. While the results suggested significant differences between observed and predicted distributions, this still represents progress as there are currently no tools to estimate diameter distributions of young spruce plantations in Norway. Further research is recommended to corroborate the findings across a larger number of sites and to consider larger sample plots for potentially more accurate diameter distribution predictions.